fesk i mannsdominert jobb....

[Anonym bruker]

Hei,

Vi har vel egentlig bestemt oss for å begynne å prøve....

 

Jeg gruer meg litt i fht dette med jobb. Jobber på en plass med 20 gutter/menn, der jeg er eneste jente. Jeg veit sjefen så lenge firma har eksistert har skygget banen for jenter (en av gutta som ble først ansatt i firma fortalte det). Jeg trives godt i jobben og blir behandlet ok av alle, så ikke noe problem der. Men gruer meg til å ev. fortelle at jeg er gravid under 6 mnd etter at jeg ble ansatt. Vurderer å dele permisjon med far, men det vil jo likevel bli en stor belasning. Hvordan kan jeg bare "ignorere" dette?

 

Men helt ærlig skjønner jeg sjefen godt i fht dette med å ansette kvinner. Vi har ca 3mnd innkjøring for å fungere tilfredstillende i jobben, kanskje så mye som et 1 år for å fungere optimalt, ergo er det vanskelig å leie inn en vikar. Hvis man da har en kvinne som hangler seg gjennom svangerskap og har barselpermisjon, taper jo firma mye penger på dette.... Jeg veit jeg ikke bør tenke slik, men det er vanskelig å la være :-(

[Anonym bruker]

Da er vi to!! Jeg er også redd for hva de kommer til å si på jobben. Ene damen vi har her er en koselig dame som vi visste kom til å få seg en liten med tid og stunder, men jeg er liksom en av gutta. Spøker og tuller om alt mulig. Synes nesten dette er et nederlag sånn karrieremessig

[Anonym bruker]

>Synes nesten dette er et nederlag sånn karrieremessig

 

-Det er akuratt de tankene jeg har og! Tror ingen vil være ekle på noen måte. Men karrieremessig er det ikke noe lurt, selvom jeg tenker å dele mye av permisjonstiden med far....

 

hovedinnlegger.

[mamma fra sandnes]

Hei.Trur du kan slappa heilt av.Eg jobbe i betong bedrift,var eneste jenta lenge har jobbet her i 9 år snart..Og meg ansatte de som en prøve for å se hvordan mannfolka tok det..Sjefen var voldsomt skeptisk med tanke på kvinner i dette yrke..Men gjett hvem som var mest stolt og dullet mest med meg når eg blei gravide..Jo nemelig sjefen..Fikk nesten ikke lov til å gjøre noen ting.Skulle bare gå og kose meg og ikke slite meg ut..Fikk høre flere ganger før jeg var gravid at jeg ikke måtte finne på å få små,for da mistet de arbeidskraft og måtte lære opp en ny i min stilling.

Men når jeg annonserte at jeg var på vei var det stor jubel til min forbauselse.Så jeg hadde kjørt på og tatt det som kommer..Var borte fra jobben hele permisjonen og fikk et halvt år ekstra uten proplem.

[Anonym bruker]

 

På den ene siden har vi som kvinner rett til å ta ut permisjon, til å få betalt lønnen vår, til å beholde stillingen vi har i bedriften når vi kommer tilbake.

 

På den annen siden synes jeg en bør være litt obs på hva det medfører for bedriften når en får barn og går ut i permisjon. Som du sier, det tar tid å trene opp en ny person til å ta over for en. Denne personen vil i mange tilfeller ikke kunne gjøre jobben like bra som en selv før en viss tid er gått. Jeg synes derfor en bør forsøke å planlegge (hvis mulig) slik at en jobber en tid i et firma før en begynner å planlegge familieøkning. Hvertfall et år, helst mer.

 

Det høres kanskje litt strengt ut, men jeg jobber selv i et mannsdominert firma og har nettopp fortalt at jeg venter en liten. Jeg fortalte samtidig at jeg ønsket å benytte gradert uttak av permisjon. Dette ble meget godt mottatt, sjefen likte at jeg ønsket å holde kontakten med jobben og være med å jobbe med de langsiktige planene og beslutningene. Men samtidig fortalte min sjef om hvordan han noen ganger hadde "satset" på jenter som raskt gikk ut i permisjon og da de returnerte ikke lenger var så interessert i å jobbe, men fortsatte halvhjertet i jobben. Han følte seg "sviktet" av dette.

 

Vi har et privilegium i Norge med de gode ordningene vi har, og vi bør sørge for å ikke misbruke dette.