Jeg trenger hjelp av dere jenter....

[daydreamer]

Jeg tok tok en el-test i går kveld, neg og en i dag tidlig som da var positiv...men det jeg er usikker på er når det er best å ha sex. Bør man vente til i morgen eller er sjansen størst for å bli gravid i kveld....? Skikkelig frustrerende dette her... har prøvd en stund, (ikke brukt prevensjon på 3-4 år) men pga uregelmessig syklus har jeg kjøpt el tester for å være sikker på når el kommer. Men foreløpig har det ikke klaffet. :-(

[*Vi blir 5*]

Når du har fått helt positiv el-test syntes jeg du bare skal hoppe i sengs...det gjorde jeg,da ble jeg gravid =) men tror det er mange meninger om akkurat det,men jeg syns du bare skal kjøre på de neste 2 dagene nå.Lykke til!

[Lille Trille*]

Enig med "Vi vil bli 4". Stå på og lykke til!

[daydreamer]

Ja, da er man ihvertfall helgardert! :-) For et følelsesmessig kaos dette er, selv om jeg sier til meg selv at det kommer til å klaffe en dag, er det tungt og sårt å være prøvere, spes når det popper ut babyer absolutt overalt. Vi har bare siden jul vært med på at 3 vennepar har fått barn... en av dem fikk nr 3. Og jeg merker at det desverre blir vanskeligere og vanskeligere å ta del i deres gleder, selv om jeg selvsagt ALDRI sier eller viser det utad. Men vet at det er flere som har det sånn.... ja ja, det var litt frustrasjon som måtte ut også :-)

 

[Lille Trille*]

Nei, det er ikke alltid så lett å glede seg på andres vegne. Tror man bare må tenke at snart, snart blir det min tur! (Og hvis du synes det blir for vanskelig å ta del i dine venners glede, så går det jo an å fortelle hvordan du har det. Det må jo ikke være helt hemmelig at dere prøver, men ikke har fått det til. Det kan hende ting blir lettere hvis noen veit hvordan du har det.) I alle fall; stå på nå i disse el-tider, håper du klarer å sende tanta på en god og lang ferie! Lykke til!

[daydreamer]

Helg enig med deg "håper fortsatt" at det kanskje blir noe lettere om man prater med noen om det. Og det har jeg faktisk gjort, spes med hun som fikk nummer 3... men problemet er at det er min samboer som så absolutt ikke vil at noen skal vite at vi prøver, han mener det er en stor privatsak og at det bare kan bli et værre stort case om mange vet osv... forsåvidt enig i det, men et sted el med noen har jeg vært nødt til å lufte tankene for å ikke brenne opp innvendig. Så 2-3 veninner vet, men føler nesten jeg går bak min samboers rygg da jeg ikke har fortalt han dette... hvordan er det med dere andre? Prater dere åpent med familie og venner eller hva sier dere? For oss har det vært uaktuelt å prate med familie, da det hadde tatt helt av... alle venter og maser så raskt vi viser oss... SUKK! :-)

[Gjest]

Da vi ventet han som er snart 4 år nå, hadde vi et vennepar som sleit med å bli gravide. De hadde forsøkt LEEEENGE, og veldig mange i vår krets fikk barn omtrent samtidig den gangen.

 

Jeg snakket med henne om det, og hun sa det som det var, at hun ikke klarte å komme på besøk rett etter at han var født, og at hun sikkert virket en smule uengasjert. For meg var det en helt naturlig reaksjon, og det ble lettere for meg å være "mindre gravid" når vi var sammen. Dvs vi snakket ikke babyting, gjorde ting vi gjorde før jeg ble gravid osv.

 

Jeg satt pris på hennes ærlighet, for jeg tror jeg hadde blitt litt lei meg dersom hun hadde vært helt fraværende og ikke forklart meg hvorfor. Men ettersom jeg fikk vite om situasjonen hennes, var vi, og er, verdens beste venner. Og jeg må legge til at hun fikk nr to nå i mars! Så hun fikk to tette etter å ha slitt i flere år med å få nr 1....

[Lille Trille*]

Skjønner godt hva du mener. Vi har heller ikke sagt at vi prøver på nummer to til noen. (vel, jeg har sagt det til ei venninne). Men egentlig tenker jeg at det ville blitt mindre mas fra familie hvis de visste at vi prøvde. Kanskje mindre masing og mer granskende blikk... Eller noe sånt. Nei det er ikke så lett. Nå har ikke vi prøvd sååå lenge, men lenge nok. Synes jeg. Det letteste ville jo bare ha vært å bli gravid. Nå!