Nervøøøs...

[Anonym bruker]

Min sønn skal til mormoren sin om et par uker, og han er 9 måneder gammel.. Han skal være der i fem dager, og jeg har gledet meg veldig, da mamma spurte meg om dette for mange måneder siden.. Jeg tenkte, at da er han jo så stor, at det blir ikke noe problem.. Mamma har tatt seg ferie, og kjøpt inn alt mulig til han kommer, ny vogn, og gleder seg skikkelig.. Og jeg gleder meg skikkelig til å få litt søvn, og å få være bare kjæreste med samboeren min.. Men jeg gruer meg så fruktelig nå plutselig..

Ikke at det er sånn kjempe fælt å dra, for jeg vet jo at jeg får han igjen, og at mamma er veldig veldig flink med han, og passer på alt mulig..

 

Men så er det de andre som bor der.. Jeg er så livredd for at de skal miste han, legge han på sofaen for så å snu seg vekk i et par sekunder så han ruller rundt, at de ikke skal fjerne farlige ting han kan rive ned eller spise og sette i halsen..

Jeg har sagt det til mamma, og hun lover å ta seg en prat med alle der hjemme, og mamma stoler jeg jo veldig på, og skjønner jo at hun kommer til å bli sliten, hun er 40 år, og ikke hatt småbarn på ti år, så hun må jo få be de andre om litt hjelp den uken..

Men jeg stoler bare på mamma, og jeg gruer meg så mye..

Men jeg har også sett frem til dette veldig lenge..

 

Synes dere at det er veldig lenge å være borte fra babyen? Jeg har vært borte fra han ei natt før, og noen kvelder, og han har bare vært fornøyd.. han kommer vel til å være like glad i meg når han kommer hjem igjen?

[Mrs Bøll]

Han kommer til å være like glad i deg når han kommer hjem igjen! Tror vi mødre har en tendens til å bekymre oss litt for mye - vi må lære oss at vi ikke er så uunværlige som vi tror... Det er nok tøffest for oss, gutten din kommer til å ha det kjempe fint hos mormoren sin. Når barna våre er hos besteforeldrene sine opplever jeg at de får 110% av oppmerksomheten, ikke bekymre deg. Prøv heller å være glad for at du har familie som ØNSKER å være så mye sammen med barnet ditt =). Ikke alle som er så heldige.

[Anonym bruker]

Det var veldig godt å få et slikt svar!! Mange som ser rart på meg når jeg sier han skal på "ferie", og spørr hvordan jeg klarer å sende vekk ungen min.. Så var godt med det svaret..

Ja, det går sikkert kjempe fint, mamma elsker jo gutten min, og gleder seg så mye.. Jeg får vel heller kanskje ta meg en prat med henne og akkuat det som bekymrer meg, så hun si det til resten av familien..

Min stefar klarte sist vi var på besøk å gi han en diger kjeks i hånden, mens søsteren min mistet han ikke bakken (Heldigvis ikke fra stående stilling).

Så bekymrer meg litt, men vil ikke si det til søsteren min for hun ble så utrolig lei seg..

 

Jeg får vel bare be min mor om å diskre nevne hva som er farlig osv....

Igjen takk for svar:)

[Anonym bruker]

Er mormor "bare" 40 år?? Da er hun jo en super ung mormor i tillegg..bor hun sammen med andre barn siden du er nervøs?

[Anonym bruker]

Ja, hun bor sammen med mine yngre søsken, fra 14 til 18, og min søster på 18 er innmari vimsete, men samtidig veldig opptatt av sønnen min.. stakkars, jeg kan jo ikke nekte henne å leke med han og slik, men jeg sitter med hjertet i halsen hver gang.. Mens min bror på 14, er overraskende flink med gutten, vært helt siden han var nyfødt:)