Utenom tema,men trenger råd!

[Anonym bruker]

Samboeren og jeg har vært sammen i 4 år,og har ei datter på 3 mnder sammen. Vi er akkuratt i startfasen med husbygging og alt,men nå har jeg ett skikkelig problem! Har hatt en rar magefølelse ei stund,kvinnelig intuisjon kalles vel det. Har vært så mange mms meldiger til ei på jobben hos han har jeg sett på tlf regningene hans. Dette begynte når jeg var gravid. Snakket med både henne og han og det var bare gode venner sa det. Stolte på han jeg da. I går så jeg på facebook siden hans at han småflørtet med ei han hadde ett godt øye til for en 15 år siden,var ganske uskyldig akkuratt det. Han har ei x kone og 3 barn fra før,og i går ringte jeg til henne for å snakke litt. Det hun kunne fortelle meg var at han var utro flere ganger under ekteskapet. At han hadde telefonsex med andre,og hun kom med historier som minner om det han gjør nå med meg. Hun sa også at hun hadde fått høre via kjente at han hadde klinet med ei på julebordet i fjor,og at han hadde spurt henne(x) om de skulle sende nakenbilder av hverandre. Hun sa selvfølgelig nei,men mens jeg lå på sykehuset etter fødselen hadde hun fått ett nakenbilde av han! Dette følte hun nå at måtte fortelle meg. Han hadde unnskyldt seg ovenfor henne etterpå og sagt at det var til meg,jeg fikk det nemlig også. Hva gjør jeg? Er jo så glad i han,men er fortvilet og kvalm nå!!!! Har snakket md han om dette,men han sier alt er løgn! Jeg har jo ikke håndfaste bevis så lenge han ikke innrømmer noe... Og jeg sitter her med dattera vår på 3 mnd,mens huset begynner å bli bygget om en måned på min tomt som jeg har arvet! Er superfortvila nå. X en hans sa,kom deg vekk nå føe det er for seint. Han holdt på i 5 år med andre før hun endelig kom seg vekk sa hun. Før hun fikk nok bevis til å dra.

[Gjest]

Hva trenger du egentlig?

Råd?

Et spark i stumpen?

Trøst?!

 

Mitt råd til deg er, følg hjertet.

Spraket i stumpen; kom deg vekk fra ham, han kommer til å såre deg ubeskrivelig mye!

Trøst; Det er sommer, det er sol, du har et fantastisk lite barn, og ikke minst, du har familie og venner (går jeg ut fra) som er glade i deg og kan hjelpe dere på føttene igjen!