til Alexandra69

[fremtidoghåp]

Hei og beklager sent svar! Jeg har vært nokså skutt de siste dagene.

 

Jeg ville bare si at det er trist at du er inne i en motløs periode, men jeg tror det kommer til å bli bedre! Jeg tror nokså bestemt at grunnen til at du ikke klarer å mane frem bilder av barn i fremtiden, er at du ubevisst beskytter deg mot redselen for å miste et barn igjen.

 

Det er klart at det vil være tøft enten å IKKE bli gravid igjen, å bli gravid og så miste under svangerskapet, eller aller verst å føde et barn og deretter miste det. Siden du har mistet det lille barnet ditt, er disse tankene helt naturlig! Jeg tror du har hatt en så sterk følelse av sorg og tap at du naturlig nok prøver å beskytte deg mot eventuelle tap og sorger som kan ligge i fremtiden.

 

Var forressten den lille gutten din syk helt fra han var født (lungesyk, var det ikke det)?

I såfall ville det være logisk at du tror jeg allerede da ikke "tillot" deg å mane frem bilder av ham i fremtiden, nettopp fordi du ikke var sikker på hvordan det kom til å gå. Det kan godt være jeg tar feil, men dette var i allefall de tankene som slo meg.

 

Jeg har også litt problemer med å mane frem bilder av guttene mine i fremtiden, nettopp fordi jeg tenker at "man vet aldri hva som kan skje, kanskje vi ikke er heldige å få oppleve dem som voksne." Bak disse tankene ligger tre episoder hvor vi var nokså nære på at det hadde gått helt galt (to episoder med eldstemann og en med yngstemann).

 

Jeg tror mange har det som deg, og jeg tror IKKE(!!!) at dette betyr at du ikke kommer til å bli mamma igjen!

Tvertimot, nå er det lyst, sommer og sol, og vi damer skal visst være på vårt mest fruktbare nå. Leste nettopp om en som ikke hadde fått utslag på el-testen hele måneden, men som likevel ble gravid.

Så stå på, prøv å kose deg litt og vær litt ekstra snill med deg selv. Og gå på graven og gråt ut når du måtte trenge det, slike følelser nytter det ikke å sette lokk på.

 

Jeg vet ikke om dette var til noe hjelp.

 

Men jeg sender deg i allefall en stor klem og satser på at vi begge går over til 1. trimester snart. Bringebæret er allerede der, hun som fikk beskjed om at hun måtte operere vekk hele livmoren og at ingenting kunne komme til å feste seg der inne! :-)

Undere kan skje!

Jeg ber om et snarlig under til deg, og om en varm liten bylt å holde i armene i 2008! :-)

 

 

 

 

 

 

[fremtidoghåp]

dytter

[fremtidoghåp]

dytt

[fremtidoghåp]

dytter litt til, jeg!

[Alexandra69]

Tusen takk for et nydelig og veldig reflektert svar. Fikk tårer i øynene når jeg leste det. Jeg har ikke vært her på noen dager, og ble så glad når jeg såg du hadde skrevet til meg )

 

Jeg suger til meg alt du skrev, for teorien din kan være riktig nok den. Guten min var lungesyk fra fødselen av + at han var født alt for tidlig. Lungene utviklet seg ikke i takt med resten av kroppen, og når den første forkjølelesen kom så gikk det ikke lenger.

 

Får satse på at sommeren gjør sitt for oss begge to og at vi får et barn i 2008. Bare det å skrive det virker uvirkelig, enda jeg har fått et barn før... Vi krysser det meste som kan krysses uten å være til hinder for at ting skal klaffe for oss.

 

Klem fra meg.