Ks var kjempeflott! :)

[Gjest]

Da var min lille gutt ute.. han ble født med ks 31.05.07.

 

Hadde planlagt keisersnitt, og det var kjempefint, en flott opplevelse! angrer ikke et sekund på at jeg valgte ks, alt gikk bra, formen var fin etterpå, har ikke hatt spesielt mye vondt, var hjemme etter 3 dager, og melka kom fint etter et par dager! Og lillegutt er det vakreste i verden Så dere som skal ha ks, ikke noe å grue for!

[ღ♡Gravid25ღ ღks 6 okt ♡ღ]

Gratulerer så mye =O)

skal om 42 dager Gleder meg hehe .. =O)

Kose deg masse med gutten =O)

[Sluffsa]

Gratulerer så mye med gutten:) 13 Dager igjen her:)))

[Fridulf]

åååå så fint! gratulerer.. jeg gleder meg til det er min tur.

Få se bilder av søtnosen din da:)

[Anonym bruker]

HERREGUD!!!

HADDE DU HATT TRAUMATISK OPPLEVESLE SOM MEG SÅ HADDE DU ALDRI SAKT AT MAN SKAL IKKE GRUE SEG FOR NOE.

[Anonym bruker]

Det skjedde slikt. Jeg fikk min andre fødsel igang normalt, men så hadde jeg så mye rier at jeg taklet ikke de ,og spurte om jeg kunne få epidural.

Og det fikk jeg, helt til det gikk noen timer kom en lege inn og laget hull på fosterhinnen ,og fostervannet begynte og gå ut.

plutselig løsnet morkaken,og da ble det alarm på sykehuset. jeg ble trillet fort på operasjonsalen og satt i gang med haste ks med engang.

Kirurgen som skulle operere meg begynte og skjære meg i nederste del av magen og jeg skjente det ,jeg begynte og skrike og de satt på meg maske med lysgass ,men jeg ville ikke. Sa der jeg vil ikke,jeg vil se datteren min, men nei jeg fikk full narkose ,og sovnet med engang nesten. Alt ble mørkt foran meg ,jeg trodde at jeg var dø, var veldig redd. Og når jeg våknet var jeg på observasjons avd.

jeg ble så redd, tenkte herregud, ikke si meg at jeg har mistet henne, men neida barnepleier kom med min datter, det var den lykkeligste dagen i mitt liv etter den traumatiske opplevelsen ,at jeg glemte nesten

alt.

Men neida, jeg ble så deprimert.

Jeg fikk ikke familierom på Haukeland sykehus. og var så lei meg

etter alt jeg hadde opplevd så må jeg dele rom med en annen , og ikke føle meg hjemme når min man ikke er ved siden av meg og hjelper meg.

jeg satt og grinte nesten hverdag, og det som hadde skjedd med den haste ks, kom heletiden i tankene mine, jeg var så redd og grinete at ufffffff, men så endelig skulle jeg hjem. ble glad for min del.men neida fikk komplikasjoner og nesten forgiftning ,med 4o feber og greia, så jeg måtte ned igjen.ble satt på antibiotika kur i 7 dager og ble frisk.

Tror du jeg ikke gruer meg for 3 ks som er planlagt?!

 

etter slikt opplevelse

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke du gleder deg akkurat, men husk at et hasteks er noe helt annet enn et planlagt:) Så jeg håper du får en bedre opplevelse denne gangen!

Det er fælt va man skal gjennom, men jeg trøster meg med at det er alltids noen andre som har det verre!

Lykke til med ks, håper du får en fin opplevelse!

[MALENA26]

trøst meg med det og fortell hvordan det er med en planlagt ks, jeg er så redd at det kan skje igjen det som hadde skjedd meg før. pleasssssssss

[Gjest]

Takk!

Var ikke meninga å støte noen, ville bare fortelle hvor fint det kan være!

Var jo planlagt lenge i forveien, så ikke noe dramatisk i det hele tatt!

 

vi møtte opp tidlig på morgenen, måtte vente ganske lenge da, ble ikke tatt før en stund ut på dagen... da jeg kom fikk jeg satt kateter og fikk væske intravenøst... ble trillet opp på operasjonsavdelingen, lå der en stund, så kom plutselig alle som skulle være med på operasjonen og hilste på, det var mange! så trillet de meg inn, gjorde meg klar med målegreier for hjerte og blodtrykk, surret beina mine, vasket og satte bedøvelsen...

 

Når de begynte kjente jeg at de holdt på inni der, men kjente ikke noe vondt i det hele tatt! var litt press på magen akkurat når de "trykket" ham ut, men det var bare litt ubehagelig, absolutt ikke vondt! Så var han ute, det tok fire minutter fra de satte igang å operere til han kom ut, skrek helt vilt så fikk jeg såvidt se ham, før jm tok med han og pappan inn på rommet ved siden av... der var de en liten stund, undersøkte og sånn, så kom han en liten tur ut til meg igjen, før de tok ham med ned på avdelingen igjen. Så bare lå jeg der, veldig letta over at alt hadde gått så bra! bare slappet av, sykepleierne pratet med meg hele tida, de var kjempehyggelige! Det var forresten alle som var med! tida gikk veldig fort egentlig, det tok ca 35 min fra han var ute til jeg var ferdig sydd...

 

så trillet de meg til oppvåkningen, og jm kom med lillegutt! fikk han i armene, og han lå og sugde så fint! husker ikke helt hvor lenge, men det var en god stund, ca en time tipper jeg... så tok de ham med seg igjen, og jeg måtte være alene kanskje en times tid, før de kom og trillet meg ned på avdelingen hvor lillegutt var sammen med pappan sin. den perioden uten ham da var litt tung, men den ble lenger enn vanlig, for det var så mye å gjøre på oppvåkningen, så de fikk aldri tid til å ta den siste blodprøven de skulle ta av meg, og så måtte jeg vente lenge på portør som skulle trille meg ned... jeg ble operert midt på dagen, og på kvelden klarte jeg å stå oppreist når de skulle stelle meg.. dagen etter gikk jeg fint rundt i gangene, strakk litt i såret, men ikke veldig vondt, hadde trodd det skulle være mye verre!

 

men alt i alt var det en kjempefin opplevelse for meg, trist at ikke alle får den samme opplevelsen! Igjen, mente absolutt ikke å støte noen av dere! Lykke til!

 

[ana baroma]

Gratulerer så mye med gutten din:) Flott å høre at du hadde en fin opplevelse!

[metteb]

Hei,

 

Tusen takk for oppløftende info:-) Har et par spørsmål.. Hvilket sykehus var du på? Fikk du ikke holde gutten din med en gang han kom?

Jeg skal ha planlagt ks på US onsdag 13, men fødte normalt første gang. Er selvfølgelig veldig spent..

[Gjest]

Nei, han skrek veldig, så jeg tror ikke det var noe særlig for legene å ha ham der så lenge... også hadde det blitt litt vanskelig, jeg lå liksom under ett sånt trekk/skjerm, så jeg ikke skulle se noe, med armene rett ut til hver side.. men han og pappan hadde en fin stund sammen mens jeg ble sydd igjen, så jeg syns ikke det var så farlig! jeg ba ikke om å få holde ham heller, vet noen gjør det, da blir det kanskje annerledes!

Jeg var på Fredrikstad sykehus forresten!

 

Lykke til med ditt ks, går sikkert kjempebra!