Må få klage litt.......

[jente08&jente2010<3]

jeg og sambo venter vår første i januar,,, er 9+1 nå

han har en sønn fra før på 6...vi bor i samme bygd som eksen hans, og vi har han annenhver helg og en dag i uken.

Eksen hans har aldri likt meg av en grunn...er så mye hun gjør som gjør meg lei.. her er noen eksempler:

 

* Hvis vi skal kjøre sønnen hans hjem, får jeg ikke sitte i bilen vår, dette har hun gitt klar beskjed om, ettersom det er på hennes gårdsplass. dette står hun å skriker ut foran sønnen sin.

 

* sambo har fortalt henne at jeg er gravid, og hun forbyr oss å si noe til sønnen, pga at hun vil bestemme når dette skal skje.

 

*sprer rykter om meg hele tiden. dette begynner å bli veldig slitsomt.

 

* nekter å komme til oss for å hente han, så de må møtes et annet sted da det angår henting..hvis ikke må sambo komme alene til henne med ungen.

 

*Hun mener at han ikke får være her ekstra, utenom det som er avtalt, og det er kun hun som får bytte helger, spør vi, passer det ikke.

 

*sender ikke med han nok klær da han kommer.

 

*kaller opp sambo mens sønnen hører på.

 

*var på barnehageavsultning, jeg fikk ikke lov til å komme av henne

 

*sønnen har fortalt at jeg får ikke legge han, for at mamma sier at de hater meg, og da gjør han det. det er vel ikke bra`?

 

så er jeg et dårlig menneske? eller er det henne det er noe galt med? jeg kom inn i bildet etter at det var slutt mellom henne og sambo.. og etter at jeg ble gravid har det blitt enda værre...tror dette kan ha noe med at hun er sjalu---for hun og sambo prøvde i 4 år og få, men hun ble ikke gravid.

De eksemplene over er bare noen av MANGE!!

sambo står på pinne for henne hele tiden..han er livredd for å gjøre henne sur...jeg er så lei av hele situasjonen..noen som har noen råd til meg??oppmuntring??

 

[Anonym bruker]

Tja... en sak har jo alltid to sider. Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hvordan du er så er jo vanskelig å si om du kan endre på noe for å gjøre situasjonen bedre. Er det slik at hun er gal og du ikke har gjort noe galt må jo samboeren din sette foten ned og be henne oppføre seg som folk... Jeg hadde ikke giddet å stå midt oppi det der.

[jente08&jente2010<3]

nei....eneste jeg har gjort er å bli sammen med sambo liksom...

hehe...så skjønner ikke hvorfor hun er så hissig:)

[Queen_of_the_road*2_gull]

Huff... føler virkelig med deg. Sånn er kjempe vanskelig.

Men jeg tror du bare må snakke med sambo, og få han til å sette ned foten. Få han til å fortelle henne at et nå er du og han, og ikke han og henne, og at det må hun bare akseptere, og at hun må slutte å si stygge ting om deg til sønnen deres.

 

Uansett så ønsker jeg deg lykke til, og ikke gi opp kjærligheten for at hun prøver å ødelegge, klarer hun å ødelegge har hun oppnådd det hun prøver på, og vil se på det som en seier.

[Gjest]

Jeg må si at jeg skjønner deg veldig veldig godt! Hun her høres jo ut som om hun har et alvorlig problem. Du er absolutt ikke noe dårlig menneske, og du kan ikke la henne holde på slik som dette.

 

Du må snakke med samboeren din og si det at nå som dere blir en familie, så MÅ du bli inkludert, og få sjansen til å ta del i sønnens liv. Det er ikke riktig at du skal bli holdt utenfor, og hun forer jo tydeligvis sønnen med fæle ting om deg. Det er galt av din samboer å tolerere en slik oppførsel fra henne. Det at han ikke klarer å si ifra til henne fordi han er redd for å gjøre henne sinna, sier jo bare litt. Forklar han at dette sårer deg veldig veldig mye, og vil ikke han prate med henne om det, så gjør du det. Ellers sier du ifra til meg så skal jeg komme og si henne noen sannhetens ord!!

 

Hun kan ikke styre livene deres slik hun gjør, det er helt galt!!!

 

Lykke til!

 

klemklem..

[lotta72 har fått Anders]

Dette er et problem som familievernkontoret bør hjelpe med. Få samboeren din til å ta kontakt med de, og kall henne inn via dem.

Om hun ikke ser hva hun gjør med sønnen sin når hun holder på sånn, får proffe ta seg av det. Tror ikke dere kommer noen vei med å forklare henne.

OG bare fortell om graviditeten neste gang gutten er hos dere. Det er like mye din samboers barn som hennes. Han har like stor rett til å bestemme når ting skal fortelles. Bare vær ærlig med gutten, og si at mammaen hans vet at han skal bli storebror.

 

Lykke til:)

[januar-baby]

Tror jeg hadde stilt opp på døra hennes uten forvarsel og tatt henne litt på senga. Ta gjerne med en flaske vin. Si rett ut at du ikke fiinner deg i hennes oppførsel og at hun der og da får ta opp med deg hva som er problemet og hva du gjør galt.Sagt at fremtiden enten kan bli på den lette måten for alle parter eller at det kan bli på den vanskelige måten. Det er opp til henne-men at du for din del ønsker at dere kan komme frem til en løsning som voksne folk som både du og hun kan leve med.

Ofte blir folk satt ut om en konfronterer direkte og neppe så tøff når du er der ansikt til ansikt. Verre enn du har det nå kan det jo ikke bli uansett spør du meg......Unngå å provosere men vær bestemt. Tror du i det minste vil sette deg i respekt og at hun vil se at du bare er et vanlig menneske du også.....

 

[Jordbæret <3]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din historie. Det er bare en ting som nytter og det er at din samboer setter grenser. Du kan ikke sette de grensene overfor henne, det må han gjøre. Legg forsiktig press på han og prøv å få han til å se realitetene. Hos oss ble det mye bedre når min kjære begynte å sette grenser for hennes oppførsel og inngripen i vårt liv. Jeg følte at jeg la meg med henne og jeg sto opp med henne, og jeg levde med henne hele dagen. Jeg ble så lei av å ha henne grafsende i livet mitt at jeg ba han velge mellom meg eller henne. Det valget var enkelt.

 

Nå vet jeg ikke hvor lenge det er siden forholdet deres tok slutt. For de fleste roer det seg veldig ned etter 1-2 år, men hos oss er det like ille etter 4 år. Man får ikke kontrollert hva eksene gjør, men man kan sette grenser for hvor langt inn i livet sitt man vil ha dem. Du må bare drite i ryktene og ikke kjempe for mye, ellers sliter du deg ut. Tro meg, jeg sleit meg ut i et forsøk på å "begrense skadene" av hennes oppførsel. Jo mer du kjemper mot henne, dess mer energi får hun til å holde på.

 

Når det gjelder barnet, må du være fokusert på at ikke noe av dette er hans skyld. Når han kommer med meninger og påstander som hans mor har plantet i han, må du møte dem med klokskap og varme. Dere må si i mot hennes løgner og fortelle sannheten til han, men tilpasset hans alder og utvikling.

 

Det er egentlig helt greit at du ikke fikk komme på barnehageavslutningen. Jeg tror at det vil være vanskelig for barnet dersom du er til stede siden han vet at moren ikke liker deg. Og hvorfor utsette deg selv for marerittet mer enn nødvendig?

 

Hos oss ble det med klær et så stort problem at jeg gikk til innkjøp av egne klær til barna hans. Så nå har de ikke med seg noe når de kommer.

 

Dere må fortelle gutten at han skal bli storebror når dere mener at det et på sin plass. Dette er en privat del av livet deres og en del der hun ikke skal ta del i det hele tatt. Jeg synes egentlig det var dumt av din sambo å involvere henne i det. Hva har hun med det å gjøre? Vi valgte å ikke si noe til eksene før vi hadde snakket med barna. Slik sikret vi at vi fikk se den ekte reaksjonen til dem, før eksene våre hadde rukket å plante dritt i dem. og vi fikk fortalt dem det på en fin måte og vi passet på å si at vi ville være like glade i dem som før, og at babyen var heldig som fikk så mange storesøsken å være glad i.

 

Jeg har årelang erfaring med dette problemet. Mye må du bare overse, mye kan ordnes med litt praktisk tilpasning. Og noe må du bare lære deg å leve med. Jeg ønsker ikke å brette alt ut i offentligheten, men du kan sende meg ei privat mld om du ønsker noen å dele erfaringer med.

[jente08&jente2010<3]

takk for mange fine svar:)

 

ja, situasjonen er vanskelig, og jeg har lenge trodd\håpet situasjonen ville roe seg ned...men det gjør den jo aldri!!!

sambo sier jo til meg at det er jeg og han som er en familie nå...men det virker vanskelig å tro!! på måten han legger opp alt på...

 

til høsten begynner sønnen til sambo på skolen, dette kan bli en stor overgang, pga at sambo har da lyst til å be om 50\50,...men jeg vet ikke om jeg orker det... for hver gang gutten er her, gråter han så fort jeg er i nærheten...er vi på butikken, og han ikke får det han vil, står han i vogna eller på gulvet å hyler ut at det er min feil..hva gjør man egentlig da? jeg mener selv at gutten er veldig bortskjemt...det skinner veldig igjennom..selv ville jeg ikke hatt sånne barn, men hva får jeg gjort? prøver jeg å si nei, blir jo sambo sur på meg for det!!!

 

men jeg har vel kansje ingen rett til å sette ned foten ovenfor gutten? men hvis det skal bli 50\50 burde jeg jo få mulighet til det.. for jeg orker ikke ha en sånn unge her i huset.

 

det er 1 1\2 år siden mor og far flyttet fra hverandre nå, jeg hadde håpet at jeg og eksen hans kunne gå bedre overens...for ungen sin skyld...men det er hun jo virkelig ikke enig i...

 

huff...hver gang jeg tar opp dette med sambo setter han seg bare i en angrepsposisjon,,,,

 

orker snart ikke mer:(

[Anonym bruker]

Er ikke det vanlig at det blir sånn a? blir jo bare styr med dine og mine og våre og dems unger.. da blir det ofte litt sånn.. jeg hadde aldri giddi det greiene der..

[Jordbæret <3]

Du har all rett til å sette ned foten for gutten. Uansett hvor lite han er hos dere. Men før du går i en konfrontasjon med gutten, må du være sikker på at du har farens fulle forståelse og støtte. Og du må handle i tråd med noe dere begge kan stå for. Dere må ta en grunnleggende diskusjon om hvordan dere sammen skal ha det når gutten er hos dere. Du må svelge noen kameler og han må svelge noen. Jeg har svelget så mange kameler at hele arten er utrydningstruet...

 

Sambo må ikke kreve 50/50 før dere begge er enige og dere har satt opp noen kjøreregler. Jeg ser at noen foreslår familievernkontoret. Det har vi prøvd, med dårlig resultat. Det ble bare verre etter to år hos dem, men det var forsøk på å få eksen til å forstå at hun ikke kunne holde på slik. Men det som kanskje de kan hjelpe dere er at du og din kjære søker hjelp til å snakke om dette på famvernkont?

Jeg tror at grunnen til at gutten oppfører seg slik, er at han merker at dere er uenige og at han klarer å sette faren opp mot deg ved å oppføre seg slik. Barn er veldig i stand til å oppfatte at hos mamma er det slike regler, hos pappa og Tonje er det andre regler. Det tilpasser han seg helt greit, så lenge det ikke er rom for diskusjoner og at du og pappaen kjører de samme reglene.

 

Jeg forstår at det kan være vanskelig å snakke med din sambo om dette. Men kanskje er grunnen til at han går i forsvar, at du går til angrep? Ofte kommer disse tingene på bane når man er sliten og lei og alt har toppet seg. Prøv å sette av tid til en samtale om dette når dere begge er opplagte og det ikke er noe spesielt leit som har skjedd. Forklar, uten å anklage, hva du føler og tenker. Og la han komme med sine følelser og tanker. Jeg er sikker på at han opplever dette like vanskelig som deg.

 

Lykke til!

[jente08&jente2010<3]

takk for hyggelig svar igjen Aurora:)

 

jeg og sambo prøver å ha de samme reglene ovenfor gutten da han er her...men det nytter liksom ikke når mora bare svartmaler oss hele tiden. de har vært på møte på familievernskontoret..men det endte bare med bråk...syns det ble verre av det jeg...

 

jeg og sambo venter nå barn i januar, jeg føler at dette kommer ikke til å gå bra hvis det skal fortsette sånn.... det er et evig mas.

for jeg føler at eksen og sønnen til sambo virkelig tar styring på livet vårt.

 

idag skal sønnen være her på middag, vi har han hver onsdag, og jeg gruer meg som vanelig...for han vil sikkert ikke spise maten jeg lager...

de helgene han er her lager vi jo kun det han vil ha...men neida...til ingen nytte....

 

føler liksom ikke at jeg bare kan gi opp å reise...er utrolig glad i sambo, og nå venter vi jo barn....så kan ikke det heller!!!

det er jo derfor vi krangler pga dette her...

 

nei...jeg kommer til å si at han ikke skal kreve 50\50..men da jeg setter opp noen krav, sier sambo bare at sånn har det alltid vært rundt sønnen, og da blir det sånn..jeg har ingenting å si!!!

[Tuppen og mini]

Hei!

Forstår veldig godt at du er frustrert, og at du ikke akkurat synes du har noen koselig familiesituasjon.

Selvfølgelig ønsker alle å ha et godt forhold til samboers barn, og være litt "reservemamma", men jeg tror faktisk at når det blir sånne problemer som dere har, så ville jeg trukket meg litt tilbake.

Gi beskjed til samboer at han selvfølgelig må ha sønnen sin så ofte han vil, men at han må ta det totale ansvaret når sønnen er hos dere. Du bør jo selvfølgelig være der og være hygglelig mot han og alt sånt, men du burde slippe å ta konflikter når det gjelder regler og oppdragelse.

Slår han seg vrang når du har han med i butikken, ja så skal du ikke trenge å ha han med. Da bør pappa'n ta seg av han.

Nekter han å spise maten din, ja så bør samboeren din lage mat de dagene han er der.

 

[Solsikk1]

Ser du har fått mange svar allerede. Og selv om jeg hverken kjenner deg eller samboeren din eller eksen, så burde ikke situasjonen være sånn. Jeg tenker at eksen har veldig mye makt over samboeren din så lenge han ikke setter foten ned, og ikke setter deg/dere i første rekke. Hvis sønnen hans blir flasket opp hjemmefra at du er noen en ikke liker, så synes jeg virkelig at samboeren din må ta det opp med eksen. Sånn gjør man bare ikke! Det kan jo høres ut som om hun føler seg underlegen/truet av at ekssamboeren hennes har fått seg familie.

 

For det andre så må din samboer sette klare grenser for sønnen hjemme hos dere. Selvsagt skal også du ha noe å si, men jeg tenker at diskusjoner om barneoppdragelse er noe man burde ta på "kammerset" når gutten ikke er hos dere. Hvis han opplever at dere har de samme reglene, kan han ikke spille dere opp mot hverandre. Eks. når det gjelder middag: bli enig på forhånd hva dere gjør hvis gutten ikke vil ha mat. Det blir grusomt slitsomt for deg å oppdra gutten hvis faren ikke er enig i hvordan det gjøres.

 

Når det gjelder hvem som burde ta "konfrontasjonen" med eksen, så burde det være samboeren din. Det er i grunnen de som har konflikten. Hvis han ikke gjør det, så kommer det til å være akkurat som nå, helt til du blir lei og drar. For hvem vil vel være nr. 2 når man egentlig burde være nr 1.

 

Huff, nå var jeg kanskje en smule negativ (beklager), men har ei venninne som har gått igjennom akkurat det samme som det du beskriver. Det er ikke så lett å snu situasjonen sånn med en gang, men jeg tror at det verste er å la tingene være som nå. Det er i alle fall mest behagelig for eksen å kunne knipse i fingrene så kommer han. Hun må jo skjønne at det er slutt mellom dem....

 

Lykke til!

 

 

[jente08&jente2010<3]

takk for enda flere svar:) setter pris på alle som svarer jeg:)

 

ja..situasjonen begynner å bli lei nå.

vi hadde bestilt england tur i ferien, skulle reise fra onsdag til søndag.

men igår kom eksen og sa at det gikk ikke...

at skulle i ha han den ferieuka, måtte det bli fra fredag til fredag. ikke onsdag til onsdag...

så da sa jo såklart sambo at dette var greit...og vi måtte avlyse ferieturen vår....

er så sint så jeg snart koker over....skjønner ikke åssen dette skal gå...

redd jeg ender opp som alenemor lenge før barnet vårt kommer:(

[kariuss]

Er jo litt rart at samboern din sier det er greit da... herrgud da hadde jeg blitt forbanna!!

Huff, håper dere finner ut av det, hørtes ikke mye moro ut!!

Masse lykke til

[jente08&jente2010<3]

han er livredd for å havne i en konflikt med eksen sin,..for han er redd hun tar med seg sønnen hans og flytter så han ikke får sett sønnen ofte!!! dette truer hun med så fort noe går henne imot....

så er dette han er redd for...

men jeg orker snart ikke å forholde meg til dette mer..for så fort en ting blir avtalt her i huset...blir det endret med en gang etterpå

[kariuss]

HUTTEMEITU, hu dama må jo være helt gal i hue sitt stakkars.... Virker ikke lett nei! Virker jo som hu bare skal ødelegge for dere og bruke sønnen mot dere.. Hvis ikke hu kan forandre seg blir det vanskelig!! huff...

[jente08&jente2010<3]

ja..og jeg tviler på at hun gjør det:(

er det stygt gjort av meg å stille det ultimatumet om henne eller meg?? st nok får være nok....

[Queen_of_the_road*2_gull]

Det hadde jeg gjort for lenge siden.

Syns du er tolmodig jeg.

Jeg hadde ikke klart å leve sånn. Tror hun burde søke hjelp...

Men du må følge dine følelser, og gjøre som du syns er best.

Lykke til.

 

Varm klem.

[Jordbæret <3]

Hei igjen

 

Jeg har sendt deg ei privat melding.

 

Klem

[jente08&jente2010<3]

jeg så det:) svarte deg ista:)