Kan det stemme?!?!

[Anonym bruker]

Venninnen til kusinen min har hatt en MA. Det ble oppdaget i uke 18. Da hun var på UL i uke 10 var visst alt ok. Nå sa hun at fosteret omtrent ikke hadde vokst siden uke 10. Det jeg stusser over er at de fikk valget om å begrave fosteret! Jeg tenker at dette må vel være en misforståelse? Altså, at fosteret da må ha vært eldre hvis de fikk tilbud om det? De fikk se fosteret også, men klarte ikke å se kjønn. Kusinen min sier at fosteret visst nok var "hovent og oppblåst". Men et 10 uker gammelt foster som ligger dødt i 8 uker må da ha begynt å gå i oppløsning vel?

 

Trodde ikke det var vanlig å begrave 10 uker gamle foster? Har selv mistet i uke 10 og 11. Men har aldri hørt snakk om å begrave, å det ville vært unaturlig syns jeg.

 

I tillegg har paret fått full utredning, selv om det var første gangen de mistet. Høres det ikke ut som om fosteret var eldre enn 10 uker da?

 

Lurer bare.

[Gjest]

Jeg synes det er litt ufølsomt noe av det du skriver, virker nesten som du synes det er urimelig at venninnen til kusinen din får gravlegge sitt foster og får full utredning.

 

Jeg mistet selv i uke 18 og de målte barnet til å tilsvare ca uke 13.

Legen vil nok aldri kunne fastslå akkurat når et foster har dødd, de kan bare måle lengden. Og i disse tilfellene har jo fosteret vært sykt og da kan størrelsen og veksten være unormal.

Vi som mister i uke 18 har jo tross alt gått rundt i 18 uker og trodd at alt har vært i orden, så mentalt har vi fullført ett 18 ukers svangerskap.

Jeg fikk også tilbud om gravlegging gjennom sykhuset og det føltes helt naturlig og som en verdig avslutning.

 

Når det gjelder utredning virker det rimelig å sjekke nærmere hva som har skjedd og hvorfor kroppen ikke har støtt ut fosteret - hvis de klarer å finne årsaken, noe som ofte er vanskelig. Vi hadde ikke utredning, men barnet ble obdusert og vi fikk senere vite at det skjedde pga en sjelden, genetisk sykdom.

[Nanna:-D]

Hei...

 

Skjønner at du syns det virker rart. Men med er som ho over sier. Når man har gått i 18 uker og trodd at man har en sprell levende baby inni seg, så er den på en måte 18 uker selvom den har vært død noen uker. Jeg har hatt MA i uke 13 sjøl, Vet at fosteret hadde vært dødt så lenge pga størrelsen på det. Jeg så det aldri, for det orka jeg ikke, men jeg kjente det da det "kom ut", jeg måtte ha en prematur fødsel. Vi valgte å legge det på minnelund. For oss ble det for voldsomt med en grav, men det var også helt feil å "hive det i spesial avfallet".. Man kan faktisk kreve gravlegging uansett hvor lite det er, det er i allefall det jeg har blitt fortalt....

 

Jeg fikk også oppfølgingstime på sykehuset etter at jeg hadde mistet. Det var første gang jeg hadde MA, har tidligere hatt ett svangerskap på utsi livmora. Har værken krevd eller blitt tilbytt utredning, men så hadde ikke jeg gått så lenge som henne heller. Vi vet heller ikke grunnen til at det døde, men jeg hadde 3 ul'n tidelig i svangerskapet, så vi vet at alt har vært ioden og utvikla seg normalt.

 

Jeg syns folk må få gjøre de sjøl føler er rett for seg!! Folk opplever forskjellig når man mister, så man må bare følge seg selv....

[Anonym bruker]

Tror du misforstår meg da... Synes det er kjempeflott at de får utredning, og hvis det føles riktig for dem å gravlegge det, så er jo det fint at de får tilbudet. Eneste jeg lurte på var om det kunne stemme oppi det hele at fosteret kun var 10 uker gammelt. Så, jeg er ikke ufølsom... Har tross alt opplevd to MA på rad selv og vært skikkelig nedfor, så jeg vet hva det vil si. Får full utredning selv etter disse to MA'ene, tross at vi har en deilig liten datter på 2 år som ble båret frem uten komplikasjoner, så jeg skrev heller ikke innlegget pga misunnelsesgreier hvis noen skulle tro det.

 

Stusset kun på alderen til fosteret jeg, det var alt!:-)

 

Forstår det med utredning ifht hvorfor kroppen ikke støtte ut fosteret. - Så takk for svar! Ikke meningen å støte noen.

[Anonym bruker]

Går litt ut av tema her. du skriver at du har en datter på to og har hatt to ma etter dette, jeg selv har en frisk datter på 4 og hadde en ma i nov i fjor i uke 20. Nå prøver vi og bli gravide igjen og når jeg hører du har hatt to ma etter hverandre blir jeg livredd for at det skal skje igjen! din andre ma hvor langt var du på vei? håper av hele mitt hjerte at du vil dele dette med meg når det tærer sånn på hele denne opplevelsen og måtte ha gravlagt en datter,

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke si noe om hva som er rett eller hva som er galt, men da jeg mistet sa de på sykehuset at alle fostre som var 16 uker eller mer kunne bli begravd. Jeg var i uke 20 da de merket at min baby var død. Den hadde da blitt rundt 16 uker. Men jeg fikk ikke se babyen min. De anbefalte meg til å ikke gjøre det fordi det var råttent og sånt.. Så jeg valgte å ikke se den. De klarte ikke engang å se hvilket kjønn det var. Hvordan kan noen da bære på en baby i 8 uker uten at den råtner, når det skjedde etter 4 uker hos meg? Synes det hele hørtes litt rart ut...