Huff. Vi må bytte barnehage. Noen som har råd til min sjenerte datter?

[Gjest]

Datteren min (3 år) har gått i studentbarnehage siden hun var ett år gammel. Vi har stortrives i den barnehagen, fantastisk personale og kjekke unger. I det hele tatt, vi har ikke lyst til å slutte!

Nå har vi begynt i jobb, og endelig fått kjøpt oss bolig, men i en annen bydel enn der barnehagen er. Vi har derfor søkt, og fått plass i en barnehage som ligger nesten vegg-i-vegg med vårt nye bosted (ja vi er heldige). Men så kommer problemet. Vår vesle datter er så utrygg i sosiale settinger. Først det siste halve året i studentbarnehagen har hun vist seg så trygg at hun protesterer og opponerer mot de voksne og de andre ungene. Og hun tar nå initiativ til å leke osv. Tidligere har personalet måtte hjelpe henne inn i lek med de andre ungene. Hun er rett og slett sjenert, egentlig akkurat slik som sin mor Men når hun først kjenner de andre barna, så leker hun kjempeflott, er inkluderende og kreativ. Hun bruker bare så lang tid på å bli "varm i trøyen" og det er vondt å observere henne så utilpass.

Så hvordan skal vi kunne kompensere overgangen til ny barnehage for henne? Vi jobber full tid begge to, så vi har dessverre ikke andre alternativ. Noen med erfaring? Noen som har forslag til tiltak vi kan iverksette slik at hun ikke kommer til å føle seg utenfor, utrygg, redd osv?

En av årsakene til at vi også bytter bhg er at barna i den nye barnehagen også er dem hun skal begynne på skolen med om noen år. Så dette skiftet vil jo komme på et eller annet tidspunkt uansett.

 

Takknemlig for svar!!!

 

Hilsen bekymret mamma.

[Mamman til Astronauten]

Hei! Jeg har dessverre ingen råd annet ennå besøke nye bhg og gjøre det helt klaret hva dere forventer av innkjøring og oppfølging, så mye info som mulig til ny bhg om hva dere mener er suksesskriterier, og få vite som mye som mulig om rutiner mm i ny bhg.

 

Jeg ville egentlig bare si lykke til! Vi har også ei sjenert frøken som trenger mye trygghet og lang tid før hun våger seg utpå og blomstrer i større sosiale sammenhenger. Men jeg synes at unger som våre også skal ivaretas og møtes på sine behov i en barnehage!

[Anonym bruker]

Jeg var veldig sjenert som barn selv, og sluttet (mor tok meg ut til slutt) fordi det var så ubekvemt for meg! ;-) Mor hadde anledning til å ha meg hjemme, men jeg var jo ute og lekte med andre barn hver dag som ikke var i b.hagen, for dette var på -70 tallet i ei lita bygd...

Men det er andre tider i dag, og jeg håper og tror barnehagene har rom for både sjenerte og utadvendte barn! Vil råde deg til å ta et par besøk til den nye barnehagen, finn ut hvem som blir din datters nærmeste kontaktperson etc. Fortell/forbered dem på at overgangen kan bli litt tøff for henne. På den annen side er barn 0-5 år utrolig tilpasningsdyktige. Kanskje det vil gå mye enklere enn du frykter!

Jeg måtte ta min 2-åring ut av den mest perfekte barnehage i Oslo, da vi flyttet litt ut av sentrum. det førte til nattavåk og tårer...fra MIN side. Jenta mi har taklet det helt fint! ;-)

Lykke til!

[mamman til nyttårsbarn]

Hei! Jeg har vært i samme situasjon med min datter som nå har blittt 5 1/2. Da hun var 3 år gammel skiftet hun barnehage, hun er også ei jente som trenger tid. Etter et par mnd i den nye barnehagen opplevde vi at hun mistrivdes og at hun forandret seg. Det var ingen som ville leke med henne, for de andre barna hadde jo kjent hverandre i flere år...

 

Jeg tok det opp med barnehagen, og de satte igang tiltak umiddelbart (dårlig at de ikke hadde gjort mer før!). Etter en kort stund ble alt så mye bedre og hun gledet seg til å komme i barnehagen. Hun har fått mange venner og 11 av barna skal hun også gå i samme klasse til! Hun begynner nå til høsten.

 

Mitt råd til dere er at dere tar dette opp med barnehagen på forhånd slik at de får satt igang sosialiseringstiltak umiddelbart og lagt en plan for hvordan det skal løses