April: Uff nå har jeg dårlig samvittighet men samtidig er jeg så sinna og frustrert...

[Anonym bruker]

Jeg bare advarer mot sterke setninger....

 

I dag virkelig HATER jeg ungen min....*gråter* hva skal jeg gjøre. Jeg er helt utslitt. Sier jeg ja sier hun nei sier jeg kom så springer hun en annen vei. Hun skal gjøre stikk motsatt av det hun får beskjed om. Å ha henne med seg på butikk er et mareritt. Er det noe hun ikke får lov til så hyler hun (høye hvin) og så griner hun en skvett hver navla gang...ååååååååååååååååååååååååååå jeg blir gal. Sytestemmen er der fra hun våkner til hun legger seg om kvelden. Og pratestellet er det overhode ingenting i veien med. Hun snakker flytende og forstår alt som blir sagt.

 

Vi har igrunn hatt en veldig streng oppdragelse og hun er igrunn ikke så viljesterk gir seg ganske fort. Ikke noe sånn at hun legger seg ned på gulvet og hyyyyler og spreller. Men det virker som om hun gjør ting med vilje, altså gjør det motsatte av hva jeg vil HELE tiden. Å nå er begeret mitt blitt helt fult. Pappan har snart vært opptatt en hel uke så det betyr at jeg må passe henne hele tiden. Nå er jeg bare så sliten at jeg ikke tåler tryne på min egen unge...*gråte* for en dårlig mor det går an å bli.... Jeg har bare lyst å sovne og våkne oppigjen når hun er blitt 18...

 

Sorry jenter men jeg bare MÅTTE få det ut. Jeg syns ikke det er så lett å være mamma jeg. Har alltid tenkt at jeg skal ha mange barn men tro meg her blir det nok max 2.(Mannen har lyst på mange) Hvordan takler dere trass?? Er det bare meg som er håpløs og har lite tolmodighet??

 

Er vel litt forlegen her så jeg trykker på anonymknappen jeg...

[Expat]

Klemmer på.

Ja, se litt nedover her, "toåring til salgs" det var meg for et par dager siden!

De to siste dagene har vært fine, da. Opp og ned går det.

Synge prøysen "du ska få en dag i morra"...

Eller gå og skrike litt på badet...anbefalt fra psykolog!

[**synne**]

Du er aldeles ikke alene!!!

[solstjernen - seksbarns mor]

Me har våre dager her også, men kjenner at det har litt med min egen dagsform om eg har god eller dårlig tolmodighet.

 

Eg må innrømme at eg har noen gang ringt min mann - beordret han hjem for eg orker ikke mer av trass og skrikerunger.

 

Eg har holdt på en stund med noe av det samme som "Nanny 911" - gi en advarsel/beskjed. Blir den da ikke fulgt så tas hun bort fra det me holder på med og må sitte i en stol i 2 minutter. (hun sitter ikke - hun vrir seg på gulvet i raseri, men eg går ikke å tar henne)

Kan fort bli mer enn 2 minutter, for når eg da skal komme å ta henne så hler hun til meg og eg sier at hun kan komme bort til meg når hu har roa seg.

 

Dette virker noen ganger - mest når eg har tolmodighet til å gjennomføre det. Håper eg blir flinkere til å sette foten ned med en gang selv om eg er i godt humør. Da snakker eg heller med henne og lar henne gå å leke med en gang... hmmm ja eg gjør vist feil eg og.

 

 

En kjempe klem - håper dagen din blir bedre etterhvert.

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter for oppmuntrende ord... Jeg har valgt å bare overse henne totalt og ikke si et pip til henne den siste timen før hun skulle sove luren sin. Under lunsjen som hvor hun vanligvis tyter i ett sett med mat i munnen var hun nesten helt stille...jøss skal si. Hun kom bort x-ant ganger for å få hjelp med ditt og datt men jeg overså henne totalt og da klarte hun alt på egenhånd og det hun ikke fikk til det gav hun opp noe hun vanligvis IKKE gjør. Hun blir sint og hyler men ikke nå. Tenk hadde det vært så vell at hun skjønte at hun hadde gått over streken. Nå sover hun (enn så lenge) men det braker vel snart løs igjen.... Ja ja noen godord fra dere har gjort at jeg ser litt lysere på resten av dagen...

 

Klem til dere alle.

[Susan*lillegutt og mini*]

*STOR KLEM TIL DEG*

 

også må jeg bare si, så godt å se at jeg ikke er alene om å ha en klin umulig unge til tider.

Slik som deg HI,så enkelte dager er (hvertfall min kar) klin umulig,vil ikke høre etter for noe som helst i verden,og jeg blir gal,blir sint og frustrer,også med tanke på at jeg da må konstant passe på at han ikke gjør lillebroren noe.

Prøver slik som du har gjort,å overse,og da blir han som regel litt roligere når jeg ikke sier noe eller bare overser han,men han er SÅ STA,at han gir ikke opp om han plages med noe..så sliten ja..

Skjønner deg så utrolig godt,er ikke bare bare med barn i trass alder,og her kom trassen for i høst,så vi har hatt den lenge,heldigvis har han sluttet å banke hodet i alt når han ikke får viljen sin.

 

Gjør som expat sier,gå å hyl på badet,eller gå å sett deg på trappa litt,litt frisk luft gjør underverk,og barnet kan være alene inne med deg på trappa i 3min,ikke noe problem =)

Jeg må titt og ofte gå en tur ut for å trekke pusten å gå inn igjen,for å starte på enten en ny runde trass eller en snill unge =)

 

Prøver også å tenke når det herjer som verst,at jeg vet han er glad i meg,og han må få lov til å bli sint,frustrer og alt det der,er helt naturlig,men hjelpe meg det er lettere sagt enn gjort når man bare har lyst å grave seg ned å gjemme seg bort fra alt.

 

Håper dere får en kjempefin dag i morgen da =)

Mange klemmer fra

[Trollmor1]

Hehe- slike innlegg kunne jeg skrevet hele tiden!! Her er det fireåringen som er den største utfordringen, selv om Litago også kan slå seg vrang innimellom.

 

Jeg prøver også å innføre Time Out, etter et par advarsler. Det er ikke lett å være konsekvent, men i følge en artikkel i Foreldre og Barn for et år eller to siden, så er det ikke så nøye å være det- barna har godt av å lære at mennesker de omgås har ulike grenser utfra situasjonen de er i( sovet lite osv). Merker etter forholdsvis kort tid at det virker- Lillemor skal være i et svært trassig humør om hun ikke gir seg etter en eller to advarsler. Hvis jeg først begynner med advarsler gir jeg meg ikke før hun gjør som hun fikk beskjed om eller hun får time out- og så begynner en ny runde til hun gjør som hun skal. Til mer opplagt jeg er, til bedre kommuniserer jeg, og til mindre advarsler trenger jeg å komme med...

 

Ellers synes jeg det vanskeligste er å samarbeide med min mann på dette. Av to grunner:1) Jeg kjenner igjen meg selv i ting han sier og gjør som jeg syns er helt feil- da blir jeg flau og sint.(ingenting er mer irriterende enn å se sine egne feil...) 2) Jeg er uenig med hans måte å gjøre ting på. Da saboterer jeg nok hans opplegg litt ubevisst, så jeg prøver å holde meg unna- for ungene leser meg jo som en åpen bok, og dermed ender jeg med ansvaret for å rydde opp og en furten og sinna mann...

 

Lykke til- det kommer bedre dager!!!

 

Og trøsten er at en dag får vi barnebarn, og da kan vi kose og skjemme bort- og overlate trassen til våre egne håpefulle! Hevnen blir søt :-) (noen som har opplevd sine egne foreldre godte seg over dette????)

[*musefis* med 2 store og 2 små]

Kjære H.I,

må bare si at jeg føler med deg! Slik har jeg hatt det siden Mirja var nyfødt og det har ikke bedret seg noe særlig. Handling med henne er uaktuelt og ser jeg øynene fra henne mer enn 2 sek. er hun borte. Hun skriker for den minste ting og presser frem krokodilletårer.

Det er ikke for ingenting at vi har bestemt oss for at vi ikke kommer til å få flere barn og jeg lyger ikke når jeg sier at hun er litt av den grunnen. Heldigvis blir de en dag eldre hver dag og når kvelden kommer glemmer man dagen sdom har vært med alt dens mas og spetakkel.

*sender en varm trøste klem til deg*

 

)

[Tre små & mammaen]

Håper det går bedre nå:-)

 

"Bare et barn kan lage en far og en mor ut av en lyst og en lengsel.

Bare et barn kan puste liv i en slekt.

Barn kommer fra et hemmelig sted der tiden renner inn i verden.

Har du spurt et barn hva som er der?

Barn viser kjærlighet - uten å kreve noe tilbake.

Har du kjent at det gir deg glede og styrke - men gjør deg sårbar?

Barn viser deg dine verste svakheter - uten beskyldninger.

Har du kjent at det gjør deg til en sint kriger - uten å drepe?

Barn viser deg din egen fortid speilet i nåtiden, har du lyttet til forskjellen?

Har du spurt og lært - i stedet for å svare?

Barn kommer fra et hemmelig sted der tiden renner inn i verden.

Det har med seg spørsmål med skjulte svar - og svar med skjulte spørsmål.

Den som vil lære noe om selve livet bør ikke overse en så sikker kilde.

Bruk tiden - for plutselig er barnet forsvunnet langt inn i en voksen."

 

klemfra

[Natta & Alexandra *gravid*]

Er det flere april barn som er kommet i trassen altså.. Alexandra har forandret totalt personlighet den siste uken (

 

Har blitt så sytete, skrikete og sint.. Kommer ene raserianfallet etter det andre... Skjønner ikke hva som skjer her jeg.. håper det bare er en kort fase!

 

Og når vi sier at dette ikke er lov så springer hun så fort hun kan bort fra oss, og jenta kan springe fort ja!! Og hun er blitt veldig vanskelig og skal bare ødelegge ting eller slå/knipe/sparke ( Mat hva er det for tiden?? Ikke snakk om å verken spise eller drikke.. maten plukker hun i småbiter, mens drikken kommer i fanget ,på bordet eller i sofaen.. Veldig morsomt å prøve å få i henne noe da... (

 

Helidgvis er hun ganske grei å ha med seg i butikken.. Men vet jo ikke når hun slår seg vrang, så prøver å unngå å ta henne med meg alene:o(

 

Heldigvis så har mannen vært hjemme denne uka så her har jeg fått hjelp til å takle trassen.. men skal sies at vi er ganske slitne begge 2 når kvelden endelig kommer! Men gruer meg til neste uke for da har jeg henne alene hele uka.... Lurer på hvordan det skal gå??

 

Vi føler selv at vi er ganske strenge med oppdragelsen.. MEN her har hun arvet staheten til både mamma og pappa så hun gir seg ikke akkurat uten kamp.. enn så lenge så er vi hakket staere enn henne, men ser for meg at det nok ikke går lang tid før vi mister staheten vår.. Er så slitsomt å kangle med ho heile tida...

 

Er ikke alltid jeg heller syns det er så lett å være mamma, så du er ikke alene om det nei.. Men tror og håper at det bare er en fase de må gjennom og at den går fort fort fort over... *lov å håpe*