En historie til oppmuntring og håp

[Jordbæret <3]

Tenkte jeg skulle fortelle om min venninne og hennes vei fra null til tre barn på rekordtid. Hun har helt ødelagte eggstokker.

 

Mange års prøving førte henne til prøverørsbefruktning. Et mislykket forsøk i Norge gjorde at hun ønsket å prøve i Danmark. Den lange og både fysisk og psykisk vanskelige prosessen er noe alle som har vært gjennom det, kjenner til. Men til slutt kunne hun og samboeren reise til Danmark der det ble tatt ut ti flotte egg. Av disse ti ble åtte til embryo, med en utvikling over all forventning. Hun fikk satt inn to embryo, og heldigvis festet ett seg. Hun fødte en nydelig sønn. Etterhvert kom roen og hun kunne nyte å endelig ha blitt mamma. Og hun nøt det virkelig, for det var jo hennes eneste sjanse. På grunn av sykdom måtte de destruere de resterende embryoene.

 

Etter 1,5 år kom kroppen hennes i overgangsalderen. Det var visstnok noe som kunne skje siden hun hadde gjennomgått kraftig hormonbehandling i forbindelse med prøverørsbefruktningen. Plagene med overgangsalderen ble raskt store og hun måtte til lege for å få hjelp. Da kom sjokkbeskjeden. Hun var tre mnd gravid. Legene kalte det intet mindre enn ett under. Gutt nr to kom og lykken var komplett. Hun fikk beskjed om at lynet ikke ville slå ned to ganger så hun trengte ikke prevensjon. Men før nr to var fyllt ett år slo faktisk lynet ned på samme sted. Hun ble gravid igjen. Denne gangen ble det ei jente.

På fire år gikk hun fra å ikke kunne få barn i det hele tatt til å få tre barn. Og to av dem helt med naturmetoden.

 

Så hold oppe motet alle dere som prøver! Undere kan skje, opptil flere ganger :-)

[fremtidoghåp]

Hurra, hurra!!!!

Ja, undere kan skje!!!! :-)

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

ååååååå herlig å høre og så koselig at du forteller en sånn historie om din venninne..

 

Har selv prøvd i 10 år og er nå ferdig med vårt 3 ivf forsøk, så nå ruger jeg og venter bare på resultatet om litt over ei uke til... så her krysser vi alt vi har!!!!

 

Ha en fin sommer )))

[Gjest]

Det var en fantastisk koselig historie. Det viser at det er håp for alle og enhver

Takk for den!

[Jordbæret <3]

Jeg glemte å fortelle hvor gammel hun er. Hun var 42 da hun fikk sistemann.

 

Da hun oppdaget at hun var gravid med siste, gråt hun sine modige tårer. Ikke av glede, men av fortvilelse, hun var så sliten at hun ikke klarte et barn til. Etter en liten stund gikk den følelsen over og hun ble glad for barnet. Da gråt hun igjen. Denne gangen fordi hun hadde dårlig samvittighet fordi hun først hadde grått fordi hun ikke ville ha flere barn. Men til slutt kom også gledestårene.

 

Hun fikk tilbud om fosterdiagnostikk siden hun var så gammel, men da ultralyden viste at hun ventet ei jente, takket hun nei.