2 år og soving.. UÆÆÆ!

[mammut]

Har ei jente på 2 som alltid har vært så grei med soving, men nå er hun IKKE det! Hva kan grunnen være? Jeg har noen teorier:

 

Smokk: Hun har blitt mer og mer avhengig av smokk (om natta), og skal helst ha senga full. Har noen prøvd å kutte ut smokk allerede ved 2 års alder? Hvordan gikk det?

 

Dagsoving: Hun er vanskelig å legge og vanskelig å vekke på dagen. Pleier å sove tre kvarter til en time. Noen ganger dropper hun daglur, men er åpenbart ikke klar for å kutte ut helt. Men blir litt for lite trøtt om kvelden likevel hvis hun har sovet på dagen. Vanskelig overgangsfase.. Noen som har gjort noe genialt med dette? Virka det?

 

Vaner: Siden hun "alltid" har vært grei med soving, har vi heller aldri hatt noe oppgjør på den fronten. Dvs, minimalt behov for ulike "metoder" som Ferber etc. Vi har ikke vært så nøye på å gi litt ekstra service om natta ved sykdom eller uro - for eksempel har det hendt at jeg har slått meg ned på en sofa inne på rommet hennes hvis det har vært et eller annet (men hun har aldri ligget i vår seng). Har hun plutselig skjønt at hun kan få selskap av mamma eller pappa nattestid? (Her om natta ville hun lese barbapappa midt på natta...) Noe vi bør gjøre?

 

Pliis svar, vi er så TRØTTE!

[M&T mamma]

Hvordan er det med toårsjeksler? Har hun fått dem? Vi opplevde det samme som dere da gutten vår fikk dem. Han våknet (nesten) hver eneste natt i 4-5 mnd, da alle var ute sov han hele natten igjen. Han var plaget, men klaget ikke så vi forsto ikke hva det var før alle tennene var ute og han sov godt.

 

Det går sikkert an å slutte med smokk - det er bare å være standhaftig nok og si at smokkene er borte, men om det er noe som plager henne kan det kanskje være like greit å ha senga full av smokker?

 

Når det gjelder dagsoving så går det kanskje an å gå ned til 15 min eller noe slikt for en periode før dere kutter helt? Overgangsfasen fra dagsoving til ingen soving er aldri morsom og hos meg har det ihvertfall skapt sure og trøtte barn i noen uker før det går fint.

 

Om natten ville jeg kun gitt nødvendig hjelp og trøst og ingen ekstraservice. Hun er mer en stor nok til å skjønne at hun skal sove om natta og ikke lese bok eller gjøre andre koselige ting. Hun er også altfor stor for skrikekurer, dere må nok heller fortelle henne at nå er det natta og mamma og pappa må sove akkurat slik som hun må.

 

Vet ikke om dette hjalp, men det er mine tanker om dette ihvertfall.

Lykke til!