Revning

[Cara]

Heia .

Jeg sitter her å leser om fødsler.

Og en ting som går igjen er revning.

av mystiske grunner føler jeg at dette begynner å bli ett problem for meg....

Jeg vil ikke revne, ikke det at jeg er helt sikker hva nyaktig det er som revner, men det i allefall ikke noe jeg har planer om å gjøre!

 

revner alle? Er det en uskreven regel?

Hvorfor revner vi? Er ikke dette forferdelig vondt??

 

Gror vi bare sammen etter hvert ser at noen må syes, men hva mener dere med at dere revner ikke så mye?=)

Er ikke all revning ile nok? hehe er ikke lett for en førstegangsfødene dette her=)

 

Begynner å helle mer og mer mot å bare la baby være der inne hehehehe mye bedre det enn revning, trykkrier, klyster, drypp, 55 timers!!!! fødsel osv=)

 

Hvordan holder dere ut så mange timer uten søvn og med smerter???

Jeg hadde død! Mannen min sier at kvinner har gjort dette i hundrevis av år....men herregud VI REVNER for søren=)

 

Nei jeg begynner å innse at dette baby prosjektet kansje ikke var helt gjennomtenkt=)

Min tankegang var bli gravid få perdekt baby og gi han alt han trenger=)

 

planen involverte IKKE noe av dette iallefall=)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

He he, husker også at revning hørtes ut som noe av det skumleste med en fødsel før jeg fødte første gang :-) Men det var jo den biten jeg omtrent ikke merka engang! Nå revna ikke jeg så veldig mye da, selv om gutten min hadde et stort hode (hodeomkrets 39 cm), og sydde bare noen få sting.

 

Syns stikket da jordmora satte lokalbedøvelse før hun sydde var mye verre enn selve revninga :-) Og har absolutt ikke hatt noe plager av det i etterkant. Var selvfølgelig ganske øm nedentil den første tida etter fødsel, men det vil jeg tro at man er uansett om man har revna eller ei.

 

Var altså på ingen måte så skummelt som jeg trodde på forhånd :-) Det som hjalp meg til ikke å grue meg til fødsel sist var at jeg tenkte på at ingen vet hvordan min fødsel kommer til å bli på forhånd. Den kan bli lett, vanskelig, lang, kort osv. Så ingen vits i å grue seg, for jeg vet jo ikke hva jeg evt skal grue meg til :-) Og nå tenker jeg at jeg er bedre forberedt siden jeg har gjort det før, samtidig som jeg er innstilt på at denne fødselen kan bli helt annerledes.

[Fomle med nurk!]

Nå er det bare to uker siden jeg fødte, og ja jeg revnet...Man revner akkurat idet babyen kommer ut, så i neste øyeblikk er all smerten over.. Jeg gruet meg til dette også...måtte sy etterpå, men har ikke merket noe til dette i ettertid. Tok bare ett par dager der jeg var øm, nå merker jeg ingenting..merkelig at det kan gro så lett...

skjønner at du gruer deg, men høres mye verre ut enn det er . Iallefall for meg:)

 

[Anonym bruker]

Jeg har både fødd en gang selv og vært med på en fødsel. På begge disse fødslene, altså min egen og den andre var det ingen revning, men klipping. Uansett dette er ikke noe du skal gå å bekymre deg for, når du har rier er det disse som gjør vondt og alt annet merker du faktisk ikke. Hvis du blir klippet gjør de det faktisk midt i en ri uten bedøvelse, og du merker ingenting, hvertfall gjaldt det for meg og også den fødselen jeg var med på. Jeg hadde også en veldig lang og slitsom fødsel med sugekopp og lignende altså ingen fantastisk opplevelse, men selv om det er snakk om mange timer er det ikke mange i forhold til hele livet....prøv å se det sånn. Høres litt klisje ut, men jeg hadde som sagt tøff fødsel og nå sitter jeg her igjen med bekkenløsning og det hele... Når den lille er ute er alt glemt;)

 

Det er bedre å bli klippet enn å revne sies det ettersom revning er ukontrollert, for å forebygge revning så smør deg med hvetekimolje fra bodyshop hver dag i mellomkjøttet, dette kan forebygge;) Men skulle du rivne ja så går det nok fint det også Jeg har mange venner som har revnet.

 

Lykke til.

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Ikke ta sorgene på forskudd!! Slett ikke sikkert du trenger å revne eller bli klippet. Jeg gjorde ingen av delene når jeg fødte nummer 1, ikke smurte jeg meg jevnlig før fødsel heller. Jeg gruet meg veldig til babyens hode skulle komme ut, men dette kjente jeg omtrent ikke. Åpningsfasen og presset mor endetarmen var mye mer ubehagelig. Jeg fødte forresten i varmt vann, dette kan kanskje ha noe å si for at jeg ikke revnet noen veier, også er det viktig å ikke presse før jordmor gir klarsignal!

 

Lykke til!

[Gjest]

Du sier også at hvis de klipper, merker man ikke det fordi det gjøres midt i en ri uten bedøvelse. Jeg er veldig skeptisk til dette, jeg er i mot at det er vanlig å klippe uten bedøvelse! Jeg skulle ønske det var rutine å gi bedøvelse før man skulle klippe! Jeg er lei meg fordi det er vanlig å klippe uten bedøvelse, jeg!!!

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Det er helt j.. vondt å revne skal jeg være ærlig. Men smerten er kjapp og intens.. Etterpå er du så øm at du ikke kjenner noe på flere dager (ihvertfall) jeg). Var veldig mye fokus på mellomkjøttet før jeg fødte, så jeg smurte meg inn med fødselsforberedende olje bakover etter alle kunstens regler. Fikk stor unge med hode på 40cm, men revnet ikke bakover i det hele tatt -kun forover. Og det ville gått fint det hvis det ikke var for at jeg sprengte klitoris også. Det sliter jeg ennå med og anbefaler ingen..

Anbefaler deg å smøre med f.forberedende olje både forover og bakover, tror det hjelper ihvertfall..

 

Lykke til!

 

Omaho

[Gjest]

Fytte helvete! Det høres helt grusomt ut å sprenge sin klitoris. Gudskjelov har ikke jeg opplevd det. Jeg har hørt historier om enkelte som revner fra klitoris til endetarmen, men heldigvis så er det vel de færreste som opplever det. Jeg blir kvalm av å tenke på hvor vondt det måtte være for deg å sprenge klitoris!

[Cara]

Ehm kan dere definere sprenge klitorisen?

Dette høres direkte brutalt ut! hva gjør legene med det og er det noe de kan gjøre med det?

 

Vil man få normal "funksjon" av klitoris etter en slik revning?

 

 

[ennaH]

Det er ikke slik at alle revner. Noen revner bittelitt, andre mye. Noen ikke i det hele tatt. Andre igjen blir klippet. Man revner/blir klippet fordi kjøttet rundt skjedeåpningen er for trangt til at babyens hode kan komme ut.

Selv revna jeg litt forover og litt bakover. Tror jeg endte med fire sting til sammen. Den lille flenga jeg fikk i tissen (sydd med ett sting, så det var ikke rare greiene) kjente jeg som en liten svie. Flenga bakover kjente jeg ikke i det hele tatt. Jeg fødte uansett med epidural, så selv om jeg ikke fikk lokalbedøvelse, var jeg likevel bedøvet.

Ingen fødsel er lik. Det er slett ikke sikkert at du føder i 55 timer. Det er de færreste som bruker så lang tid! Min førstemann var ute en og en halv time etter at vi kom til sykehuset. Denne gang er jeg bekymra for om jeg rekker å komme meg til fødestua. Pappaen spøker med at vi må lage en liten fødepose i tida rundt termin, med plastikkforkle, gynekologhansker og reine håndklær, sånn at han kan ta imot nestemann i bilen. Hihi.

[LOSS]

Hei!

 

Jeg tenkte også en del på dette før jeg fødte, men min mor (med 3 fødsler bak seg) sa at normal revning var ikke noe spesielt vondt når det skjedde under fødsel. Det jeg opplevde var at jeg kjente at jeg revnet litt, men det var ikke vondt fordi jeg var så fokusert på å presse ut barnet mitt. Men jeg kjenner forsåvidt mange som ikke har revnet under fødselen, jordmødrene har også de siste år blitt mer fokusert på å forhindre dette. Det beste du kan gjøre er å følge jordmors veiledning under fødselen.

Uansett så ville jeg prøve å ikke fokusere på all skremselspropaganda som man blir bombadert med når man går gravid. Det er vondt å ha rier, men det blir jo ikke bedre av at man går å tenker på det i ukesvis før fødselen. Det eneste man oppnår er at man spenner kroppen og glemmer å lytte til den. Slapp av, dette kommer til å gå bra!

[Mmmmmmamman]

Revne "tvert igjennom den" er vel beste måten jeg kan forklare. Og ja, den fungerer jo i den forstand at den hjelper meg til orgasem, men den er blitt veldig annerledes, og større og vond ganske ofte. Enkelte ganger er det ikke mulig å gå med bukser som gnisser mot f.eks, den er så øm. Og typisk er jo at når den blir blodfylt (når jeg er kåt) blir den ømmere og av og til vond. Sex er litt utfordrende ja, har jo lyst, men de fysiske fakta gjør at fødselsopplevelsen kommer så sterkt tilbake til meg at jeg ikke har hodet med meg.

 

Har håp om at det skal bli bedre, men aner ikke hvordan. Venter på time hos legen nå, men kan ikke helt se for meg hvordan de skal fikse det, har ikke lyst til å bli skjært i akkurat.

 

Har ikke tenkt å føde vaginalt flere ganger må jeg innrømme..

 

 

[nimaline241757]

Jeg ble klippet første gang ( uten bedøvelse, merka det ikk), revnet neste gang (merket det litt). Klitten virker like bra som før

[Anonym bruker]

Jeg fikk en rift av grad 3b, det vil si at mellomkjøttet (mellom skjeden og anus) revnet, og at ringmuskelen (rundt endetarmsåpningen) også revnet i noen grad.

 

Men... jeg ante ikke en gang at det var skjedd da jeg var ferdig med fødselen.. Som en før meg her nevner; det er nesten vondere når jordmor skal sy og kløne rundt i skrittet etterpå.

 

Disse store riftene hvor ringmuskelen også får skader skjer med 3-4% av fødende i Norge.

 

Ellers - ble operert etterpå, med super bedøvelse (spinal), og har vært omtrent helt fin siden!

[Cara]

Det er utrolig godt å høre, at vist man revner så trenger man ikke være skadet for livet!

Tusen takk ! nå sank skuldrene mine ned igjen=)

[GuriMalla - ♀♂♂]

Dette er ikke noe å grue seg for! Jeg revnet og ble klippet og merket veldig lite av det. Det var rett og slett ikke plass til jenta mi og ut måtte hun så da ble det klipt. Jordmor sparyet med bedøvelse før hun klippet og jeg kjente ingenting. Kjente ingenting til de små riftene som jeg hadde og ingenting til syingen etterpå.

 

 

[twoboys & a girl]

Hadde en liten rift innvendig, men de slapp å sy den. Hadde de måttet sy så hadde de først måttet bittet meg fast, var så vondt og ømt der. Ble fortalt at når hodet kom ut var man bedøvd nedentil, bullshitt!!!

 

[Ettena-74]

Har ikke revnet noe på noen av mine 3 fødsler.

Revne er ikke noe man må gjøre.

Jordmor hjalp meg å si når jeg ikke måtte presse slik at huden fikk tøyd seg nok til at jeg ikke revna.

Ved de to neste fødslene kjente jeg det selv.

Tror flere kunne unngått revning om flere jordmødre var som min.