har det fremdelses ikke bra

[lenifuss]

Hadde ikke en gang bestemt meg, før alt var ute av mine hender. Gikk med en følelse i magen om at jeg kom til å beholde barnet, men hadde ikke sagt det til noen ennå.

På fredag mistet jeg det lille underet som kom så brått på og forsvant like fort. Er utrolig lei meg for at det skulle ende slik, men trøster meg med at det er vel naturens, eller kroppens måte å ordne opp i noe som kanskje ikke var som det skulle.

 

Har lært mye om samboeren min i alt dette (på godt og vondt) og vet i hvert fall hvordan jeg skal takle situasjonen neste gang. Han vil nå at vi skal vente ca 2 år, det er for såvitt greit, men jeg er babysyk, nå vet jeg at jeg vil, møtes nok på halv-veien kan eg tenke meg:-)

 

Dette har vært veldig tøft, men jeg vil gjerne takke for all hjelp og støtte her. Er en utrolig bra side, var ny her da jeg ble gravid, og må si jeg er veldig glad for å ha funnet dere:-)