Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #1 Skrevet 2. juni 2007 Føler at jeg er så mye bekymret og nedfor for tia. Er bekymret for datteren min at hun skal gjøre seg no, bli syk osv. Vet det er så dumt å tenke på. Og blir irritert for at jeg gjør det. Er også bekymret for at typen min skal bli lei av meg og ikke vil ha meg mer osv. Blør enda etter fødsel ( 9 uker) og at han blirutålmodig på å vente på sex og finne seg ei anna. Spesielt når han drar på fest. Brøt helt sammen i dag og kveld pga at han skulle ut i kveld og han forstår meg sier han. Men forsikret meg om at han aldri kom til å gjøre slik mot meg og at han elsker meg og jenta over alt på jord. Er nok bare hormoner som spiller deg et puss sier han. Stakkar synes synd på han da han dro i kveld. Redd for at han ikke skal klare å kose seg når jeg hadde det utbruddet. Vet at han synes det var unødvendig å komme med også fordi han synes jeg var litt urettferdig som sa dette og ønsket at helga var over slik jeg slapp å tenke mer på at han skulle bort i kveld. Jeg er ikke sånn til vanlig og dette bekymrer meg at jeg er sånn for tia. Men føler meg jo litt innstengt og blir sjalu på at han bare kan gjøre det han har lyst til. Sorry ble litt langt og rotete men måtte bare ut med det.
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #2 Skrevet 2. juni 2007 Dette høres helt normalt ut! Jeg var helt "fjern" i 3-4 mnd etter fødsel jeg, gråt og var drama-queen for det meste ;-) Typen din bør ha forsståelse for dette, og se igjennom fingrene med at du komme med små eller store utbrudd. Du trenger trøst og forståelse :-) !!! Sender en STOR trøsteklem til deg- du er helt normal :-) Vet akkurat åssen du har det.
Mamma`s lille venn + spire ;) Skrevet 2. juni 2007 #3 Skrevet 2. juni 2007 Hei. Akkurat slik har jeg også hatt det etter fødselen. egentlig siste tiden i svangerskapet også. Men det gåt veldig opp og ned. Er skikkelig pyton mens det står på, men tror det blir bedre etterhvert. Stor trøsteklem!
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #4 Skrevet 2. juni 2007 Hvis typen din hadde vært forståelsesfull kunne han ha vært hjemme med deg og barnet sitt i helgene, istedenfor å dra på fest alene før dere kan være med!!! Ikke gøy å være hjemme alene hele dagen, i tillegg til i helgene!!!
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #5 Skrevet 2. juni 2007 Jeg må jo bare signere de to andre over her... Helt normalt.. Men hvis det vedvarer, bør du fortelle det til HS. Det kan kansje tenkes at du har en fødselsdeperisjon. Dette er også normalt, men du kan ha behov for noe hjelp. Les om barselkvinnen/barseltid.
Anonym bruker Skrevet 2. juni 2007 #6 Skrevet 2. juni 2007 Hei og takk for svar:) Godt å høre at jeg er "normal". Vil bare si at typen min er ikke mye å fester i helgene. Faktisk så er det 2 festen hans siden før jenta kom til så det er slettes ikke mye. Men i kveld måtte han siden det var med jobben og han var påmeldt. Jeg har jo aldri hatt problem med det tidligere og skjønner ikke hvorfor dette ble så ille nå. Han prøvde å trøste meg og jeg vet heldigvis at han kommer rett hjem etterpå. Han er til å stole på, men det er bare jeg som får så dumme tanker i hode mitt. Og han har mye å gjøre i hverdagene også slik at jeg føler at han får lite tid sammen med oss. Kanskje derfor jeg reagerer mere. Ellers så prioriterer han oss i helgene. Huff hater å være så mye bekymret for alt og ingenting. Men jeg blir bestandig mye bedre humør når jenta mi smiler til meg med hele ansiktet mitt og da er det som at bekymringene og alt forsvinner en stund. Hun klarer i alle fall å trøste meg.
Duddlidu Skrevet 2. juni 2007 #7 Skrevet 2. juni 2007 Hei! Sånn var jeg og, grein nesten sammenhengende 1 -2 uker etter fødsel, deretter så var det stadigvekk hormonene tok overhånd og tutet til både det ene og det andre. Hvis det er noen trøst, så tuter jeg over ting jeg ikke gjorde før fødsel enda, og lillegutt er 8 mnd. Spessielt om jeg ser,hører eller får vite om noe som har skjedd med babyer/barn både gode og dårlige ting. Griner veldig til suppete familefilmer og kjæresten min bare rister på hodet hehe.
Beibi82 Skrevet 2. juni 2007 #8 Skrevet 2. juni 2007 Helt enig med det 'Endelig mamma 21.09' over her skriver. Var akkurat likedan. Jeg hadde ikke hørt om dette før fødselen.. trodde jo at jeg skulle sveve på skyer etterpå. Litt sint på legen min og jordmor som overhodet ikke nformerte noe om det.... blir jo helt 'gal' av de hormonene! -det GÅR over!!!! =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå