Han prioriterer seg selv litt for mye...

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme hele uken med barnet vårt som begynner å komme i en veldig travel alder. Han er nesten ikke hjemme for tiden, jobber mye og sent. Reiser og er med på sosiale ting med jobben etter endt arbeidstid. Jeg begynner å bli veldig sliten av å være alene med omsorgen i det daglige. Har ingen avlastning fra andre. Han kommer oftest hjem når minsten har lagt seg for natta, og drar tidlig neste morgen. Jeg trenger avlastning slik at jeg får litt tid for meg selv. Rekker aldri å sminke meg, ta en lang dusj, lese ei bok eller gå på en handletur alene. Men han tar seg friheten til å være med på fester med jobben til langt på natt. Og når det ikke er overtid eller smøreturer er det kurs eller bedriftsidrett på jobben... Var så sliten i morges at jeg hadde lyst til å kaste opp. Helt utlada. Har vært oppe med barnet vårt halve natta, sovna rundt tre i natt. Han kom hjem like etter. Da minsten våkna kl. halv sju spurte jeg pent om ikke han kunne stå opp. Fikk klart og tydelig "nei- helt uaktuelt". Jeg kan legge til at jeg har sovet like lite hele uken siden det er tenner på gang. Mens han har sovet lite fordi han har vært sosial til langt på natt (på reise). Selv om vi hadde hatt like mange timers søvn i natt måtte jeg stå opp. Mulig jeg er så trøtt at jeg ser dette veldig svart-hvitt. Men jeg trenger noen råd. Hvor langt skal man strekke seg for at partneren skal ha det bra? Og hva er det rimelig for meg å kunne forlange av ham? Hvordan gjør dere det med avlastning dere som er i en lik situasjon hvor mannen jobber mye for å få en god karriere? Sliter litt med å holde motet opp her...

[tobias mamma]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gått inn i sengen til han med ungen nå. Og bare sagt ser dere om et par timer, har noe som jeg må ordne.

[Simselimsen]

Hva skal han med en unge egentlig?? Hadde han lyst på barn, for det høres jo egentlig ikke ut som om han har tenkt til og sette noe tid av til barnet.

 

Du får si at dette er ungen din! 50% av ansvaret er ditt!! Du får begynne og ta deg av det levende eksemplaret av mennesket som du har skapt. Og hvorfor i all verden er det egentlig han behandler deg??? Skjønner ikke at du finner deg i det.....

 

Si at du ikke har tid til og passe barnet nå og si at han må gjøre det (ekstreme situasjoner krever eksreme løsninger)

[Stratos med 3 barn]

Mannen min jobber også for å få en god karriere, men han har gitt klar beskjed om at det vil være begrenset overtidsarbeid ihvertfall så lenge vi har barn under ett år. Så får vi se det ann derifra.

Jeg er "barnløs" etter 17.00 stort sett hver kveld, også deler vi på det i helgene.

Sett hardt mot hardt, det dere driver med nå kommer du til å slite deg fullstendig ut på! Evt. får mannen din avlaste deg på andre måter, ved feks å betale for hushjelp og litt barnepass

Det værste er jo egentlig at han går glipp av mye med sitt eget barn synes jeg...

[suseduse]

Etter at jeg slutta å amme har vi en fast ordning her, og det er at i hekgene får vi en dag sove litt lenge begge 2, eks jeg lørdag han søndag, og det syns jeg er rettferdig, for vi jobber jo på en måte begge to, og trenger avlastning! Syns ikke det høres rettferdig ut sånn som du har det, og jeg hadde ikke godtatt det!

Er slitsomt å være heltidsmamma, hvertfall når tenner er på vei! Ta deg en avslapningsdag du og, han velger ffrivelig å være ute til langt på natt, du velger ikke frivelig at minsten får tenner!

Om du fortsatt ammer, så kan han fortsatt hjelpe deg på natta, og ta han om morran etter du har amma!

Lykke til