Andre enn meg som ikke vil ha keisersnitt??

[rytter76]

Jeg har vel mer operasjonsangst enn fødselsangst, men pga seteleie kan det bli KS. Jeg er også lungesyk og er redd for at en setefødsel kan bli for tøft for meg. Begynner å gråte hver gang jeg tenker på at ungen min skal komme ved KS, at jeg blir borte fra henne de første timene, at jeg skal gjøre en stor mageoperasjon med de følger det har med seg og at jeg må bruke lenge tid på å komme meg. I tillegg til at ungen mister de fordelene det er ved å bli født vaginalt. Ønsker ikke å høre fra dere som vil ha KS. Jeg har selv jobbet med fødene og sett begge variantene, så jeg trenger ikke høre hvor fantastisk heldig jeg er. Jeg vil bare høre om det er noen andre der ute med samme kvaler som meg

[SusyQ]

Gir bare et kort svar siden du ikke vil høre fra oss som ønsker keisersnitt:

 

Er det sikkert at du må være borte fra barnet i flere timer etter fødselen? Vet rutinene varierer fra sykehus til sykehus, men mange steder er det nå praksis å legge barnet opp på mors bryst med en gang det er født, og trille det opp til mor på post-op med en gang det har blitt registrert og stelt slik at dere får være sammen.

 

Hvis du gruer masse for dette, kanskje du kan ta et prat med fødestedet ditt og høre hva mulighetene er?

 

Trist at du ikke får den forløsningen du ønsker deg. Håper sykehuset ditt kan være fleksibelt så du hvertfall får en best mulig fødeopplevelse :-) Lykke til!

[ana baroma]

Jeg har heller ikke lyst på KS, men dersom det blir det (og det blir det sannsynligvis), så får vi ta det som det kommer. Det er en ubehagelig greie jeg skal igjennom, men det er jo mange ting som er ubehagelige. Jeg er operert fra før, jeg vet at det er vondt, og jeg vet at dette ikke er mitt prinærønske, men sånn er det. Og det godtar jeg bare....

Mange har det verre enn meg, jeg skal igjennom et inngrep, men jeg har ikke en uhelbredelig sykdom. Hjelper å tenke sånn også, og etterpå får jeg jo ungen min;) Fin premie, det!

Snakk med JM om angsten din, så kanskje det bedrer seg?

[aanonym]

"vil ha ka" - Hva mener du egentlig? Mener du oss som ikke ser noen annen løsning, eller de som ønsker ks av kosmetiske årsaker eller bekvemmelighetshensyn? Tror ikke du finner særlig mange i sistnevnte kategori.

 

Jeg har født før og vet hvor lang tid det kan ta å komme seg etter en vaginal fødsel - ikke minst for barnet. Jeg fikk heller ikke se barnet før det hadde gått mange timer, pga skader hos både barnet og meg. For meg er fordelene ved vaginal fødsel få og små. Det høres ut som om ulempene ved en vaginal fødsel er større enn fordelene for deg også. Tenk på hvor lang tid du ville ha brukt på å komme deg etter en vaginal (sete)fødsel? Sannsynligvis vil et ks føre til at du kommer deg mye fortere. Tror ikke du skal ha noen kvaler.

[Anonym bruker]

Det er jo noen som ønsker KS av ulike grunner, og det er jo helt greit! Men her er det snakk om en som gruer seg til KS, som har angst for operasjonen! Er de feil, det da?

[Anonym bruker]

Hei,- vet akkurat hvordan du har det! Jeg har vært gjennom to flotte fødsler tidligere og nå ligger gutten min i sete og blir nok temmelig stor...ønsker ingen treumatisk vag. fødsel heller så jeg tenker veldig på KS (han har enda 6 uker å snu seg på, men jeg tror han er "glad i " denne stillingen han har hatt hele tiden). Jeg føler også at jeg har keisersnitt (operasjons-) angst mer enn fødselsangst og drømmer de mest absurde drømmer og våkner skikkelig nervøs. Jeg blir også lei meg med tanken på at barnet ikke får den "gode" starten ved normal fødsel og tiden rett etterpå, i tillegg virker det å skjære opp magen helt grusomt. Men,- det er tross alt bedre å forberede seg på planlagt KS enn å måtte ta et haste KS etter timer med veer. Vi får bare tenke at hvis det beste for barnet er KS, da er det det som må til. Allikevel synes jeg det er liksom "greit" å ha fødselsangst, men "KS angst" ikke er et like vanlig tema. Har du fått noe "hjelp" fra jordmor el. så du slipper å grue deg så veldig til operasjonen?

[MALENA26]

Jeg tror at du må tenke positivt og ikke det verste. Det gjorde jeg. og forsatt før jeg skal føde. Fødsler kan ingen idag planlegge fordi det skjer mye uventen. Det sånn skjedde med meg. Jeg hadde ikke lyst og ha haste ks, men når første gang fødselen stoppet helt opp hadde jeg ingen valg enn og godta at det bli haste ks. Andre gangen var det enda verre enn jeg hadde tenkt om. Jeg skulle ha vanlig fødselen men så løsnet morkaken og jeg hadde ingen valg en og godta at de måtte redde babyen og meg. jeg hevnet med full narkose fordi bedøvelsen virket ikke og det var grusomt. jeg sovnet plutselig og trodde jeg var dø,alt var mørkt ,og ingen lyder kunne jeg høre nå lengre, det var traumatisk opplevelse , og etter ks ,når jeg våknet så var jeg veldig glad

da lå jo babyen ved siden av meg .det var så søt. at jeg glemte alt som hadde skjedd . men nei.

på avdelingen fikk ikke jeg familierom,og måtte dele rom med andre,så jeg ble så ensom og lei meg.

Jeg gråt hverdag og var lei meg ,fikk tankene tilbake om den operasjonen som skjedde og jeg ble mer og mer depremert.

men jeg tror det var på grunn av jeg fikk ikke noen nærmeste ved siden av meg så kunne trøste meg.

 

men idag ,jeg tenker positivt,kan ikke tenke bare på ks,jeg skal ha.

jeg har ikke noe valg. babyen skal ut og jeg gjorde hit til det beste jeg kunne. og jeg er ikke alene om.

det er nok mange som har ks idag ,og talle øker jo,så jeg kan ikke skylde på meg selv at det er min feil som jeg ikke kan få normalt,må være glad for at jeg får babyen friskt, og at alt står bra til med begge.

 

tror nok du må tenke sånn

 

du må glede deg til og møte det lille babyen ,og at det blir mye kosetid etterpå

 

med amming og sånt.-

 

ikke tenke på operasjonen ,fordi du gjør det bare vanskelig for deg selv. du ser ikke selve inngrepet så du trenger ikke og tenke på det.

 

lykke til!

[MALENA26]

du må ikke tenke sånn.tenk positivt.

Og det at du kommer deg ikke så fort opp ,det er bare tull.

Jeg kom meg opp med engang etter inngrepet og dusjet meg. var jo livredd for blodpropp mangen snakket .Og har man ikke valg så har man ikke.jeg er også redd for operasjonen men tenker på andre ting ,kan ikke tenke på inngrepet blir jo mer redd så.

tenk positivt. at du holder babyen nær deg selv,at du ammer babyen. det hjelper !

 

lykke til!

[trollet66]

Jeg har det litt på den måten, har to normale fødsler bak meg som riktig nok tok lang tid, men tross alt gikk fint og jeg var sprek som bare det rett etterpå. Begge barne veide over 4 kg.

 

Etter et alvorlig fall med hest, med 4 brudd i bekken som resultat, har det blitt bestemt at jeg skal ha planlagt ks en uke før termin, etter som jeg har en del plager i bekken og rygg.

 

Jeg gleder meg ikke til KS!!! Lurer på om jeg vil føle meg snytt for selve fødselsopplevelsen, tanken på at det bare kutter opp og henter ut ungen, tiltaler meg ikke. Er litt engstelig for spinalbedøvelsen, og postoperative komplikasjoner.

Krysser jo fingre for at ting går greitt da!!!!!

[rytter76]

Tusen takk til alle som har svart. Jeg har nok vendt meg litt mer til tanken nå, og det er jo som noen sier at man først må tenke på ungen. Jeg er ernormt glad for at jeg har mulighet og at ungen har det bra. Det skal sies at jeg har jobbet mye med syke nyfødte, og har sett min del. Man kan vel si jeg har en arbeidskade der Derfor er jeg jo mest av alt takknemlig for at hun har det fint der inne.

 

At vanlige vaginale fødsler også kan være tøffe vet jeg selvfølgelig, men nå har det seg slik at jeg virkelig ikke er særlig glad i hverken sykehus eller operasjoner/stikk osv. Dette til tross for at jeg selv er helsearbeider. I tillegg føler jeg jo at jeg på en måte blir frarøvet noe, til og med smertene og det å ha veer skulle jeg ønske jeg kunne kjenne på.

 

Så til dere som kanskje tok dere litt nær av innlegget mitt, så var det ikke ment slik.

 

Det hjelper å høre fra andre med samme kvaler/tanker/angst.

[MALENA26]

alle vi har jo angst om det er ks eller vanllig fødsel.men man må ikke tenke sånn,må tenke positivt og se frem til at alt vil gå bra, vi er jo i gode hender når vi kommer på sykehuset så man kan ikke klage.

 

lykke til da

[aanonym]

Nei, hvorfor skulle det være det?