Gjør kjæresten din

[Anonym bruker]

deg til den personen du har lyst til å være?får han frem dine beste sider??

setter han deg foran seg selv? er han opptatt av at du har det bra? er du trygg sammen med han? virker han stolt av deg? støtter han deg? kan han be om unnskyldning om han skjønner han har gjort noe galt? kan du stole på han? behandler han dine foreldre med respekt? viser han interesse for deg??

 

Er utafor - føler at forholdet vårt går i vasken..er så mange NEI svar i mitt forhold..og det er så trist;( har en nydelig liten jente på et halvt år, vil ikke at hun skal vokse opp med mor og far fra hverandre..og jeg orker ikke tanken på delt omsorg;(

trenger litt oppmuntring..

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

hAR DU SATT OPP EN JA LISTE OGSÅ??

Finn alt som er bra og fokuser på det...

snakk med han , ikke om han ...:=)

 

[Anonym bruker]

Det er lett å finne feil hos andre også. Men den eneste du kan endre her i livet, er faktisk deg selv! Ikke bare din væremåte overfor ham, men også hvordan du reagerer på andre.

 

De første månedene med et lite barn i huset kan være slitsomme.

 

Prøv å fokusere på små gode øyeblikk - og skap flere slike øyeblikk hver dag.

 

Lykke til!

[suseduse]

Det viktigste i et forhold er komunikasjon, så snakk med han om hvordan du har det!! Vi kvinnfolk tror at mannfolk alltid tenker likt som oss, og forventer at de forstår hvordan vi føler, men det gjør de ikkw! Noe ganger blir jeg overraska over hvor "korttenkt" de kan være noen ganger! Snakk med han, så kanskje han skjønner deg og ser ting fra din side...

[Stratos med 3 barn]

Jeg er heldig å kan svare ja på alle spørsmålene, men jeg vet ikke om jeg av den grunn er blitt et bedre menneske :/

Men det har jo ikke alltid vært slik! Man må jobbe i et forhold og ting går litt opp og ned. Kan være lurt å oppsøke profesjonell hjelp før det er for sent. Det er nå min erfaring!

[Rose69]

Oppsøk profesjonell hjelp om du føler at det er utenfor kontroll.Be om samtale, både samlet og hver for dere.Hvis han sier ok til dette kan det jo bety at han er interessert til å gjøre noe med forholdet.

 

Noen ganger må vi bare ha litt hjelp.Det gjelder oss alle, vi er jo bare mennesker...samt at det er greit å få en nøytral person utenfra.

 

Ønsker deg masse lykke til :-)

[Anonym bruker]

opp

[hårsår]

Ja, jeg kan helt ærlig svare ja på alle disse spørsmålene, og hadde jeg ikke kunne gjøre det hadde jeg heller valgt å leve alene. Er det en ting jeg har lært i livet så er det at det er mye bedre å leve alene enn sammen med en som ødelegger meg. Datteren din har det ikke bedre i et hjem hvor det ikke er kjærlighet og glede, enn å vokse opp med skilte foreldre men da har lykkelige foreldre.

[Gjest]

Tviler ikke et sekund med å svare JA på samtlige spørsmål.

Ser ingen grunn til å være i et forhold hvor det ikke er slik!

Det har jeg jo vært før og det har tatt slutt. Både med og uten ramaskrik...

 

Men har man fått et barn sammen skylder man både seg selv og barnet den jobben det er å faktisk VIRKELIG finne ut om det kan fungere eller ikke. Terapi, samlivskurs, osv er meget gode hjelpemidler. Jeg vet at det kommer jeg definitivt til å ty til dersom jeg en dag ikke kan svare ja på alle nevnte ting uten å tvile.

[Anonym bruker]

Men hva gjør man når sambo ikke er villig til å prøve alt? Når han ikke vil innse at vi har problemer, ikke vil snakke om det og ikke vil oppsøke nooooen form for hjelp?? selv om jeg ber om at noe må skje, ber om at ting må endre seg, sier at jeg vet ikke hvor mye lenger jeg orker.. virker ikke å bry ham videre

 

ikke HI, men en i lignende situasjon...

[Anonym bruker]

Hei HI:)

 

Du er ikke alene, det er ikke alle som kan svare ja på alle disse spm og det er ikke dermed sagt at forholdet går i vasken for det. Alle er forskjellig og de fleste har det ikke alltid perfekt, heller motsatt. Det er mye jobb i et forhold, og særlig nå som dere har blitt foreldre.

Og når jeg ser gjennom alle spm dine ser jeg at noen ganger kan jeg svare ja og andre ganger ikke. Forhold svinger og det er veldig typisk at det svinger ltt nedover for mange etter at man får barn. Hormoner, usikkerhet, nye situasjoner...det er mye vanskelig.

Min erfaring er at det blir bedre. Jeg synes du fikk et veldig godt svar over her og det er og jobbe med deg selv. Hva du føler om deg selv og hva du gjør med ditt liv, dine valg betyr masse selv om dere nå er to. Du kan rett og slett ikke forandre mannen din, men du kan forandre deg selv slik at du ser ting på en annen måte. (ltt innviklet) Men mye handler om hvordan man oppfatter ting.

Og med dette sier jeg ikke at det er din skyld at ikke kjæresten din gir deg oppmerksomhet og det trenger ikke nødvendigvis bety at han ikke elsker deg over alt på jord. Han er kanskje bare dødsdårlig på å vise det. Og i en periode du kanskje ikke føler deg helt på topp med deg selv så trenger du det på en annen måte og det er da det blir et problem.

 

Hvordan hadde dere det før dere fikk barn, eller før du ble gravid. Hva gjorde at du kunne tenke deg at akkurat HAN skulle bli pappan til ditt barn? Hva gjør han så du blir glad. Hva gjør du så han blir glad? Hvordan kjennes det når han leker med jenta de og er skikkelig pappa?

 

Ingen er perfekte og grasset er nødvendigvis ikke grønnere på andre siden av gjerdet...jeg tror det er et av de større problemene i dagens forhold, at man forventer for mye. Men klart, man skal selvfølgelig forvente at man skal ha det bra.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fyldig svar!!

Jeg får oppmerksomhet, og vi har det til tider veldig bra..men med jevne mellomrom har jeg det slik jeg beskriver - og det er så slitsomt..

Og jeg syns ikke han behandler mine foreldre bra - de har stilt opp for oss hele veien..Etter 3 år som samboere skulle vi kjøpe leilighet, og da får jeg vite av hun i banken at sambo ikke får tatt opp lån pga svartelista...etter 3 år, og han sa ingenting da vi skulle ha oss leilighet..han må jo ha visst det selv! så da steppet pappa inn og kausjonerte for meg..og bilen vi har er pappas, splitter ny vogn ++ kjøpte mamma til oss, + at de alltid låner oss penger om vi er i knipe.. Vi er ingen fattigluser og jeg er ingen bortskjemt pappajente, må bare si det...

men sambo har til dags dato ikke takket de for noe av det de har gjort for oss..

og for kort stund siden fikk jeg vite at pappa skal bytte inn i stasjonsvogn - så vi kan få den!! og det eneste sambo gjør nå er å mase etter når vi får den og at det tar tid...hallo!!

uff, sambo har nok noen fine side også, men jeg er bare så sliten etter å ha det slik..og han er en god pappa...

takk for svar..

[Anonym bruker]

Hei jeg som skrev over her:)

Ehm, første jeg tenkte når du skrev nå, ang. det med foreldrene dine. Tror du kanskje han er litt flau, eller kanskje føler han ikke er bra nok siden han på en måte svikter å forsørge dere. Det kan stikke dypt. At han ikke nevnte det med svartelistingen så vil jeg tro at han uansett tenker MYE på det og han rett og slett ikke vil snakke om det fordi det er flaut og ikke noe man vil si. Redd for reaksjoner. Ja han burde jo visst at det kom til å komme frem, men det var ikke så lett allikevel og da bedre å ta det som det kom å spille litt uviten? Disse mannfolka er veldig stolte av seg og dette har nok veldig mye med det faktum at han ikke takker heller. Fordi det betyr å svelge stolthet og være ydmyk og det er nok ikke en god egenskap han har(mange, særlig menn er med han).

Veldig "klare selv" mentalitet rett og slett.

Men det er klart, det gjør ikke oppførselen hans noe bedre og jeg skjønner veldig godt at det sårer deg at han ikke kan vise at han setter pris på alt de gjør for dere. Derimot er det lettere for deg å ta imot hjelp fra dine enn det er for han. Så han har jo et dilemma for han vet jo at han ikke har noe valg.

hmm, ble langt igjen dette, men kanskje det kan være en forklaring på oppførselen hans i hvertfall. Kankskje ikke alltid så lett å si takk når man føler at dette burde jeg fikset selv. Svelge litt stolthet.

At han maser på den nye bilen er jo egentlig bare toppen av frekkhet da, men jeg tør vedde på at han ikke skjønner hvorfor selv.

 

Løsningen kommer kanskje etterhvert når han får litt mer orden i sysakene. Det er helt greit å få hjelp, det skal man ikke være flau over. Dere er heldige som har noen til å hjelpe dere på vei:)

[Anonym bruker]

Du skriver mine tanker du..det er dette jeg tenker og som jeg selv sier til mamma når vi pratere om det..er du fagperson, har ikke noe å si altså, bare lurer? selv er jeg spl..

er nok noe i det du sier..har som sagt selv tenkt i de baner..

[Anonym bruker]

hei igjen, jeg er ingen fagperson men har alltid vært en slik type person, som alle går til når det er noe de tenker på. Holder på med barnevernsutdanning samtidig jobber jeg i barnehage imens.

Føler jeg kan sette meg inn i problemet ditt for jeg har det til tider sånn selv. Som jeg skrev i først, opp og ned. Noen ganger er det sikkert jeg som gjør at det går ned, mens andre ganger er det han eller begge to. Føler meg ikke alltid verdsatt, men plutselig så gjør han noe så jeg gjør det allkevel. Så glemmer jeg det igjen også husker jeg det igjen, skjønner? Kommer alltid an på situasjonene. Vi har småting som det ser ut som vi aldri klarer å løse, vi har så forskjellig syn på ting. Typisk det vi krangler om, selv om det er pointless. Begynner å ta meg selv i kragen for å slutte å mase om det samme hver gang. Et eksempel på at jeg prøver å snu situasjonen uten å kreve noe av han.

Det er godt du kan prate med mamman din om det og at du setter deg litt i hans situasjon selv om det søren meg ikke alltid er så lett. Føler seg så liten noen ganger, litt maktesløs og litt ensom i kampen for å løse problemene. Synes noen ganger jeg bare møter en vegg som ikke gir noe tilbake, ikke vil endre på noe og ikke bryr seg.

Men neste dag så hadde han kanskje rett, det var ikke så big deal allikevel.

Men det er vanskelig når andre er involvert, hadde følt veldig ovenfor mine foreldre også, det er så viktig at forholdet mellom partner og dem holder og er bra. Det er jo de personene man elsker over alt.

[Meesah og HattiFnattene♡]

Ja til alt. Jeg mener dette er essensielt, og flyttet konsekvent fra en som ikke kunne tilby alt dette. Mest egoistiske personen jeg har kjent.

 

Det er ikke alltid til et barns beste å ha to foreldre som bor sammen. Det beste er å ha to foreldre som elsker hverandre, og som klarer å samarbeide fordi de ikke er gjennomsyret av bitterhet mot hverandre

[Anonym bruker]

Okey..jobber med det samme som sambo du da..han jobber nå i barnehage, men jobbet på private institusjoner i barnevernet i mange år..Og DET vet jeg han er flink til - så der kom det en ting..

Godt å høre at det er flere som føler som meg.. Det skal sies at jeg er en veldig sårbar person - eller tar ting lett innpå meg og tenker muligens for mye over ting og forsøker å tolke ALT..

Men forholdet vårt er som en berg og dalbane..jeg har perioder som beskrevt og da er jeg kjempedeppa og ser at jeg må komme meg ut av forholdet..MEN så kan forholdet gå bra en stund - og da tenker jeg "herregud, jeg kan da ikke gå fra sambo, jeg vil jo ikke ha noen andre.."

Og for en mnd tid siden hadde vi besøk av en kompis av sambo og koste oss med litt vin..og samtaletema kom inn på hva som får folk til å ta livet av seg (snakker om andre ting også da;) hehe..) og da sa jo sambo at eneste som kunne få han til å vurdere det var om det skulle skje noe med meg og var datter på 6 mnd..det hadde han ikke klart..og husker jo hvor "viktig og betydningsfull" jeg følte meg i akkurat det øyeblikket han sa det..

Det hjelper virkelig å prate med deg, takk takk;)

 

HI