Er det virkelig sååå mange som mister??

[MC81]

Når jeg leser innlegg på 1 tri og her virker det spm om det er så mage som mister enten med SA eller med MA. Før jeg ble gravid hadde jeg aldri hørt om MA, er det veldig vanlig? Må innrømme at jeg etter å ha lest her har blitt veldig redd for at babyen bare skal dø uten at jeg skal merke noe. Synes det er veldig skummelt!!

Er det noen som har en eller annen form for oversikt over hvor mange som har en MA eller ligger det inne i statistikken for SA?

[Erisa*]

Jeg tror at tallet 15-20 % gjelder både exu, SA og MA til sammen.

Så det er nok mer vanlig enn vi skulle ønske.

Forstår godt at du syns det er skummelt, det gjør jeg også.. Men der er jo mye større sjanse for at det går bra enn for at det ikke går bra, da!

[Baby nr3 ombord]

Jeg tror IKKE det er så mange som mister som sier så her inne..

Har det ganske sterkt på følelsen, så om jeg ser innlegg om SA og MA, så skipper jeg fint videre til neste.. Kan ikke gå å tenke negativt og uroe seg...

[Erisa*]

Det virker jo som om 50% mister innimellom på 1.trimester. Men det tror jeg er fordi at man føler behov for å si det hvis man mister, og det oppstår mange spørsmål i sammenheng med det. Hvis alle friske skulle legge inn innlegg også, så ville det nok sett annerledes ut. Er nok lurt å gjøre som du Maybee, og ikke gå inn på innleggene om MA/SA. Prøver å styre litt unna selv også, mest for å beskytte meg selv..

[Lillesmil:D]

Hei:=

 

jeg er også veldig redd for å miste, etter jeg har sett alle som forteller om at de har mistet. trodde ikke det var så vanlig jeg...når jeg var hos jordmor så spurte jeg om akkurat dette. og hun sa det var rundt 10 %. og inne i de 10% så var det: kvinner som var "for gamle", "for unge" syke, og kvinner so m røyket som vi måtte trekke fra. men hun sa at siden jeg var ung (blir 21 i år) , frisk og ikke røykende så sa hun at det var mindre sjans for å miste:)

 

dette hjalp hvertfall for meg...men tenker fortsatt endel på det..

 

lykke til:D

[Gjest]

Jeg spontanaborterte på fredag,1 juni.Begynte å blø litt på ettermiddagen,skjønte hvor det bar i vei.Det var fryktelig vondt.Tenkte at jeg var trygg,var jo i 9.uke.så gikk det altså galt.Nå har det gått noen dager og alt går mye bedre.Jeg vet at når man mister i første trimester eller i løpet av de 12 første ukene er det sjelden noe galt mor har gjort eller noe galt hos mor.Det er nesten alltid noe alvorlig galt hos barnet,alvorlig kromosomfeil,etc.I etterkant prøver jeg å trøste meg med dette,selv om det er en fattig trøst.Jeg gleder meg nå veldig til å bli gravid igjen.Ble heldigvis gravid på første forsøk forrige gang.Håper at det går like greit neste gang.

 

Jeg syns det er lurt å styre unna innlegg om MA/SA hvis man er engstelig.Jeg gjorde også det....Nå må jeg forte meg å bli gravid igjen,det var noen hyggelige og spennende uker jeg hadde.Får håpe det kommer en liten en i april/mai neste år.Barn vil jeg ha. Tror det er viktig å ikke miste motet selv om man mister.det er vondt.Jeg har grått høyt og pratet masse med mine nærmeste venner om dette.det hjalp. Viktig å få det ut.Har skjønt på mine venninner at det er veldig vanlig å miste.Nesten alle jeg har snakket med kjenner noen som har mistet en eller flere ganger.Det er jo naturens egen måte å rydde opp på.Det hadde jo vært mye værre å kommet på ultralyd i uke 18-19 og da funnet ut at det barnet man bar i magen ikke ville leve opp eller hadde alvorlige misdannelser.

 

Jeg prøver å trøste meg med dette,selv om det er en fattig trøst.

[Ims-dal]

Leste i en baby bok at alle kunne regne med å miste en gang! Dette var helt vanlig!!