Det lar seg gjøre å unngå skrikekur

[moo]

Jenta mi er 12,5 mnd.

 

I 11,5 mnd ble hun ammet i søvn om kvelden. I mange måneder sovnet hun på fanget ved puppen i sofaen og sov der frem til vi gikk og la oss samtidig. Vi følte at det var viktig for henne å være nær oss da hun var så liten.

 

I forbindelse med pappapermisjonen og det at hun nærmet seg ettårsdagen, pluss mitt eget behov for å kunne være hjemmefra på kveldstid, bestemte vi oss for å gå over til pappalegging. Samtidig satt vi inn en sprinkelseng ved siden av dobbelsengen - vi har samsovet hele det første året. Det gikk over all forventning! I fire uker nå har pappaen bysset henne i søvn, for så å legge henne i sprinkelsengen etter at hun har sovnet.

 

I dag gikk alt litt over styr med soving her i huset - hun og jeg tok oss en hvil sammen i ettermiddag som varte i to timer, tett opp til vanlig leggetid. Så pappaen hadde faktisk allerede lagt seg innen hun ble trett igjen. Derfor skulle jeg legge. Hun fikk pupp, grøt og tannpuss som vanlig.

 

Og så prøvde jeg noe nytt: Å legge henne i sprinkelsengen i våken tilstand. Jeg hadde den innstillingen at jeg hadde GOD tid og skulle ikke stresse med hvor lang tid de tok. Det eneste som var viktig for meg, var å se det an - om hun mistrivdes så skulle jeg ta henne opp og bysse henne, det hadde jeg helt klart for meg.

 

Hun turnet rundt en del. Opp og ned. Så på pappaen som sov i dobbelsengen og hylte litt glad til ham. Og jeg lot henne holde på. Hver gang hun la seg ned, strøk jeg henne over ryggen eller håret, og begynte å synge nattsangen. Hver gang hun reiste seg opp igjen, sluttet jeg å synge og stryke, og snakket lavt til henne istedenfor. Mange ganger reiste hun seg opp og holdt i sengekanten mens hun gav meg en god klem - noe jeg selvfølgelig gav henne også!

 

Jeg la henne forsiktig ned noen ganger. Noen ganger la hun seg ned selv.

 

Etter en stund var jeg selv ganske trett og la hodet ned på armene mine på sengekanten og lukket igjen øynene. Og da la hun seg ned og sovnet.

 

Enkelt og greit, ingen gråting.

 

Hun som har vært ammet og bysset i søvn i ett år, har selv greid å finne søvnen på en rolig og fornøyd måte av seg selv. Med meg til stede og all den kosen hun ville ha før hun sovnet. Alle dystre spådommer om bjørnetjenester, bortskjemming og dårlige vaner er blitt gjort til skamme.

 

Spedbarn trenger nemlig ikke læres å sovne av seg selv fra tidlig alder. Det greier de fint å fikse selv når de er modne for det. Og uten at noen trenger å gråter, hverken barnet, eller mammahjertet som tror på alle som sier at man må stålsette seg og la babyen gråte seg trøstesløs i søvn på egen hånd.

 

[Regnbuens barn™ .]

Fint at det fungerer for dere, ingenting er bedre enn det=)

 

Men dessverre er ingen barn like, og det er ingen fasit på noen av de, man må bare prøve seg frem, jeg har 2 helt ulike barn og har både hatt problemfrie leggemetoder og skrikemetoder, byssemetoder,samsoving, you name it....

[moo]

Selvfølgelig er ikke dette ment som noe fasit, nei! Det er bare en anekdote fra eget familieliv som jeg fikk lyst til å dele.

 

(Mine tre barn er forresten også veldig ulike. Det eneste som de har hatt til felles når det gjelder soving, er at vi har unngått skrikekur på alle tre.)

 

Innlegget mitt er som sagt absolutt ikke ment som noe fasitsvar. Men jeg håper at det kan være en motvekt til de mange trådene der folk advares mot å legge opp til dårlige vaner, ved å amme eller bysse spedbarn i søvn, med advarsler om at før eller senere må man "lære" barnet å sovne selv.

 

 

 

[Gjest]

Moo: jeg vil også ha en sånn unge;) Kan jeg få henne;) Hehe...

Jeg har fremdeles tilgode å virkelig gjennomføre en skrikekur på lilletroll, jeg har forsøkt en dag og det holdt for meg.

Men jeg er ingen motstander dersom det gjennomføres riktig, og ikke som det er definert her inne...

 

Men gratulerer og halleluja, du er knallheldig og det må være helt fantastisk at det gikk så bra, jeg er virkelig misunnelig og håper vi har det like greit når lille troll er like gammel:)

[moo]

Takk for koselig svar!

[Regnbuens barn™ .]

Skjønner det, men det er vel alt med måte? Vi drev og bysset vår sønn til tide og utide en periode, det var helt grusomt og holdt på å ta knekken på oss en periode. Han nøyet seg jo ikke med det vi tilbød, (amming, samsoving, byssing, rugging av vogn og det som skulle til)og vi trengte jo litt hvile og søvn vi også! Brukte Ferber på han som 7.5mnd gml, det resulterte i 20min grining på en hel helg og vi fikk søvnen tilbake !

 

Det er vel ingen foreldre som ønsker å ta noen hard kur med sine små, men noen barn er jo helt "umulige", at for alle parter så kan det være lurt å få innarbeidet litt rutiner som er gunstige for alle parter på sikt..

 

=)

[Meesah og HattiFnattene♡]

Men som sagt det ER forskjell. Og jenta mi ble bysset i søvn til hun var over to. På det verste når hun var liten gikk jeg og vugget henne i armene mine i 3-4 timer i strekk.. Det er tungt og kan slite alvorlig på et forhold.

 

Men altså *rivesegihåret* ferbermetoden sier ikke at man skal la barnet skrike seg i søvn. Den sier at man skal gi barnet litt tid til å roe seg selv først, og går ikke det, skal man hjelpe det å falle til ro. Folk leser det de vil lese, og hører det de vil høre. Det er liksom kjempelange debatter her inne om at ferbermetoden er så umenneskelig. Og når alt kommer til alt så har egentlig ikke folk fått med seg hvordan det skal gjøres.

 

Nå har jeg vært så heldig at gutta mine sovner på egenhånd uten problemer. De liker å sove, så hvis de skriker i sengen er det pga rap, så da tar vi de opp (har problemer med luft i magen).

 

Men noen barn blir lettere bortskjemt enn andre..

[moo]

Her blir vi nok ikke helt enige - for meg har trygghet og kos rundt leggesituasjoner nemlig null og niks med bortskjemthet å gjøre.

[Anonym bruker]

Det er så godt å høre slike gode historier! Så heldig barnet deres er som har det så godt og trygt!

[moo]

Takk for det!

[Labbetøs]

Så fint at det funker for dere da. Her hadde det ikke funket. Kanskje snuppa hadde gått med på det, det kommer vi aldri til å finne ut. Men det hadde ikke funket for meg. Det høres for meg ut som om dere har hatt det kjempeslitsomt som har samsovet og bysset/puppet i søvn i ett år. Jeg vil ha sengen (og soverommets privatliv) fo mannen min og meg alene. Jeg syns det er viktig å ha kjærestetid og -rom selv om vi nå er foreldre.

Jeg gir snuppa mat og holder henne i armene mine på stua. Dær koser vi oss godt og gjør unna alt slik. Så når jeg føler meg ferdigkoset, så kysser vi henne i pannen og lar henne med inn på soverommet. Legger henne i sengen sin og sier god natt før vi går ut.

All kos er altså på stuen først, og leggingen tar ca ett minutt. Noen ganger må jeg inn å gi smokken noen ganger før hun sovner, men jeg har ALDRI latt henne ligge å skrike. Er i mot skrikekurer med mindre det er absolutt nødvendig.

Hva gjør dere når dere ikke er hjemme til leggetid da? Eller når dere har gjester? Bare lar de vente?

Ikke noe spydig her altså, jeg er bare nysjerrig på hvordan dere gjør det.

Vi har med en stor bag som li legger henne i når vi er på besøk. Samme sa. Mat og kos på stuen slik at kan være sosiale samtidig, og så legger vi henne i bagen. Syns det er kjempekjekt å slippe¨å bruke tid på byssing og pupping i søvn osv. Nå er vi ganske sosiale av oss, så vi er ofte på besøk hos venner eller har venner på besøk hos oss. Det funker for oss. :-)

[Stratos med 3 barn]

Vi har aldri heller benyttet noen skrikekur og glad er jeg for det!

Men vi har hatt egen seng til han fra dag en, eget soverom fra han var 3 mnd og faste leggerutiner fra han var 6 uker. Aldri har han blitt puppet i søvn, men vugget måtte jeg de første mnd.

I dag legger vi han bare i sengen setter oss ved siden av han i 2 minutter å holder han i hånda og det er det.... - 8,5 mnd.

Så godt!

[Allean, Fia og lillebror]

Takk Moo for at du skriver dette innlegget. Vi har gjort mye av det samme med vår datter, og jeg føler at alle mener jeg skjemmer henne bort.

Når hun var liten fikk hun alltid sovne oppe i stua sammen med oss, og nå som hun er større har jeg ammet henne i vår seng. Deretter ligger jeg ved siden av henne i 10 minutter til hun har sovnet ordentlig, og legger henne deretter oppi sengen sin.

Våkner hun på natten får hun ofte sover resten av natten sammen med oss i vår seng.

 

Nå kan jeg fortsette å kose meg med henne, uten å behøve å tenke på at jeg skjemmer henne bort.

 

[moo]

Min filosofi er å prøve å nyte det er være forelder, og lade opp "kosekontoen" maks i tidlig barndom.

 

Favorittsitatet mitt er følgende fra Dr William Sears:

 

"Babies will wean and someday they will sleep through the night. This high maintenance stage of nighttime parenting will pass. The time in your arms, at your breast, and in your bed is a relatively short while in the life of a baby, yet the memories of love and availability last forever."

 

 

 

[moo]

Det høres ut som dere har det kjempefint! Masse kos og en trygg unge.

 

Hvordan vi gjør det når vi ikke er hjemme? Tja, med tre småbarn så er vi som oftest hjemme til (i hvert fall en litt forsinket) leggetid, men alle barna våre er nokså tilpasningsdyktige. Vi har aldri hatt veldig rigide rutiner på noen av dem. Dermed blir det enten til at babyen er lengre oppe, eller at hun ammes eller trilles i søvn, for så å legges senere. Ikke noe problem! Og har vi gjester så må allikevel barna legges på ett eller annet tidspunkt.

 

Bare så det er sagt, så har ikke vi opplevd dette året som kjempeslitsomt i det hele tatt, bare kjempekoselig.

[moo]

Ja, det finnes mange veier til Rom! (Og mange måter å hjelpe spedbarn finne søvn uten å ty til skrikekurer!) Og godt er det - for alle barn er forskjellige.