Er så lei av at pappaen aldri "straffer" jenta våres på 2,5 år.

[Anonym bruker]

Vi har en skammekrok som jeg bruker en sjelden gang, når hun ikke hører etter etter advarsler.

 

Gjør hun noe som hun ikke skal gir jeg henne 3 sjanser, og hun får tydelig beskjed om at hvis hun ikke gjør som jeg sier så må hun i skammekroken ved siste advarsel. Det fungerer veldig fint, jeg sier også jeg teller til 3, så må du slutte.... 1----2------og så slutter hun alltid før jeg kommer til 3.

 

Når pappaen skal si i fra, så sier han det, så sier han at "nå er det nok" og skal liksom være "streng", men jenta våres LER bare av han. Det er jo litt søtt, er jo enig med samboeren min om det, men NÅR skal hans "trusler" bety noe for jenta vår? Jeg vil ikke være alene om oppdragelsen, om dere skjønner...

 

Høres kanskje litt strengt ut med skammekrok, men det er ingen vond plass for jenta våres, hun går bort der selv av og til og sier: "nå står jeg i skammekroken" så ler hun Vi bruker den kanskje 1 gang i mnd maks, husker ikke sist jeg brukte den egentlig, men pappaen har ALDRI brukt den.

 

Sier til pappaen at hun blir LIKE glad i han fordi om vi har regler og grenser, hun "favoriserer" jo til og med meg SELV om jeg har "regler"...

Det er jo ikke noen "problem" dette, ikke enda, men er redd det kan bli det i fremtiden om dere skjønner. Hvordan skal jeg få han til å være med på "oppfragelsen"?

 

Høres kanskje ut som den drittkjærringa nå... -jeg er ikke det altså

 

[Anonym bruker]

Sånn er det mer eller mindre her også... Pappaen er ikke på langtnær like streng so meg, og dermed så blir min konesekvente oppførsel til liten nytte (

 

Da det er sagt så reagerer jeg på ordet SKAMMEkroken... dit skal man gå å skamme seg da eller? Et grusomt ord. Man kan godt settes eller gå et sted for å tenke over hva man har gjort men man skal ikke SKAMME seg i en SKAMMEkrok...

[Anonym bruker]

Hun vet ikke hva "skamme" betyr... Men enig det kanskje er stygt ord. Kanskje jeg skal kalle det "tenkekroken", er det bedre?

 

Jo, sant det du sier, tenkekroken er sikkert bedre.

[Anonym bruker]

Kanskje du og pappaen skulle ta en prat om saken og bli skikkelig samkjørte på hvordan ting skal foregå? Og det kan jo veldig godt hende at han ikke synes de samme metodene er riktige, som du??? Jeg personlig, har ikke helt sansen for den "tenkekrok"greia, men det har kanskje like mye med "hva slags" barn man har? Gutten min oppfører seg ikke som noen engel hele tiden akkurat, og mange ville kanskje reagere annerledes enn meg? Ja, ja, det kan jo hende at du må gjøre ting litt på pappas måte og, hvis dere liksom skal gjøre ting "likt".

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt...men for all del: kall det noe annet enn SKAMMEKROKEN.

Spør enhver barnepsykolog og du får svaret...er på vei ut døra til barnefestivalen på Lillestrøm.

 

Vi har også en "skammekrok"...men vi kaller det bare stillekroken. Skam er en FY ord i barneoppdragelsen...en måte å ydmyke barnet på selv om de har gjort noe de ikke skal.

 

LYkke til...ikke vondt ment, bare et velmenende råd.

[Anonym bruker]

Altså, ikke at barn skal skamme seg stup i ett. MEN: Når barna blir litt eldre og de gjør ting de VET ikke er lov, synes jeg faktisk godt de kan skamme seg litt, jeg. Jeg vet at det ikke er "in", men alvorlig talt: Å skamme seg over å ha gjort noe man i utgangspunktet visste at man ikke burde gjøre, det tror jeg ikke tar livet av noen!

[Anonym bruker]

det meste tar ikke livet av folk...men det har med selvfølelse osv.

[Anonym bruker]

Det er bare en måte å uttrykke seg på, da vet du! Det jeg mener, er at jeg tror at å skamme seg over noe man har gjort som man visste man ikke burde ha gjort ikke har noen negativ innvirkning på selvfølelsen. Det kan tom hende at man husker den følelsen neste gang man føler seg fristet til å gjøre noe man ikke bør. Jeg mener ikke at man som voksen skal ydmyke barn. Men jeg tror som sagt ikke det er skadelig å lære barn at det er ubehagelig å gjøre ting man ikke bør.

 

Det var en tid da "nyere forskning" sa at grenser og oppdragelse generelt verken var nødvendig eller ønskelig også. Det var sikkert noen som i god verdensmesterånd hevdet at de hadde rett i den måten de oppdro barna sine på fordi at noen forskere støttet dem.

[Gjest]

Tror dere må prate om dette ja! Ikke rettferdig at du skal ta den byrden hele tida! Her er det omvendt. Det er jeg som er den "slakkeste", men jeg tar da tak i oppførselen til gutten vår jeg også. Vi har oppnådd så mye med å putte ham på en benk der han må sitte når han gjør noe han ikke skal. I starten var det mange ganger daglig, nå er det ikke daglig, men noen ganger i uka. Det avtar virkelig. Det kom jeg til tenke på nå som jeg skriver her. Barn vil ha grenser, og de vil vite hvor grensene går. Det er stor forskjell på barn. Jenta vår tester nesten ikke i det hele tatt i forhold til broren (det kommer nok). Barna blir ikke mindre glad i en for det. Tvert i mot!!! De føler trygghet når de vet hvor grensene er.