Gå til innhold

av og til bare klikker det for meg!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

her en dag kastet jeg mobilen min i gulvet og den ble ødelagt. ikke misforstå, jeg elsker datteren min over alt på jord og kunne ladri gjort henne noe,men gud hvor kort lunte jeg har... hvis hun ikke vil sove eller spise(har hatt litt problemer med spising og dårlig vektoppgang, så det stresser meg nok litt) så bare klikker det for meg.. må lære meg å telle til 10 tror jeg, men fyttikatta så vanskelig det er... føler alle rundt eg er så rolige og avbalanserte... jeg føler meg som den møkkamammaen.. :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

hehe.. tror ikke du er alene. det er nå godt det går ut over mobilen i stede for datteren din da...

Skrevet

håper det er normalt;)

Skrevet

jada..mobilen får gjennomgå :)

Skrevet

Da er du lik meg, hehe. Gjør aldri barna mine noe, men jeg har det på samme måte som deg. Har alltid vært sånn... hissigpropp, ja.

Skrevet

godt å høre at det ikke bare er meg.. føler meg av og til som den slemme mammaen.. :) har alltid vært en hissigpropp da,men får arbeide med det!:)

 

takker for svar..

Skrevet

Jobber hardt med meg selv jeg og:) Men, er jaggu ikke lett med en 3-åring i trassalderen i tillegg :-s

Så noen ganger er det deilig å være helt alene, for da kan jeg få ut alt sinnet som jeg har holdt på, hehe.

Skrevet

ja det kan jeg tenke meg.. gruer meg til trassalderen..det blir en utfordring :) jeg trener flere ganger i uken..det er deilig å blåse ut litt "steem" ! bare litt kjedelig at jeg nå må kjøpe meg ny mobil..alle snåle bildene jeg hadde av snuppa innpå..men, jaja, får ta nye :) kanskje vi skulle tatt en "anger management" kurs ilag? hehe:) lykke til med trassalderen..

Skrevet

nope, du er ikke alene. Jeg har funnet ut at puste øvelsene fra fødselen er ganske nyttige ha ha

Skrevet

Ja, det syns jeg vi skulle arrangere:))) Så kan vi gi hverandre tips om hvordan å unngå å klikke:)

Jeg har litt vondt i den ene knoka jeg nå... smelte den inn i skapdøra på soverommet vårt :-s Ingen som så eller hørte meg da. Derfor er mobilen fortsatt inntakt, haha.

Skrevet

hehe.. vett ikke hvor mange ganger jeg har smelt med døra.. sambo kjefter på meg for det er glassdør..må vell gi meg før den knuser,hehe ;) tips mottas med stooor takk.. fader altså, blir så oppgitt etterpå o vett du.. men du aner ikke hvor lettet jeg ble nå så jeg fikk høre at det er andre "hissigpropper" der ute :) det hadde vært bra meg en sinnekontroll kurs,hihi..!

Skrevet

Jeg har ved mating funnet ut at Aventkoppen til tulla tåler mer enn pappeskene fra flyttelasset, gratisskjeen fra Nestle ikke knekker selv om man virkelig går inn for det og Basson Baby "stolpåstol" faktisk også kan brukes til å denge tepper med!

 

Ved legging kan jeg garantere at ABC reisesenga, Carena Freeride og Simo Kombi virkelig tåler litt juling...

(spesielt hjulene på de to sistnevnte)

 

Og ja, jeg skylder på seng og vogn for at ungen ikke vil sove og lar henne heller være våken og tar det ut på vogna:p

 

Jeg er forøvrig også tom for lightere, hadde en periode hvor jeg knuste minst en i uka...

Skrevet

Hahahaha. Jeg tar telysene ut av telysholderene og kaster de i veggen. Det meste overlever å bli kastet i sofaen (men pass på, ting kan sprette dersom det får for stor fart). All mat er vanskelig å få bort fra vegg, ja selv gulost setter flekker på tapet.....

Skrevet

Ojj ojj - nå trodde jeg at jeg hadde skrevet et innlegg og glemt det. Dette er jo meg!!!

Sinna og fortvilet, fortere enn noen gang før. Ødelagt mobil er vanlig, også ett klesskap tømt ut over hele rommet i raseri. Men.... det værste..... i går ville ikke babyen min på 6 mnd spise grøt, knep igjen munnen. Jeg trøkte en skje med grøt inn i munnen hans, mye av grøten ble klint over kinna, og jeg tørket opp grøten med sinte bevegelser med en klut - som jeg deretter slengte på babyen. SNAKK OM EN DRITTMAMMA!!!! Pappa tok over, da jeg regelrett holdt på å gå ut av mitt gode skinn. Jeg er sååååå lei og sliten av all den amminga hele døgnet rundt. Og blir fortvilet når det er kun mm som duger. Auau, dårlig samvittighet for stakkars baby som opplevde denne sinna monstermammaen. Fy skam meg!!!

Men ok å høre om andre hissigpropper, begynner å tro at jeg er helt i ubalanse her....

Skrevet

DERE TRENGER HJELP! Milde himmel.

Skrevet

Herregud hvor umoden går det an å bli! Slike "barn" som dere bør ikke få barn. Hvordan tror dere babyene opplever at dere er så himla ustabile?

Nei, ta dere et glass vin og ro ned!

Skrevet

Skjønner dere godt alle sammen jeg. Er bare bra at man får ut litt aggresjon, bare det ikke går utover babyen. Det er jo helt naturlig å bli frustrert til tider! Ikke bra å bygge opp ting inni seg heller. Men Anonym 23:14 synes jeg kanskje trenger litt hjelp... Der synes jeg man går litt over grensen. Der gikk frustrasjonen direkte på babyen.

Skrevet

Unnskyld, men nå må jeg le litt :D

Ser ut som om man får mer kjeft på denne siden om man kaller ungen sin ett og annet skjeldsord enn når man denger løs på ting.... Ingen av delene går vel utover ungen, men alikevell.....bedre med et å annet skjeldsord synes nå jeg!!!!

Skrevet

Dette innlegget bekymrer meg stort. En ting er å bli frustrert og finne utløp for frustrasjonen. En annen ting er å behandle et spedbarn på 6 mnd slik. Bare fordi det knep igjen munnen og ikke ville spise grøt! Utfordringene fremover vil bli m y e større enn dette.

 

Om jeg var deg, så hadde jeg gjort alvor av å oppsøke sinnemestringskurs, for dette er IKKE normal oppførsel mot en baby. Ta det gjerne opp med helsesøster på neste kontroll.

 

Skrevet

Men, som jeg sa da, så hverken ser eller hører ungene om jeg klikker litt. Jeg sa jo at det var alright å være alene innimellom.

 

Jeg har lagt merke til at man ikke trenger å gjøre så innmari mye her før man blir bedt om å oppsøke hjelp:)

Skrevet

Herregud, alle dere "perfekte", sindige mødre! Søker dere hjelp for alt mulig, eller? Alle som mister besinnelsen foran barna sine forstår vel at det er både uakseptabelt og "smittsomt", men det er ikke unormalt! Har det sånn jeg også, og det er slett ikke greit! Jeg husker at jeg hadde sånn tidlig i tenårene, og er ganske sikker på at det skyldes hormoner etter graviditet, fødsel og amming.

Så lenge man er bevisst problemet og går aktivt inn for å skjerpe seg, ved feks og prøve å få nok søvn/hvile, stresser minst mulig, tyr til utblåsningsmetoder som feks trening, henger opp boksesekk i stua etc, så tror jeg dette eksplosive sinnet vil avta i takt med ammeslutt og at man finner fotfestet i morsrollen/familielivet.

Mange føler at babyen "sluker" dem levende i perioder, og strever med å kombinere baby og eget liv. Slutt å vær så dømmende fordi folk reagerer forskjellig!

Skrevet

Men, kjære deg da:) Ser du ikke at de fleste her skriver at de avreagerer når barnet ikke ser og hører det? Er nok flere som bør ta seg et glass vin... eller to:)))

Skrevet

Er dere sånn mødre som melder andre mødre til barnevernet hvis dere ser de gir bebisene sine en liiiten skje med is? Får liksom det inntrykket, he he... man trenger proffesjonel hjelp for det meste her inne gitt *ler*.

Skrevet

Nå må jeg bare understreke at jeg "klikker" aldri FORANN barna da:) Jeg går alltid vekk med sinnet mitt, der ingen ser eller hører meg. Altså jeg kan bli sint, på 3-åringen, men jeg "klikker" ikke så noen av dem ser det. Det tar keg når jeg er alene, og ingen ser eller hører meg:)

 

 

Skrevet

Du, skal vi starte en egen selvhjelpsgruppe her? Sinnamammaforum:)). Yogaøvelser og telle-til -ti-trening. Jeg synes spebarnstida er fordømt slitsomt. Klarer ikke å kose meg med babyen, føler meg bundet på hender og føtter og savner jobben =o/! Og har et inntrykk av at alle andre er bare så perfekte og sindige.

 

Til dere andre som er rolige og flinke: Ikke fordøm oss, vi prøver så godt vi kan!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...