Gå til innhold

Store barn :-)


kløver

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Fikk en på 5,2 kg.

Det var merkelig å ha en såå stor nyfødt....baggen var for liten etter 2 mnd,r, beibytøy og nyfødtbleier var bare å pakke vekk,,,for alt var jo for lite...

Denne gangen håper jeg på en bitteliten...kanskje bare 4,5 kg....drømmer om en liten som bare "plopper" ut......

 

Har du "kløver" født raskt og enkelt med store barn ??? Da er du virkelig heldig ! Blir du ikke fulgt nøye med på når det gjelder vekst hos nr3..?? Hvor lange har barna dine vært ??

 

Hvor langt er du på vei med nr.3 da ???

Nå ble det masse spm.. men håper du tar dg tid til å svare nervøs 2.gangs ventende..

Hei

Fikk en gutt på 4750 og 56 ca lang :o)

 

det var en veldig tung og vanskelig fødsel da jeg er ganske tynn selv og tiden strekte ut.

Denne gangen blir det nokk keisersnitt, for jeg er for skremt til å kunne oppleve å gå gjennom en sånn fødsel en gang til.

 

Men gutten var frisk og rask da og noen liten baby føler jeg vel egentlig at jeg aldri har hatt;o))

Min nr 2 var 5050g og 57cm.

Du er heldig som har lette fødsler til tross for størrelsen!

 

Min nr 4 ville også vært stor om jeg gikk over termin som med de andre. Håper hver gang på en baby med normal størrelse.

 

Med nr 2 fikk jeg mange sårende bemerkninger om at babyen ikke var en baby, ikke mye nyfødt osv, konfirmanten var nevnt. Trist at ikke folk vet å passe munnen sin.

 

 

Annonse

Hei. jeg har 8 barn, og venter nr. 9

Jeg har fått 7 barn fra 4100-4680. Men hu nr. 4 var plutselig bare

3480.. merkelig, da skjønte jeg ingenting. Men jeg er nok skapt til

og få store barn. Jordmora sa det var litt med genene. Jeg var 4080 når

jeg ble født, og mamma har bare fått store unger.

men jeg har aldri hatt noen problemer med og få dem. Den største på

4,7 var faktisk den letteste og raskeste fødselen.

Så det er vel litt hvordan man er bygd..det kan være så forskjellig.

Hei...Glemte helt å gå inn her igjen jeg... :-) Koselig med så mange svar!

Fødslene har gått raskt og uproblematisk. Er bare 10 uker på vei med nr tre, men de sa etter forrige fødsel at de ville følge meg opp med vekta på evt nestemann. Så det skal jeg "mase" om. :-) Det går vel kanskje en grense eet sted for hva jeg klarer også...hehe

 

Barna har vært 53 og 54 cm lange. Hodene var 37 cm.

 

Selv om de var store ved fødselen har de ikke vokst så fort. Ble raskt gjennomsnittlige... Nå er de litt under gjennomsnittet store tror jeg (snart 4 år: 15 kg, 99 cm, 2 år: 11 kg, 87 cm)

Annonse

Dette var et innlegg som passet meg midt i blinken. Jeg har en sønn på 3 år som veide 4380 da han ble født ti dager før termin. Nå er jeg gravid i uke 29 med mitt andre barn, og merker at jeg bruker mye tid på å bekymre meg for at dette barnet også blir stort. Det som er min store skrekk er at jeg skal revne mye under fødselen. Er redd for at underlivet mitt skal bli ødelagt, rett og slett. Og selvfølgelig for at det skal gå bra med ungen som skal ut. Den forrige fødselen gikk forøvrig helt normalt, men jeg ble klippet. Hvordan har det vært for dere? Har dere revnet/blitt klippet? Ja, nå er jeg altså i uke 29 og har lagt på meg 12 kg. Det synes jeg er mye. Forrige svangerskap gikk jeg opp totalt 14 kg.. Hvordan har deres vektøkning vært? Hadde en ambisjon om at jeg skulle leve kjernesunt dette svangerskapet, men klarer ikke helt å leve slik. Det blir litt søtsaker innimellom. Har liksom tenkt at jeg må være veldig forsiktig med kostholdet for å sørge for at jeg har gjort mitt for at barnet ikke skal bli gigantisk. Men jeg veide også 4150 selv da jeg ble født, så det ligger kanskje i slekta... Håper på svar!!

Hei hei! Så koselig at så mange svarer på denne tråden! Hadde nesten ikke trodd det jeg... :-)

Jeg hadde som sagt helt uproblematiske fødsler. Men første gangen revnet jeg mye - "hele veien" som de kaller det. Men jeg har ikke hatt noen plager i etterkant og da de sjekket meg seks måneder etter fødselen for å se om alt hadde grodd fint kunne ikke legen se at det var sydd en gang! Andre gangen sydde jeg også en del sting, men revnet ikke mye.

Men jeg mister mye blod under fødslene da. Noe jeg tror kommer av at jeg har veldig stor morkake (1100 g) som derfor etterlater et større sår enn vanlig (har hørt at vanlig vekt på morkaker er ca 600 g). Størrelsen på morkaka vil jeg tro er grunnen til at mine barn blir store, og det igjen vil jeg tro er genetisk (?).

Jeg er bare 10 uker på vei, så min vektøkning har jeg ikke stor oversikt over ennå... Men jeg la på meg 17 og 18 kilo de andre gangene. Synes ikke det var så mye, for jeg hadde mistet 12 kilo en uke etter fødselen og 3 til i løpet av fire uker... :-) Når jeg ser oversikter over hvor mye det er normalt å legge på seg så står det 12 kilo, derav 3,5 kg unge og 600 g morkake. Så når jeg legger på mitt, så blir det normalt minst 14 kilo.

Jeg veide 4200 da jeg ble født. :-)

Jeg synes du høres ut som en skikkelig tøffing :-) Godt å høre at du har erfaringer med at revning "hele veien" faktisk også kan få et lykkelig utfall. Jeg har bestemt meg for å be om å bli klippet under fødselen dersom de ser at det er stor sjanser for at jeg kommer til å revne. Har dessuten lest i bladet Gravid at revning kan forebygges med en spesiell teknikk fra Finland. I Finland er det minimalt med revning blant dem som føder, mens her i Norge har det vært mer tradisjon på å la naturen gå sin gang. Men dersom fødselen går i en fei kan man vel ikke garantere for noen ting...

Det er annerledes å være gravid med andremann. Føler meg så veldig gravid denne gangen, og jeg må hele tiden ta hensyn å leve rolig. Ellers blir jeg så sliten i kroppen min. Dette var ikke noe problem forrige gang. Men jeg tror det henger sammen med min fysiske form. Før forrige svangerskap var jeg godt trent og skikkelig sprek. Men denne gangen var den fysiske formen og kondisen på bånn. Så jeg føler liksom at jeg bare labber omkring.

Jeg jobber fortsatt fullt, men går ut i ferie om tre uker og deretter permisjon. Det skal bli deilig!

Min førstefødte veide 5020 g. 54 cm lang. Og var 37,5 rundt hodet. Jeg ble sydd 4 små sting. Jeg levde kjernesunt under hele svangerskapet. Hadde ikke svangerskapsdiabetes hverken da eller nå. Barnet mitt har hele livet vært stort, og har blitt tatt for å være flere år eldre enn han er. Han er og har vært MYE høyere enn sine jevnaldrende, men heretter tror jeg det vil jevne seg mer ut.

 

En fødselslege har sagt til meg at noen bare får store barn, og at noen rett og slett bare hadde veldig god morkakefunksjon.

 

Denne gangen er SF målet langt utfor kurven, og vi skal til UL i uke 36-37.

Det gjør ikke noe om denne krabaten er mindre :)

Heisann, kommer fra en stor familie hvor det fødes store barn, så det kan nok være noe i det med gener og arv og store babyer. Eldstejenta var 3360, de 2 yngste var godt over 4 kg. Venter nr 4, og fikk beskjed allerede i 6. mnd at det var en stor baby. Bestemora mi fikk (mange) store babyer og fikk alltid irettesettelser fra jordmora om at "nå måtte hun slutte opp med å spise havregryn med melk" fordi babyene ble så store av det. Det er nok ikke bare det at mødre spiser mye søt og feit mat som gjør barna store, men kostholdet er nok blitt bedre, næringsrik mat, mye proteiner i maten kan resultere i store barn. Men jeg holder også en knapp på at gener og arv spiller en viktig rolle.

Holder en knapp på at gener spiller inn hos oss.. Har to jenter, begge nesten 4300 ved fødsel, venter nr 3 nå og har vel ikke noe håp om noe mindre.. Men jeg var godt over 4 kg selv, og pappan over 4,5, så noe må vel være arvelig. Jeg var usunn i første svangerskap og sunn i det neste- med samme resultat mht baby (la på meg mindre jeg da andre gang:).

Begge fødslene har vært flotte og relativt lette!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...