Tror jeg ikke er i stand til å gjennomføre en fødsel igjen:(

[Anonym bruker]

Jeg er ikke mer enn 6 uker på vei, men har allerede fått traumer for fødsel. Har to harde fødsler bak meg som sitter sterkt i minne. en hastekeisersnitt og en tangløsning. også har det seg slik att jeg føder STORE barn. førstemann kom 3 uker før tiden å veide 4700g, og andre mann var 4900g. tenk om nr. tre blir enda større....tør ikke å tenke på det en gang jeg. Jeg er jo glad for att jeg er gravid å slik, men gruer meg så til fødsel:(

[5inovember:)]

Ta det opp på første kontroll hos lege/jordmor. Tar de ikke deg seriøst, så bytt lege/jordmor. Få samtaler på sykehust du skal, evt. der du har vært og få gjennomgått fødslene dine nå en stund etter, det hjalp etter min førstemann, da ble en del ting klargjort, som vi hadde misforstått under fødselen!

Lykke til

[Randi:-)]

høres ut som meg det der! jeg skal også ha nr 3(6 uker på vei) . jeg snakket med legen i forrige uke han sa jeg uten tvil skulle får keisersnitt. mye har endret seg i forhold til valgfrihet det siste året sa han. jeg har prøvd begge deler og vet hva det vil si. snakk med legen din så ordner det seg nok:9

[Anonym bruker]

Er i SAMME situasjon som deg. Jeg skal ha ks! Om jeg står på hue osv. Orker ikke en tang og vakuum fødsel til gjennom syv centimeter åpning. For ikke å snakke om risikoen for barnet. Skulle helst født normalt men jeg er redd jeg ikke klarer det og at ungen skal få skader.

 

Spent på resultatet

[Anonym bruker]

uff, endetarmsmuskelen kommer til å bli revet i filler !!

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Nå er du mer "erfaren" fødekvinne enn meg...for jeg har bare født en gang før...venter nr.2 nå. Men den fødselen jeg hadde har blitt veldig traumatisk for meg. Det er 4 år siden, men jeg husker det som om det var igår. En gutt på 5200 kg kom seg såvidt utav meg...og overlevde såvidt. Det var til termin. Jeg har ikke turt å bli gravid igjen....men har endelig klart det...på en måte...det vil si....magen vokser jo av seg selv...er ikke så mye jeg kan gjøre med det...så det blir mange tårevåte kvelder på meg....

 

Men det jeg vil fortelle til deg er litt om oppfølgingen jeg får som følge av kjmpebabyen... Jeg er 27 uker på vei. Jeg har tilbud om samtaler med psykiatrisk sykepleier som er jordmor hver uke hvis jeg trenger det...jeg bruker ho mye, det er utrolig fint å kunne fortelle en som ikke er så nær hva jeg tenker å føler fundt dette, jeg snakker mye med mannen min og...men jeg vil liksom ikke "bruke" ham opp heller. Jeg føler det som trygt at et menneske på sykehuset vet hvordan jeg har det.

Samtidigmed samtaler så har de tatt UL siden uke 9, for å berolige meg....og for å følge nøye med på veksten til bebien...den er litt over gjennomsnittet allerede, de sier at de vil gjøre hva de kan for at min neste fødsel skal bli en fin opplevelse for oss, sammen med lege har vi avtalt at de setter igang fødselen tidligst uke 36, hvis barnet er stort. Dersom det vokser seg stort før det, så tarde keisersnitt. Jeg vil ikke ha keisersnitt, så jeg håper på en tidlig igangsetting...

Vet ikke helt hva du er mest redd for, men jeg er ikke redd for smerten ved fødselen.....jeg har mer en angstfølelse og er redd..Sa til mannen min her en dag..at dersom det ikke går bra denna gangen heller så orker jeg ikke mer..., men jeg tenker jo at et planlagt keisersnitt sikkert ville blitt bra det og...

Jeg tenker ofte tanken at , detta klarer jeg ikke...virkelig ikke....og her om dagen sier mannen min til meg...at, nei jeg vet ikke om du kan klare det...Så nå må jeg ta ham også med til samtaletime tror jeg...for hvis ikke han har tro på meg så vet jeg ikke...Men han ser jo hvor tøft detta er for meg, og vet hvor grusom forrige fødsel var så han forstår jo...men er avhengig av at han er en stoooor motivator !!! Har fortalt ham det da,,,,så...men han er mest for keisersnitt.

 

Føler meg som en unge som skal lære seg å sykle....faller og slår seg kraftig....men fortsetter alikevel å prøve.....Men en gang er jo nok nok....så når jeg tenker på deg, så hadde du virkelig fortjent et koselig planlagt keisersnitt!! eller en superdupergrei jordmor, som henne jeg går til, som forstår og gjør alt for at vi skal føle trygghet, og dermed få mot til å gjennomføre neste fødsel !!