Små barn med ADHD

[Anonym bruker]

Jeg er mamma til en skjønn gutt på 3 år og snart 9 mnd. Han er blid, taknemmlig og har humor, blant annet. Han er også svært fysisk aktiv, så aktiv at det bekymrer meg. Han er født 10 uker før termin, og derfor slår tanken meg oftere og oftere; er det kanskje en grunn til at han er så aktiv, som er noe mer enn alderen; kan det være ADHD?

 

Eksempler på aktivitet kan være: Klatre opp på kjøkkenbenken, hente ut det øverste og rive det ned, selv om han vet at det ikke er lov. Gir seg ikke selv om jeg gjentatte ganger snakker og går bort og skyver stolen han bruker på plass.

 

Spiser pålegg rett fra boksen, selv om han vet at det ikke er lov. Stikker av og gliser når jeg kommer etter for å ta fra han boksen.

 

Nekter å kle på seg. Vil konsekvent ha andre klær en de jeg har lagt fram/ valgt ut. Det er alltid noe galt med dem. Vrir seg unna, hyler, skriker, sår, griner, sparker, spytter, kaller meg stygge ting.

 

Pirker på ting som står fremme, feks fjernkontroll, pc, stereo, dvd-spiller

 

Smører inn hele kroppen med solkrem, heller såpevann ut over gulvet, klistrer plaster fast på kroppen, spiser - samtidig - PÅ TROSS AV at jeg gjentatte ganger forsøker å både ta fra han tingene, si at det ikke er lov, foreslå andre ting, rydde opp eller trøste

 

Prater ofte og mye

 

Sitter urolig i fanget, untatt når det er noe Barne-TV han liker kjempegodt eller en bok vi leser som han er veldig glad i.

 

Nå kjenner jeg at jeg blir redd for å få til svar at "han er helt normal, det er du som har situasjonen ute av kontroll"; men det føler jeg virkelig ikke at det er; med unntak av disse "fysiske raptusene" hans. Han er en god gutt som jeg selvfølgelig elsker over alt på jord; og vi gjør mye fint sammen. Men disse rundene hans bekymrer meg veldig, og jeg syns jeg ser mer og mer av dem.

 

Med tanke på at han er prematur i tillegg til adferden, har jeg behov for å få ham utredet. Vi bor i hovestaden. Hvor henvender jeg meg?

 

Hva tenker dere som leser dette om situasjonen? Hva ville dere gjort? Hvordan oppdaget dere at deres barn hadde ADHD?

 

Er det i det hele tatt mulig å fastslå noen ADHD-diagnose på en så liten gutt?

 

En diagnose ville både vært ufattelig vondt og litt godt. På den ene siden er det jo utrolig trist om min gutt skulle ha denne sykdommen, osv osv, på den andre siden kjenner jeg at jeg kanskje ville fått litt påfyll av tålmodighet og forståelse for ham.

 

Jeg trenger sårt noen råd og ord.

[Anonym bruker]

Da vi var i den fasen at vi lurte på om vi skulle få i gang en utredning av jenta vår, fikk jeg et klokt råd fra dama på ressurshelsestasjonen: Finn ut av det! For dersom du lurer på om det kan være ADHD, er det mye bedre å få det bekrefta/avkrefta enn å bruke mye krefter på å lure. (Det tar mye krefter og lang tid å få til en utredning også, bare så det er sagt.) Hun sa også at det ikke alltid var godt å si på forhånd om det var ADHD eller ikke, sjøl for henne som hadde jobba med slike barn i mange år. Så vi satte i gang og har lang vei å gå før vi kommer i mål.

 

Vi har hatt god hjelp av ressurshelsestasjonen i vår kommune (forsterka helsestasjon heter det andre plasser) og vi tok kontakt sjøl og bad om hjelp og råd. Det har vært utrolig nyttig å løfte problemene ut av huset og kunne diskutere dem med en utenforstående som i tillegg er fagperson. Ellers kan du sikkert snakke med helsesøster også. Dersom du ønsker en utredning, må du gå gjennom fastlegen. Han søker for deg. Min lege bad om "dokumentasjon" fra oss, så jeg satte meg ned og skreiv noen sider om hvordan vi opplever jenta vår, hva det er ved henne som vi oppfatter som bekymringsfullt. Da har legen mer å ta utgangspunkt i når han skriver sin henvisning. Legen sendte henvisningen til BUP, som vurderte henvisningen og ga et svar på om vårt barn, ut fra opplysningene, burde utredes. Deretter er det bare å vente på neste brev/telefon fra BUP.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes han høres ut som en normal, aktiv liten rampegutt;-)

 

Jeg synes man skal være litt forsiktig med å sette diagnoser, jeg da... Husk, har han først fått en diagnose, så vil den følge med han resten av livet! Barn er forskjellige, og noen kan skille seg litt mer ut enn andre, uten at det nødvendigvis er noe galt! Kjenner også til de som har vært helt "hyper" fram til skolealder, men deretter har roet seg ned.

 

Går han i barnehage? Hva sier de der?

[herethereandeverywhere<3]

"Har han først fått en diagnose, så vil den følge han resten av livet..." Ja, om han har ADHD så vil det nok følge ham resten av livet ja!

 

Å utrede et barn for ADHD handler like mye om å avkrefte som bekrefte. I dag er feildiagnostisering svært sjeldent, men forekommer jo dessverre. En skal likevel ikke være redd for å sette igang med en utredning, og dessuten blir det jo først vurdert av barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk om det ligger nok til grunn for å starte en utredning.

Det HI beskriver er i allefall en gutt som er mer "aktiv" enn min 3 åring, som forøvrig er en gutt som vet veldig klart hva han vil og kan sette mamman sin på mange prøver, men om det skyldes ADHD eller noe annet er vanskelig å si. Det er eneormt mange faktorer som spiller inn.

 

En skal ikke være redd for diagnoser. Det er ikke diagnosen som er farlig, det er hvordan den behandles eller (mis)brukes.

En evt diagnose skal i første rekke fungere som et hjelpemiddel.