Får ikke bildet ut av hodet :-(

[Anonym bruker]

Da legen på sykehuset scannet magen min og oppdaget at fosteret var dødt.. har aldri vært så lei meg noen gang. Kjæresten min hadde verdens såreste uttrykk i ansiktet, mens legene og vi bare så på det lille nurket på skjermen som bare lå der helt stille.. var jo bare i uke 10, men hode, armer, ben og kropp så ut akkurat som jeg tenkte det skulle.. eneste som manglet var et bankende hjerte... snufs...

 

Dette var i februar...og jeg får det enda ikke ut av hode...

 

Dette ble vist et skikkelig sutreinnlegg, men måtte bare få det ut.

[Lilly 79]

Uff... Vet så godt hva du snakker om.

Jeg også mistet i MA i uke 10, og det er helt forferdelig.

Jeg var på ul i uke 8, og da var det hjerteslag, også denne nedturen 2 uker etterpå.

Jeg har bilde av min lille spire jeg, og det ser jeg titt og ofte på.

Det er forferdelig å miste, men du må bare prøve igjen!

Mest sannsynlig var ikke babyen din levedyktig, og kroppen ordnet opp.

Vet det høres ille ut når jeg sier det slik, men det er bare sånn det er.

At det er smertefullt vet jeg alt om, spesiellt vondt hvis man har slitt på forhånd. Jeg hadde flere prøverørsforsøk, og gleden sto jo i taket når jeg endelig ble gravid.

 

Håper du klarer å takle sorgen, og at du blir gravid igjen på ny.

Og det blir du jo helt sikkert!:-)

Sutreinnlegg synes jeg virkelig ikke dette var, det er veldig godt å sette ord på smerten man føler, så det har du virkelig lov til!

 

Ville bare svare deg siden vi har opplevd det samme, og vil at du skal vite at vi er mange som vet hvor vondt det er. Du er ikke alene:-)

 

Masse klemmer fra meg!:-)

[Måånestråle]

Samme her! Jeg har AKKURAT lik opplevelse som deg, anonym. Jeg var i min 10. uke, og nurket vårt så helt perfekt ut, det hadde riktig størrelse (størrelsen ble målt til 8+6, og jeg var etter egne beregninger 9+1) og alle deler var på riktig plass. Men hjertet slo ikke.

 

Kjæresten min og jeg snakker om det i ny og ne, og hver gang sier han at "jeg så øynene også". Så for han henger tydeligvis bildet enda bedre fast enn hos meg. Jeg hadde så mye tårer i øynene, tror jeg, at jeg ikke så helt klart. Og så satt han nærmere skjermen.

 

Gruegleder meg til neste gang jeg skal på UL med en huleboer i magen. Tror nok jeg kommer til å være ganske så nervøs, men for en deilig følelse det må være å se et tikkende hjerte!! Håper det blir vår tur snart!!

[har4barn]

Skjønner godt hva du føler. Jeg har enda problemer med å tenke på ultralyden min i uke 18. Husker bare sjokket og bildet av den døde babyen vår, + mannen min sitt vantro blikk.

 

Håper jeg aldri opplever noe sånt igjen - og ikke dere andre som har opplevd dette. Unner ingen å miste babyen sin!1

 

Jeg tror også jeg kommer til å være panisk ved hver ul ved neste sv.skap (Gud, jeg håper det blir snart).

Men, det må da gå bra med oss!!!

Lykke til dere andre!!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, søte dere trist å høre at dere også har opplevd noe så vondt.. Håper vi snart får det til snart alle sammen!!!!

 

Store lykke-til-klemmer