Gå til innhold

Anbefalte innlegg

...jeg bare skjønner ikke at det kan være så forferdelig vanskelig å slutte? Igjen; ikke for å yppe til bråk, dette er kun et spørsmål. Jeg har selv røyka før jeg ble gravid alle tre gangene, første gang sluttet jeg etter 2 blå streker lyste i mot meg, med nummer to festrøyka jeg bare, så det var ikke det helt store problemet, og nå med nummer tre sluttet jeg før vi begynte å prøve.

Så jeg vet at det er fælt å slutte å røyke. Og tro meg, en røyk nå hadde ikke vært helt ueffent. Jeg skjønner jo at det er nødt til å være vanskeligere for noen å slutte enn det er for andre, for jeg regner jo med at alle er så opplyste at de vet hvor skadelig det faktisk er. Jeg regner ikke med at dere røyker bare fordi dere er så ego at dere ikke gidder. Så hva er det som gjør at det er så vanskelig? Igjen; dette er ikke ment som kritikk, så det er ikke noen grunn til å gå i forsvarsposisjon!

Fortsetter under...

Hei Smurf!

 

Det er viteskapelig slått fast at noen har større avhengighetsgrad på nikotin enn andre. Derfor kan det være tyngre for noen å legge bort røyken enn for f.eks. det var for deg. Dette har vært diskutert blandt leger, og i British Medical Journal sto det for en tid tilbake en avhandling om nettopp grader av nikotinavhengighet.

 

I tillegg til den rent fysiske avhengigheten, er det ganske mange som har psykiske plager (ikke så ille at det defineres som sykdom/alvorlig depresjon), som gjør at de sliter enda mer med å kutte ut røyken. Det er sikkert mange i den kategorien. Hvis man blir gravid i en litt "ustabil" og vanskelig periode i livet (graviditet kan i tillegg utløse mange rare tanker og følelser), kan hormonforandringene man går gjennom øke nikotinavhengigheten tilsvarende... og gjøre det enda vanskeligere å slutte!

 

Så det som kanskje kan hjelpe de som sliter med å slutte, er å minske det psykiske presset, oppmuntre, forstå vanskeligheten det er med å kutte ut røyken, og sørge for at man ikke fortæres av skyldfølelse dersom man sprekker i ny og ne.

 

Jeg har 4 svangerskap bak meg, med forskjellig grad av tilstedeværelse av nikotin. Nå er jeg prøver, og røyker ikke. Men det er vanskelig. Jeg er nok midt på treet, jeg klarer å ikke røyke, men jeg sliter med å holde meg røykfri.

 

Poenget mitt må bli at alle sliter på forskjellig nivå med å slutte, og dette bør alle forstå! Fordømmelse og nedlatendhet gjør ting tyngre. Oppmuntring gjør det lettere...

 

Det er mitt syn...

 

jeg klarer bare ikke á slutte, har jeg ikke röyk hjemme sá fár jeg helt panikk fölelelse... jeg tenker pá röyk hele tiden, det e r det eneste som stár i hodet pá meg for tiden.... jeg klikker snart... vil sá gjerne slutte....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...