ensom!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

når jeg møter natten spiser sorgen meg levende, jeg kjemper imot med dødsforakt

i blikket, vill av frykt klamrer jeg meg til livet ute av stand til å se hvor

veien går, den deler seg i tusen stier og jeg er redd for å gå feil, men å så

redd for å snu.

 

ikke trekk meg ned, ikke stjel gleden min eller drep mine spede forsøk på

frelse, jeg prøver kjempe meg opp av skyggene , kryper forsiktig bortover i

livet, dere dømmer meg lukt i fortapelsen uten å se , uten å vite hvem jeg er.

 

jeg er så mye mere, jeg er så mye mere enn det!!! jeg er så utrolig mye mere..

hvor lenge kan ett menneske kjempe, hvor mye kan man tåle før man knekker

sammen under vekten av den tunge børen?

 

bli hos meg, gå fra meg og frels meg fra meg selv.. jeg går meg vill i min egen

sjels irrganger og ser ingen vei ut, vonde minner flimrer forbi meg på

netthinnen og jeg ser ikke, jeg er blind, gråter mot himmel og helvete med

blinde øyne, gråter tårer av blod mot sorgene jeg har blitt gitt i livet....

 

jeg evner snart ikke å prøve mere, evner ikke å møte spøkelsene dere sender mot

meg, hver dag, se sår jeg trodde hadde grodd sprekke opp og blø.. dere dreper

meg, jeg er, jeg ser, jeg føler, det er meg her inne som famler rundt i blinde,

jeg gråter stein, tårene sliter elver i mine kinn, i ett hjerte dere trodde var

så kaldt lever det så mye, jeg evner ikke prøve mere..

 

kryper sammen på ett kaldt blodflekket gulv, hvor jeg ser blodet renne ut av

meg som en flom av sorger døpt i skygger, en fallen engel, ett dømt menneske,

jeg er.. er så mye mere..alt jeg har er den frie viljen, det er alt dere ikke

kan ta fra meg..

 

det er tid for å bade seg selv i sølvlyset fra millioner av tapte sjeler, av

knuste drømmer og tapte barndommer, verden eksploderer i tusen små glødende

biter og sorgens brann flammer opp i meg som ett brølende inferno idet jeg

legger meg selv til hvile.. aldri mere skal jeg møte natten jeg frykter så

intenst at hver nervetråd i min kropp bevrer...