Gråte seg i søvn.....bra sier noen, nei sier andre...????

[Anonym bruker]

Blir litt rådvill. Er det bra for babyene/småtrollene å gråte seg i søvn. I følge ny forskning skaper det bare utrygghet og er naturstridig...men i praksis er det jo ofte det som skjer i hjemmene. Her også...sårbare greier for meg hvertfall. Han gråter seg i søvn opptil 1 time før det roer seg. Jeg er så redd for å skape angst eller no. Er ikke motstander at barn kan gråte, altså...for all del...men jeg synes den leggingen med gråting i søvn ikke er bra - men hva skal jeg gjøre?? Eksperten jeg leste sin uttalelse om nå sa at jeg skulle være inne i rommet, kanskje synge litt, rolig musikk, finne på noe som å brette tøy m.v for å vise han at jeg ikke "går fra han". Små barn skjønner jo "vi sitter i stuen...bare sov du". Huff....dette er vanskelig...pappan har mer avslappet forhold til det..men jeg synes det er hjerteskjærende. Vet jeg kan få mange ulike svar her...

 

[noegodtivente]

jeg er enig med deg at det er hjerteskjærende og høre på.

Jenta vår sovner stort sett av seg selv under rolige forhold. Men av og til blir hun overtrøtt før jeg får henne i seng, og da starter hylekoret. Det er ingen vits å ta henne opp da blir det jo bare værre når jeg skal legge henne ned igjenn, synge hjelper heller ikke da dette blir mer som en "aktivitet" for henne. Vi har endt opp med å gå inn med gjevne mellomrom for å vise at vi er her og hører henne. Går inn prater beroligende ut i luften uten å gi øye kontakt, stryker litt på kinnet eller putter i smukken. Med par min. mellomrom. Dette fungerer fint for vesla vår, men tror barn er veldig forskjellig, så noe som fungerer for oss, fungerer kanskje ikke for deg.....

 

 

 

 

[OsloMor]

Slapp av, er du konsekvent slutter han å gråte når han skal sove.

Er jo enig i at det ikke er morsomt, men jeg tror det er sterkt overdrevet at barnet bærer dette grusomme (les.gråt fordi det ikke ville sove, men ble tvunget til å sove) med seg resten av livet.

Som mor hører man jo forskjell på gråtingen, er det gråt fordi det har vondt, er redd osv, så klarer man jo å skille det fra "få-meg-ut-av-denne-senga-gråting.

Gå inn hvert tredje minutt (det er ikke lenge) først og øk gradvis sånn som du føler.

eller kjøp ørepropper og sitt med stoppeklokke(som du sier så tar jo fedre dette litt mer med ro) og send Pappaen inn, det fungerer og barnet lærer seg til å sove når det blir lagt i sengen.

 

[FruYirdaki]

Jeg skjønner følelsene dine veldig godt. At det ikke føles riktig! Jeg tror at det beste må være at å sovne med hvilepuls og om et barn har behov for å gråte før det sovner, at det ikke gjør det alene, men i armene til noen.

Jeg tror det skaper trygghet og tillitt mellom barn og foreldre. Vi bestemte oss, på tross av hva en del andre sa, at vi aldri vill la gutten våre gråte alene. Men trøste han og være der sammen med han. Og det har vi ikke angret på. Han har sovnet sammen med oss på stua, i bæresjal eller i storsenga sammen med oss. Det føles jo naturlig å ta opp barnet sitt dersom det gråter, og jeg håper det føles sånn for de fleste selv om klokka blir både 9 og 20 om kvelden. Dersom barn blir møtt med empati og nærhet(uansett tid på døgnet) så er jeg sikker på at de blir trygge, nære og empatiske selv også. Følg hjertet ditt....

[FruYirdaki]

....9 eller 10 om kvelden....liten skriveleif...

[Anonym bruker]

Å gråte seg i søvn i opptil en time høres ikke noe bra ut, det må jeg si. Det tror jeg faktisk kan sette spor, ja.

[Anonym bruker]

NEI, å gråte seg i søvn opptil en time høres ikke bra ut!

Stakkars liten. Jeg hadde aldri klart å høre velsa ligge å gråte så lenge. Litt gråting tåler de, men så lenge??

[sunshine&gullungen+bitteliten]

Uff har samme problemet her. Begynte på "trøste-kur" som nina misvær skriver om i boka "sove hele natten" Den går ut på å legge vesla i senga trøtt men ikke sovende og synge natta sang-si natta kyss på panna og gå ut. Komme inn igjen etter fem min og si nå må du sove-bre over dyna og gå ut.. gjenta til hun sovner av seg selv. Jenta mi er 8mnd og jeg har alltid tenkt at jeg ikke klarer å gjennomføre en "skrikekur", men nå er jeg lei av å gå å bysse og synge opptil tre timer hver kveld, så nå måtte jeg finne på noe.

 

Første kvelden gråt hun i en og en halv time... jeg var inne hvert 5min og satt på stua med stoppeklokke resten av tiden.. Det var helt grusomt, men siste gangen jeg gikk inn så sovnet hun.. I går gjorde jeg det samme, med gråten i halsen, da sovnet hun etter en halvtime. Skal prøve i dag og håper hun sovner etter 15min i dag.. hvis ikke tror jeg at jeg bryter hele kuren, men da har jeg iallefall prøvd. Og 3dager med grining kan vel ikke gi traumer.. hadde det vært snakk om flere uker med en times grining om kvelden hadde saken vært en annen tror jeg. Nina Misvær som er helsesøster og har skrevet boka sier at det ikke er fordi de har vondt at de griner, men fordi de er sinna fordi de må legge seg og vil opp..

 

Forferdelig er det så lenge det holder på, men de må jo lære seg å sovne av seg selv en gang og vi som foreldre har ansvaret å lære de det.

 

Hilsen en som gruer seg til i kveld...