Diskusjon om ros og belønning til barna.

[Anonym bruker]

Nå snakker jeg ikke om overdrevet ros. Bare vanlig ros eller belønning som barna får når dem har vært flinke til f.eks: tisse på do, rydde rommet, spise opp maten sin osv. Hverdagslige ting.

 

Jeg for min del syns ros og belønning er like viktig for barna som det er for oss voksne. Jeg selv gir ros til sønnen min så ofte jeg kan hverdag, for jeg kan se hvor motivert han blir av rosen han får. Og noen ganger når vi er i butikken, kjøper jeg en liten leke til han, eller en liten pose godteri fordi jeg syns han har vært en flink gutt.

 

Jeg belønne meg selv hvergang jeg syns jeg har gjort noe bra, eller vært flink til å rydde og vaske huset. Og hvergang jeg får ros for de tingene jeg gjør, så merke jeg at jeg blir mer motviert til å gjøre noe enda bedre, og selvtilliten min øker.

 

Så belønning og ros er noe jeg tror på. Og når jeg syns ros er viktig for meg, så kan jeg ikke forestille hvor viktig det er for barna.

 

Dette var litt rotete skrevet, men jeg tror de fleste vil skjønne poenget mitt. Noen andre som har andre synspunkter?

 

 

[Anonym bruker]

Uten å sammenligne barn med hunder, (i hvert fall ikke alt for mye...), hundene mine får masse ros og hyggelige ord, (uten å bli bortskjemte!), og folk roser dem for hvor snille og veloppdragne de er. Gutten min får det samme, ubevisst, og jeg tror det vil ha samme virkning på han. Ros og kos og kjærlighet, det er ikke snakk om å skjemme bort, eller ikke ha empati for andre, men jeg er overbevist om at hvis man vokser opp i en hyggelig og kjærlig atmosfære, blir man en hyggelig og kjærlig person selv!

[Expat]

Hihi, jeg tror at det jeg lærte på hvalpeskole kommer kjempegodt med nå som jeg oppdrar en toåring, jeg, helt klart!

Å rose at man slutter, for eksempel, har en stor effekt! Min lille har drevet og slått oss mye, vi sier ikke slå, og så fort hun da ikke slår så får hun ros for å ha sluttet. Denne kjappe omsnuingen i tonen som man lærer der er kjempebra! Og det som en 9mnd hvalp forstår funker flott på toåringen... Uten sammenligning forøvrig, selvsagt.

[___]

Jeg er enig med deg i at man skal rose, men ikke for alle daglige ting. Det må ikke bli sån at barnet blir avhengi av ros. De må også laære at noen ting gjør man bare ikke. Det er også viktig at barnet lærer seg sette pris på det det selv gjør, glede seg over at rumet deres er ryddig eller at tegningen ble fin. De må lære å gjøre ting for sin egen del, ikke for å få ros av andre.

Det blir en balansegang.

[Anonym bruker]

Pass bare på at belønningen ikke alltid blir noe spiselig. Jeg har selv en tendens til å belønne meg selv og sliter med noen kilo overvekt som hvertfall delvis skyldes dette. Prøver å være bevisst på dette i forhold til min sønn.

[børdi]

ros og belønning har vært en lifesaver her i huset...

-fortsatt langt igjen , men funker som bare det...