Gå til innhold

Tenker dere mye på om dere vil føde med smertestillende eller ikke?


Anbefalte innlegg

Jeg har jo ikke født før, men har en venninne som har skremt meg litt om hvor vondt det er. Hun har en sønn på ti år og sier at hun aldri vil føde igjen. Hun fikk fødselen igangsatt så det er kanskje derfor.

Har dere tenkt mye på epidural?

Fortsetter under...

jeg har tenkt på det, men har ikke kommet med en beslutning.

som jeg tenker det; selvfølgelig kan en fødsel være vond, men det er glemt uansett når babyen ligger i armene mine.

Hva jeg bestemmer meg for, vil tiden vise :)

 

 

ja tenker på det hele tiden, noen sier en bør ha det å noen sier det er best uten. men eg tror eg kommer til å bestemme meg der og da..

 

eg tenker en dag at eg skal klare det uten men en dag så tenker eg at eg skal ha.. hmm. er førstegangs så har lite erfaring..

jeg hadde ingen form for spertestillende sist.

det gikk kjempe bra.

ik syntes jeg det var serlig vondt heller.

det som er bra med å ik ta for mye smertestillende er at du kommer deg mye fortere etter på.

jeg håper jeg slipper unna denne gangen oxo

Sist klarte jeg meg fint med lystgass, selv om jeg ropte etter epidural når jeg kom inn på føden. Det var ikke tid til epidural, og jeg ble da heller satt på lystgass. Det var faktisk fantastisk godt :-) Så det er det jeg skal holde meg til denne gangen også. Lystgass gjør ikke smertene mindre, det er fortsatt ubeskrivelig vondt, men tro det eller ei, med rett dose lystgass bryr man seg ikke om det er vondt :-)

jeg får panikk av å tenke på fødsel, men klarer ikke å sortere ut hva jeg er redd for. Er vel egentlig ikke smertene, men alt rundt det, å være på sykehus og alt som kan skje.. Jeg tenker at får jeg muligheten til å få smertestillende, så gjør jeg det. Men det vet man jo ikke alltid på forhånd. Jeg vil bare at jeg skal komme meg gjennom dette uten å få totalt panikk når jeg er der..

Annonse

Har ikkje tenkt så mye på d...

Tar d der og då...

Veit jo aldri hvordan fødselen blir...

Har ei venninne som ikkje så lenge siden fikk og ho hadde lagt i barekaret i 4,5t og d va utrolig deilig sa ho... Me ein gang ho gikk ut av vannet va d værre...

Vannet er me på å lindre smertene...:)

Uff da... de som har hatt en tøff fødsel skremmer jo livet av førstegangsfødende med de skrekhistoriene da!!! :-(((

 

Kan godt fortelle min historie også for å roe deg ned igjen... hehe

Jeg har hatt kjappe fødsler. Første fødsel fikk jeg også drypp for å 'igangsette' (eller det var mer for å få opp rie-aktivitet, for jeg fikk ikke pressrier selv om jeg hadde full åpning). Fødte på 5 timer fra første (ikke ennå vonde) ri til jenta var født.

Uten smertestillende i noen form.

Fødte nr 2 på 1,5 time, uten smertestillende, i badekar

Fødte nr 3 på 1 time, uten smertestillende, i badekar

 

Klart det er vondt, men vi jenter er tøffe og klarer dette (bra ikke mannfolk skal føde, de er som regel mye mer pyse når det gjelder smerter ;-) )

Kvinner har født uten tilgang til smertestillende i ååååååååååresvis!!!

 

Men, det er jo en trøst å vite at du alltid har tilgang til smertestillende om du føler du har behov for det, trenger ikke bestemme deg på forhand.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg ikke bekymret meg på forhand, da stresser du bare (noe som ikke er bra for babyen) og er du mye mer anspent når fødselen begynner, noe som kan ha negativ effekt på fødselen.

 

Prøv å tenke at: "dette skal jeg fint klare, selv om det er vondt, og snart har jeg en herlig liten baby i armene mine" (og føler du at du ikke orker mer, er smertestillende ikke langt unna).

 

Jeg synes selv at det er mest naturlig og best for barnet å føde uten smertestillende så lenge jeg klarer det. Men hadde fødselen vart mye lenger eller hadde jeg ikke orka mer, så hadde jeg spurt om smertestillende, men ville absolutt prøve uten, og det har heldigvis gått helt fint!

Jeg har tenkt en del på det. I og med at jeg er førstegangs har jeg ingen aning om hva jeg går til, så jeg vil ha tilgang på alt. Kanskje trenger jeg epidural, kanskje ikke. Jeg skal i hvert fall ha muligheten, så det blir ikke ABC på meg...

Jeg kom inn på sykehuset etter at slimproppen hadde gått. På sykehuset gikk vannet, og da var det ikke mer enn 1 min mellom riene fra første ri og de var harde og vonde også helt fra begynnelsen. Dette var ikke jeg helt forbredt på, men vrang som jeg var så holdt jeg ut i 5 timer etter å ha prøvd lystgass(spøy skikkelig av den), og akupunktur. Jeg fikk lite åpning etter disse 5 timene tross i at riene var harde og vonde hele tiden(2.5cm), og jeg husker lite av akkurat denne timen. Jeg var utslitt og orket ikke svare dem en gang. Kravet til å få epidural er 3 cm åpning, noe ikke jeg hadde, men jordmoren løy til legen, da jeg endelig takket ja til epidural:)

Så jeg hadde sett for meg slik å slik vil jeg prøve det, men ikke noe gikk slik jeg trodde det skulle gå:) Og det gjorde ingenting:) Jeg fikk da prøvd det meste:)

Jeg gleder meg jo ikke til dette en gang til, men de smertene man har under en fødsel har man bare da, så de kan liksom ikke sammenlignes med noe, slik at de er fremdeles i glemmeboken her:)

Denne gangen så takker jeg nok ja til epidural før, hvis jeg rekker å få det da:) Man kan aldri vite hvordan det blir.

Men jeg angrer ikke på at jeg var så vrang, da vet jeg at jeg virkelig kjente hvordan det var:)

Har ikke tenkt så mye på det enda. Tror man bare må ta det som det kommer. Hadde ikke tenkt så mye sist heller. Annet enn at jeg var åpen for "alt".

Sist hadde jeg sterke rier med 1 min mellom hver fra begynnelsen av. Fikk lystgass ganske med en gang jeg kom på sykehuset, og prøvde også akupunktur (synes ikke det hadde noen virkning). Jeg fikk epidural tilslutt, og da fikk jeg endelig slappet av litt. Sov faktisk en liten halvtime, og det trengte jeg. Siden fødselen varte i 16 timer hadde jeg nok ikke klart det uten denne lille tiden med avslapping.

 

Men alt dette er ting som er forskjellig fra kvinne til kvinne, og fødsel til fødsel. Derfor går det ikke ann å høre på hva andre har gjort. Selv om noen liker badekaret, er det ikke sikkert at dette passer deg. Rådet mitt er at man som førstegangsfødende leser litt litteratur om fødsel, og gjør seg opp litt tanker, men ikke bestemmer så veldig for hverken det ene eller det andre. Ingen fødsel er lik, og ikke alle sykehus har tilbud og feks akupunktur og badekar. Finn ut hva ditt sykehus tilbyr, og vær åpen for den ene og det andre.

 

En ting til slutt: Du er ikke noen dårligere kvinne om du velger å få smertestillende under en fødsel!

Jeg er førstegangs og vet jo ikke hvordan det kan bli. Men jeg tenker at jeg prøver mest mulig naturlig først. Så får jeg se hvor vondt eller langvarig det blir. Men jeg håper jeg slipper unna de sterke smertestillende, og helst ingen epidural. Jeg har jo hørt mange historier, både fine og skremmende, men jeg gruer meg ikke likevel, enda i alle fall :o)

Annonse

Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira

Tenker at det kommer til å ta såpass kort tid at det ikke blir tid til epidural, og er smertene såpass lave som ved min første fødsel så er det jo ikke bruk for hverken det eller lystgass. Men jeg har veldig lyst til å prøve lystgass bare for å ha prøvd det! Skulle jo det sist gang, men lystgassen var opptatt, og jeg følte meg snurt for den opplevelsen...jeg og barnefar skulle jo prøve den begge to!:P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...