Fødselsdepresjon

[Anonym bruker]

Uff, tror jeg har fødselsdepresjon.Er 2måneder siden jeg fødte. Har mange rare tanker inni meg og tenker mye på døden. Føler meg mye redd,men vet egentlig ikke hva jeg er redd. Noen som har hatt det som meg? Og som har blitt kvitt det uten å få hjelp? Vil egentlig ikke gå til psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på ca 1 år, og har også fødselsdepresjon. Men tror og håper at jeg har kommet over det værste nå. Det er ihvertfall bra at du skjønner selv at du har et problem! Kanskje du kan prate med helsesøster om dette? Jeg skjønte ik selv at j hadde fødselsdepresjon. Syntes bare alt var veldig slitsomt, skummelt og vanskelig. Klarte liksom ik glede meg over å være mor, for det var det ikke rom/tid for. Hadde bare lyst til å stoppe tiden litt, og få en pause.

Jeg tenker også litt på døden i perioder, og synes det er veldig vanskelig å forholde seg til. Føler meg ik akkurat redd, men føler ofte at d r noe som plager meg uten at j forstår selv hva d er. Det er liksom noe som ikke stemmer. Jeg vil bare slappe av, kose meg, og tenke på noe annet, men klarer ikke.

Det var helsesøster som spurte meg hvordan j egentlig hadde d. Og plutselig hadde j åpnet meg for en fremmed, uten å ha planlagt d i hele tatt! Skummelt, men veldig gla for d nå. Går til psykolog og tar antidepresive tabletter. Og jeg får også veiledning/støtte i forhold til ungen min. Jeg ville bare fortelle deg at det er mulig å få hjelp. Selv om dette er kjempeskummelt og vanskelig, så r d veldig godt å bli tatt på alvor og få litt støtte. Jeg r kjempesjenert og syntes d var utrolig vanskelig å prate med en psykolog. Men det blir lettere etterhvert. Håper du klarer å be om hjelp, og får den støtten du trenger! Lykke til:)

[m den lille]

Jeg har ikke født ennå, så kan ikke uttale meg om fødselsdepresjoner. Men har slitt med depresjoner før og også gjennom svangerskapet. Jeg går til psykolog for å prøve å bearbeide og komme meg gjennom tunge følelser og dager. Psykologen min har lovet meg at vi skal fortsette behandlingen også etter fødselen, i tilfelle jeg skulle få fødselsdepresjoner. Hun har nevnt flere konkrete måter å jobbe med fødselsdepresjon (blant annet ved bruk av film - se etter reaksjoner fra babyen + samspill mellom dere - lære barnet ditt å kjenne ++), og dette har hun mye erfaring med (jobber på sted for gravide og småbarnsforeldre). Jeg vil absolutt anbefale at du får pratet med noen - det er virkelige råd og øvelser som kan hjelpe deg, og ingen bør gå gjennom noen som helst depresjon alene. Det er vanligere enn man tror, og mange rundt en som kan og vil hjelpe. Om du bor i Oslo vil jeg anbefale Aline senteret, hvis ikke kan JM eller lege kanskje hjelpe deg med å finne noen, eller kanskje være den du åpner deg litt for?

[m den lille]

jaja, hadde planer om å være anonym her, men gikk litt fort.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Du som har barn på ett år, gikk du lenge med dette før du fikk noe hjelp?

[Anonym bruker]

Tror ungen min var ca 4 måneder gammel da jeg pratet om problemene. Også tok d jo noen uker før jeg fikk time hos psykolog. Var skeptisk til tabletter i begynnelsen, så d tok vel enda 3 måneder før jeg begynte med det. Og det var nok på samme tiden som jeg gikk med på ta i mot hjelp i forhold til ungen min. Det er nok samme opplegget som "m den lille" har beskrevet.

Har du kjæreste, familie eller venner du kan prate med da? Jeg er ikke så vant til å å prate om problemer og følelser. Holder de fleste litt på avstand. Så det er ganske uvant for meg å prate om sånne ting, og å ta i mot hjelp. Vanskelig, men det er jo egentlig en positiv ting å lære seg:)