Depresjon...

[Anonym bruker]

Uff, er redd jeg har fødselsdepresjon, har mange vonde tanker inni meg hele tiden. Og tenker mye på døden. Noen som har hatt det som meg , og blitt bra igjen uten hjelp? Er 2 måneder siden jeg fødte. Har egentlig ikke så lyst til å gå til psykolog.

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt kontakt med helsestasjonen, det gjorde jeg da jeg hadde en som var like gammel som din, alt var svart. De tok kontakt med en psykiatrisk sykepleier som kom hjem til meg, hun henviste til den rette distans etter hvor mye hjelp hun syntes man trenger. I mitt tilfelle bare noen bøker jeg ble anbefalt å lese.

Alt så litt lysere ut etterpå, da jeg skjønte at dette var en mild, ganske vanlig form for depresjon etter at ens liv blir snudd på hodet.

Jeg kjenner fortsatt denne lille klumpen i brystet nå og da, da er det bare å sette lilleklumpen hos far, komme deg ut litt, pust godt og gjør noe for deg selv:)

[Anonym bruker]

Noen ganger hjelper det bare å fortelle noen utenforstående hvordan du har det. Det kan lette dine bekymringer. Ta kontakt med HS (som anonym sier). Synes du ikke skal kvie deg pga at du ikke har lyst til å gå til psykolog, kanskje bare noen samtale med helsesøster hjelper. Snakker av erfaring:) Bare gråt og så mørkt på alt og tenkte at sånn som jeg har det nå kommer det til å være...Etter noen turer på hs var det helt borte. Det er lurt at du tar fort tak i problemene dine, slik at de ikke får "satt seg". Du er jo allerde i gang med å skrive denne bekymringen:) Lykke til, da:)

[To + en?]

Hei du!

 

Jeg var ganske så deprimert etter fødselen i oktober. Trodde først det var barseltårer, men skjønte straks at det stakk litt dypere. Jeg søkte hjelp på helsestasjonen, snakket med helsesøsteren som vi har der. Det hjalp å ha noen å snakke med. Noen å åpne tårekanalene for.

 

Synes det var veldig tøft å bli mor for første gang. Alt ble snudd på hodet og hormonene raste som verst. Men alt begynt gradvis å bli bedre etterhvert som lillemann ble større, rundt 3 måneder var det hele mye bedre og nå storkoser jeg meg i rollen som supermamma :-).

 

Søk hjelp, det er ikke noe nederlag å ta kontakt med hverken helsestasjon eller psykolog. Man er ikke gæer'n for det ;-). Og med litt hjelp går det hele raskere over.

 

Det viktigste er at du kommer deg ovenpå igjen og kan nyte tiden som mamma. Du er alt for din lille hjerteknuser.

 

Lykke til!