jeg kommer snart til og skyte barnefar!

[Anonym bruker]

er så forbanna lei av at alt skal gå etter hans premissser, jeg må være sammen med den største rassen i verden!!

Vi venter barn til sensommeren og skal etter planen flytte sammen da..

Men nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre!

Jeg har bodd hos han i litt over en måned nå og jeg holder på og gå på veggene!

Alt går etter hans premisser hele forbanna tiden!

Han legger seg akkurat når det passer han, om det så er kl 22 om kvelden eller 3 om natten. Hin dagen så presterte han og skulle gå ut til en kompis kl 23lørdag kveld, det var egentlig "greit nok" men utrolig kjipt og sitte igjen gravid og alene. Men når tror dere at fyren kom hjem da? jo kl 14 dagen etter, og det var ikke snakk om og sende en sms og gi beskjed. Det samme gjentok seg dagen etter.

Han løfter aldri en finger, hverken når det gjelder husarbeid, klesvask, eller hva det måtte være.

Middagen er det alltid han som må bestemme.

Han bryr seg minimalt om babyen, og er fast bestemt på at vi ikke skal kjøpe noe før barnet er født.

Jeg ligger og gråter om kvelden fordi jeg føler meg så utrolig alene!

Jeg har tatt det opp med han flere ganger og jeg får bare til svar at "det er ikke slik når vi flytter sammen på ordentlig". Men hva skal jeg tro på da? Jeg orker ikke situasjonen slik det er nå.

Mulig jeg er kjempe hormonell og tar meg lett nær av allting, men dette orker jeg bare ikke.

Idag f.eks ringte jeg fra jobb og spurte om vi kunne grille til middag, men det ville han ikke.

Da jeg var kommet hjem en time senere så var han ikke hjemme, men han ringte for og si at han ikke kom hjem med det første for han skulle ut og grille med kompiser. Jeg tror det klikker for meg snart!!

 

 

 

Råd anyone?

[madammen med tulla og fødeklar]

huff dette hørtes ikke noe kjekt ut!!!

sender en goood og varm klem til deg!!!

[Anele&Solstråla]

uff så egosentrisk han hørtes ut som. Xtra ille er det jo når man er full av hormoner og ALT er galt...

Om d ikke er bra nå vil det ikke bli bedre om dere flytter sammen...

kanskje du skulle late som du gir faen i noen dager se om han legger merke til det...

ikke gjør noe i huset,ikke kommenter når han gjør noe du ikke liker, kommer for sent hjem osv...

 

lykke til:)

 

klem

[Matja]

Han her kommer aldri til å forandre seg, tror jeg, så hvis jeg var deg ville jeg pakket bagen og reist. Tenk hvordan det kommer til å bli når du får et barn!! Jeg er alene nå med jenten min på 1 måned, og det er kjempeslitsomt! Må jo gjøre alt selv. Hvis jeg da hadde hatt en person her som ikke gadd løfte en finger hadde jeg virkelig gått på veggene! Nei, han der er du mye bedre uten, og det kommer fra en som vet hvordan det er å være alenemamma (selv om jeg er gaaaanske fersk!)

 

Lykke til uansett:)

 

Er du forresten fra Bergen? La merke til at du skrev hin, nemlig;-)

 

[Anonym bruker]

takk for svar! Vet jeg bare trenger et dytt, men jeg vil virkelig ikke være alene med den lille!!

Jeg er fra bergen ja, eller har studert vekke et år nå, flytter tilbake til sommeren igjen.

 

 

hi

[Matja]

Det er bedre å være alene-alene, enn å være alene sammen med noen... Det tror iallefall jeg. Dessuten får du jo babyen helt for deg selv og kan kose med den akkurat når du selv vil og ikke dele den med noen:)

 

Det er jo heller ikke bare deg det gjelder nå lenger, men babyen. Den har ikke godt av en mamma som blir sint og lei seg pga en pappa som ikke bryr seg. Kanskje han skjerper seg når han ser at du faktisk mener alvor? Han får jo i pose og sekk han nå. En dame som steller og stuller hjemme, og kompsiene ute. Han driter jo i hva du vil og mener, men kan komme hjem til rent hus og rene klær når han selv vil. Flytt ut, og si at han skal få en sjanse til å bevise at han kan oppføre seg som en voksen (det må man jo når man får barn!) Klarer han det kan dere bli kjærester igjen og så evt flytte sammen etter det.

 

Vet det er vanskelig, men det er nå iallefall hva jeg ville gjort:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Sende deg en stoooooooor varm klem:)

[susanne27]

Jeg tror heller ikke han vil forandre seg,det der er akkurat som jeg hadde det med barnefaren...han gjør som han vil hele tida,gir ikke beskjed og driter i at du blir sittende å vente...jeg synes ufattelig synd på deg,har som sagt opplevd det så mange ganger selv...det bryter deg ned til slutt!!vet det er lett å si,men vær sterk og tenk deg om hva du vil!!!for min del tok det alt for lang tid før jeg klarte å bryte med han,som nå har resultert i at vi ikke har kontakt i det hele tatt...