Studentmamma... Positivt?? (samme som skravle)

[Gjest]

Jeg har kjempelyst på baby, men sambo tør ikke helt ennå.. Han mener vi bør komme ut i jobb først, men det er i allefall 2 år til...

Så, da lurer jeg på om noen av dere jenter kan forklare meg hva som er positivt og negativt med å bli studentforeldre.. Han er ferdig våren 08 og jeg våren 09 (hvis det ikke blir ennå mer studier da..). Vi bor i studentbolig og har ikke bil heller.. Jeg har en ekstrajobb i tillegg til studiene mine. Han skal søke jobb her etter sommerjobben sin. Trenger noen andres synspunkter på dette!! Blir kjempeglad for svar :)

[kaalrot Høygravid!:)]

Hei:)

 

Jeg befinner mg nesten i samme situasjon som deg bare at samboeren min også vil ha baby. Jeg har 2 år igjen av studietiden mens han har 1 år.

 

"Alle" prater om hvor viktig det er å få utdannelsen i boks, men det er ikke så lett å vente når ønsket om å få en baby er så stort!!! Jeg tenker sånt at man lever bare en gang og da er det viktig å gjøre det en ønsker! Å få en baby er ikke ensbetydig med å ikke få en utdannelse, men heller å sette den på vent..event studere samtidig som en er gravid og når en har født! det er kun snakk om prioritering- og man er jo to om jobben:)

 

Jeg vet at vi er i stand til å ta vare på en baby, dette også økonomisk.. noe som jeg anser som veldig viktig..

 

Om begge har lyst på baby( at samboeren din holder igjen kun på grunn av "fornuftige" årsaker så synes jeg personlig at at dere bare skal kjøre på er dere innstilt på situasjonen dere da vil komme i så klarer dere nok helt sikkert utfordringen med studier og baby:) mange andre som har klart det før dere;)

 

ønsker dere uansett lykke til:)

 

kaalrot

[mell85* Gravid!]

hei hei!!

 

Er i akkurat i samme situasjon som deg eg!

Eg og forloveden min er veldig klare for barn.. men vi begge har 2 år igjen av studiet. (han jobber i tillegg).

Vi tenker og tenker på ka som er det riktige, og vi tenker det er "lurerst" å vente til vi er ferdige med utdannelsen.

Det er sant i det at ein lever bare en gang og en kan gjere som man har lyst t.

Eg driver å snoker rundt på sidene her.. blitt helt hekta! og eg misunner alle som har en liten en i magen. Vil vi og!

 

Får forresten støtte når ein er student.. bra nok iallefall :-)

[kaalrot Høygravid!:)]

Hei mell85:)

 

Planen vår er å slutte på pillen i oktober slik at jeg får fullført 2 året.. men synes faktisk det er lenge å vente til oktober;) har akkurat blitt tante til ei lita ei og det gjør meg ikke noe mindre babysyk for å si det sånt..hehe

 

Kjenner meg igjen når du skriver at dere tenker og tenker på hva som er det rette.. gjør det vi også,men prøver å tenke hva vi ønsker og ikke hva folk rundt oss vil mene.. -vet bl.a at foreldrene mine tenker utdannelse fremfor graviditet nå.. Men det er ikke enkelt..

 

jeg misunner også alle her inne som gravide!! håpe det ikke er alt for lenge til jeg også kan skrive det..

 

 

[mell85* Gravid!]

Hei kaalrot :-)

 

Ja eg tenker mest på ka dei andre rundt meg vil tenke, og ikkje på ka eg sjøl vil og ønsker. Stemmer det! kan kjenne meg igjen i akkurat det samme greiene. Mamma sa en dag i høst: "nå må du ta p pillene dine til riktig tid så du ikkje blir gravid da veit du" (men da hadde eg ikkje vert sammen med han eg er forlovet med nå så lenge) og då svarte eg: "Det finnes jo studentbarnehager da, i tilfelle det skulle skje noe" Så seie ho "Ja du har jo rett i det du seie då" og det ligger jo noe i det der. At ein kan ordne seg uansett når det skulle skje. Men så blei jo søsteren min gravid når ho var 18, og tok abort.. ho slet med det veldig lenge etterpå så eg trur mamma har lært å passe litt på døtrene sine ;-)

Ho er imot abort nå då, og seie at du får stor glede av et barn uansett når og korleis situasjon du er i. Pappa seie at det er nesten ikkje mulig å planlegge å få barn om 3 års tid. Når en først finner ut av det så blir det som regel med en gang det skjer :-)

 

Så er nok bare å hoppe i det! :-)

[mell85* Gravid!]

Forresten... så har vi kanskje tenkt å prøve til høsten også. Så eg vertfall får fullført 2 året før den lille kommer.

 

Men bare kanskje altså :-) Vi er ikkje helt enige endå.

[kaalrot Høygravid!:)]

jeg vet at foreldrene mine vil bli glad om jeg blir gravid, men at kanskje første reaksjonen vil være; hva med utdannelsen nå da??? Men selvfølgelig vil de være glad på våre vegne:) og så tenker jeg at vi er 24 og 25 år gamle og voksne nok til å bestemme over vårt eget liv.. hva andre mener får bli deres sak.. men det er lettere sagt enn gjort..

 

 

Men men..

 

hvor lenge har dere vært i forhold? jeg og samboeren min har ikke vært sammen lenger enn 1 år og 4 mnd, men har bodd sammen i 1 år- så vi kjenner hverandre veldig godt! Er så mangen som også her vil tenke at det er alt for tidlig å få barn sammen etter bare 1 år og 4 mnd i forhold, men også her prøver jeg å overse dette.. det skal ikke være lett;)

 

Men håper at vi kommer frem til en løsning, om det så blir å slutte på pillen i oktober/ eller før eller om vi venter til etter endt utdannelse, at vi gjør det fordi det nettopp er VI som ønsker det..

 

godt å høre fra andre med liknende "problem":)

 

[mell85* Gravid!]

Det samme hadde mine foreldre tenkt. Dei meine det er viktig med ein god økonomi på plass før vi tenker på barn.

Eg blir 22 i høst og forloveden min er 24, vi har vert sammen 1 år i sommer (er ikkje så lenge, eg vet det) men vi flyttet sammen ganske tidlig så vi kjenner kvarandre veldig godt også :-)

Ja, eg har ikkje tenkt så mykje på akkurat med det kor lenge vi har vert sammen.. for foreldrene mine venta barn etter bare 3 måneder sammen og dei er sammen enda! etter 25 år.. så det er jo litt opp til kvart enkelt om ka dei føle som er riktig... Veldig individuelt!

 

Vi har enda ikkje tenkt på kortid eg event slutter på pillen, det blir nok tideligst seint på høsten om det blir noe :-)