Mistet min venninne samtidig med barnet mitt...

[Anonym bruker]

jeg og ei venninne ble gravide sammen, og gleden sto i taket hos oss begge. Vi gikk turer sammen hver dag og siden vi begge er friluftsmennesker med hunder, var felles graviditet bare en ekstra berikelse for vårt allerede fine vennskap. Men så mistet jeg barnet mitt for tre uker siden. Den dagen jeg kom hjem fra sykehuset, ba jeg min venninne bort. Hun kom og vi hadde en fin kveld der vi snakket om alt mulig, også det at jeg mistet. men jeg understreket for henne at jeg gledet meg over hennes mage og at jeg ville at vi skulle fortsette med turene våre.

 

Det er nå tre uker siden og jeg har ikke sett henne siden. Fra å være sammen hver dag, til ikke noe. Det er blitt et stort tap for meg. Hva kan jeg si til henne. Jeg ønsker ikke å mase på henne, og jeg har forståelse for at hun kanskje synes det er vanskelig å forholde seg til meg etter at jeg mistet. Men kanskje hun blir engstelig for sitt eget barn av å være sammen med meg?

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Blir bare så innmari lei meg når hun bare blir borte slik.

[Klikk]

Å, huff, det var trist... Har du prøvd å fortelle henne hva du føler da? Du kan jo skrive et brav til henne og si hva du tenker og at du savner henne

[millymolly&mini]

Så trist! Høres ikke så lett ut. Men jeg tror venninnen din sørger over ditt tap, og at hun vet ikke helt hvordan hun skal håndtere dette.

Gi henne litt tid - har hørt om lignende tidligere, og at etter litt tid har disse to venninne funnet hverandre igjen - og snakket ut og knyttet et tettere bånd.

 

Tror ikke du har mistet venninnen din, men hun er nok litt deppa og mer fjern enn vanlig pga graviditeten - inne i sin egen lille boble!

 

Håper du klarer å tenke på noe annet enn dette - og prøve å se framover, gjøre andre ting, og så hoppe i høyet igjen - så sitter nok spiren der igjen!! Håper dere finner ut av det:)

 

[Gjest]

Søsteren min og jeg var gravid samtidig, og jeg mistet.

Hun var etterpå litt redd for å snakke for mye om sin graviditet til meg da hun var redd for at jeg skulle bli enda tristere. Men jeg fikk sagt fra at det ikke var noe problem for meg.

 

Så det kan godt tenkes at det er noe sånt venninnen din tenker - at hun tror det er vondt for deg og omgås henne fordi hun fortsatt er gravid og ikke du. Og/eller at hun tror du trenger tid for deg selv.

 

Ta kontakt med henne - du har sannsynligvis ikke mistet henne som venninne.

 

 

[Måånestråle]

Jeg tror det er mange som har problemer med å snakke om slike ting, det merker jeg selv også. Det er jeg som tar opp temaet med mine venninner, ikke omvendt. Jeg har behov for å snakke litt om det (snakker ikke MYE om det, altså!), og blir litt skuffet over de som prøver å snakke seg bort fra temaet så fort som mulig.

 

I min krets virker som om de som er gravide selv er de som har vanskeligst for å snakke om temaet. Det er litt frustrerende, for jeg gleder meg jo veldig på deres vegne, men det er samtidig litt sårt å snakke om masse babyting og gravideting med dem uten at vi skal kunne snakke om min opplevelse som ikke er så lystig...

 

Jeg håper det hjelper å ta temaet opp med venninnen din og at dere snart er ute på tur igjen! Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har fremdeles ikke sett snurten av min venninne. Jeg sendte mld til henne og lurte på om vi skulle gå på kino, hun svarte at det ville hun gjerne og at hun skulle ringe meg når hun kom fra jobb. Det er nå ei uke siden og jeg har fremdeles ikke hørt noe fra henne. Jeg må visst bare innse at det ikke blir så mye kontakt. Jeg har ikke stort behov for å snakke om hverken aborten eller graviditet, men jeg savner venninna mi! Og jeg synes det er leit å innse at vennskapet ikke stakk dypere enn som så. Nå høres jeg litt bitter ut, og ja, jeg er nok det...

 

Men til alle dere som er gravide og har ei venninne som mister: ikke bare bli borte!