Jeg og kjæresten flytter fra hverandre...

[Anonym bruker]

Etter krangel på krangel om alt og ingenting siden i høst orker ingen av oss mer.. Det nytter ikke og prøve gang på gang å tro det skal bli bedre når det blir den samme regla etter en uke. Det er så mange ganger vi skulle ha flytta, men denne gangen får vi gjøre det ordentlig. Ingen av oss har det bra som dette. Det er trist at det skal ende sånn, men det er nok ikke bra for sønnen vår på 2 måneder å vokse opp med mamma og pappa som bare krangler. Da er det vel bedre at jeg og lillemann finner oss en egen leilighet.

 

Det kan nok bli litt tøft økonomisk... Det eneste som er mitt her er en seng, tinga til lillegutt og et klesskap.. Men jeg får kjøpe brukt.. Har heldigvis en mor som vil hjelpe meg med ting som trengs!

 

Ting kan nok bli litt vanskelig fremover, men vi skal klare oss så bra så! Ned på Nav i morgen og ordne ting som må ordnes.

 

 

 

.....Måtte bare få skrivd ned noen tanker.....

[McMom med to gutter ♥♥]

Er trist når dette skjer, men som du sier så er det kanskje bedre for lillemann å slippe krangling hele tida..

 

Og det er jaggu bra vi har mammane våre. =)

 

Lykke til på nav, og med leilighetsjakt..

[haater husarbeid]

Huff, det var trist å høre. Hva med å prøve familievernkontoret før dere gir helt opp? Der får en god hjelp til slikt helt gratis.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg!!

 

Huff, det er ikke lett når ting skjærer seg, og spesielt ikke når det er barn ibildet. Jeg og kjæresten min har også hatt det tøft i perioder, og det er ikke noe gøy.

 

Du sier at dere har hatt det tøft siden i høst, altså var du gravid? Når man venter barn sammen/nesten akkurat har fått barn sammen, er ting veldig annerledes enn ellers. Jenta mi nærmer seg året, og det er bare de siste månedene at ting har stabilisert seg på mange fronter.

 

Det var kanskje ikke dette du ville høre, men jeg ber dere om å holde ut, ta pause eller hva som helst, og se hvordan ting går når tiden har fått jobet litt med saken.

 

Tenk på barnet deres! Lille pjokken har godt av en far i bildet, så vær så snill ikke gi opp!!

 

Det sies at de fleste brudd innen barnet er et år, skyldes alle forandringene rundt det å få et barn. Det er tøft! Men ikke gi opp!

 

Hvis dere går virkelig inn for å være snille med hverandre en ukes tid kanskje det hjelper?

 

 

[Anonym bruker]

Hei, har vert gjennom noe lignende selv. Vil bare opplyse om noe av det du har krav på.

 

Hvis du ikke eier noe selv, kan du søke på sosialen om hjelp til å kjøpe ting. Det kan enten gis uten vilkår eller som lån. Da jeg ikke hadde noe,fikk jeg komfyr, kjøleskap og vaskemaskin, ( det kjøpte de til meg ) pluss jeg fikk penger til å kjøpe salong, seng og kjøkkenbord og stoler. Du får selvsagt ikke penger til å kjøpe alt nytt, men det er greit å ha til du får spart opp penger selv

 

Ang barnet har du krav på overgangsstønad, evt redusert overgangsstønad hvis du motter fødselspenger, dobbel barnetrygd, barnebidrag fra faren ( evt minimumsbeløpet fra nav hvis far ikke betaler ) og småbarnstillegg ( dette kun hvis du ikke får fødselspenger).

 

lykke til

 

Du kan også ha krav på sosialhjelp mens overgangsstønad-søknaden behandles

[Anonym bruker]

Uffda! ....Sier som hun litt over her; prøv å holde ut litt til! Min samboer og jeg hadde det som deg de første 8 månedene, men så ble alt lettere.

[2julibarn]

Enig med de som sier at man bør prøve å holde ut, få hjelp av familie-terapeut eller bare ta en pause. Ting normaliserer seg etterhvert. Det blir lettere når babyen nærmer seg året!

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett som dere vil ha det til.. Når man bare krangler og har det som oss, et søskenforhold nesten så er det ikke så enkelt å prøve lengere...

[2julibarn]

Ok. Ta dere en pause. Bo litt hver for dere for å få det litt avstand. Annbefaler uansett familieterapi! Prøv å ikke slenge dritt til hverandre, ihvertfall ikke den sorten som brenner alle bruer... At det kommer noen gloser når man er frustrert er jo forståelig, men sørg for at en mulig fremtidig gjenforening ikke spoleres helt...

 

Ja, sikkert lett for meg å si, men vi har også kranglet MYE, men vi kom oss igjennom det på et vis, og forholdet er bedre nå! Jeg tenkte mange stygge tanker før, men nå er jeg sjeleglad for at vi hold i lag. Mannen min har også forandret seg, han har blitt flink til å hjelpe til med både barn og hjem, men det tok lang tid før han skjønte at han måtte hjelpe til!

 

Lykke til, uansett hva som skjer! Noen har det jo bedre hver for seg!

[Anonym bruker]

Så trist då...og sønnen deres er kun 2 mnd? synes synd i deg!!