Kona mi vil heller reise alene til Danmark enn å vente...

[Anonym bruker]

Jeg skriver dette i frustrasjon... Kona mi og jeg planlegger barn og har begynt å snakke om detaljene rundt dette. Jeg har en jobb hvor jeg ikke bare kan "være syk" for å reise i vei. Jeg har mye ansvar og er ganske nyansatt. Det var i denne sammenheng at kona mi sa at hun heller ville reise alene for å bli inseminert, enn å utsette det en mnd dersom jeg ikke får kommet fra jobben. Det såret meg noe helt enormt. Vi har et barn fra før og jeg husker inseminasjonsdagen som noe helt spesielt, som jeg vil at vi forteller barnet vårt om. Den hel unike følelsen å ligge der sammen etter insemnasjonen og tenke at kanskje har vi akkurat unnfanget et lite barn... Jeg har forsøkt å forklare dette for henne, men hun forstår ikke at det er så viktig. Hun mener dette er en "praktisk" ting. Hva mener dere her inne? Jeg elsker min kone vanvittig høyt og vi har vanligvis ganske like omfattninger om ting. Men her er vi virkelig ute å kjøre. Hva mener dere andre? Er jeg sær?

[callmebecka]

Ingen av dere er vel egentlig sære, dere opplever bare prosessen forskjellig denne gangen. Siden det er jeg som blir inseminert i vårt forhold, så heller jeg mot å skjønne kona di, man kommer til et punkt psykisk i forkant av det å bli inseminert hvor man bare er helt klar, og det å vente ikke kjennes som en mulighet. Kan ikke egentlig forklare det særlig godt kjenner jeg, men kroppen ag hodet er bare klart, og da MÅ det skje, å skulle utsette oppleves som en ganske stor påkjenning.

 

Men jeg har jo også vært i dine sko, vært den som ikke ble inseminert.

Og det er klart, hele denne prosessen er jo i utgangspunktet veldig fokusert rundt kona di og barnet som skal bli til og bo i hennes mage, og før å være mest mulig med er det psykisk viktig å kunne være der når det skjer.

 

Kanskje må dere bare akseptere at dere er på forskjellige steder akkurat nå, og at det ikke finnes en løsning som ivaretar dere begge, akkurat nå. Da jeg ble gravid, var jeg i Danmark alene, det lot seg ikke gjøre at vi reiste begge to. Det var jo en litt ensom opplevelse, men ikke noe vi tenker på nå. Det romantiske rundt inseminasjonen kan være utrolig viktig, men kan også tones ganske kraftig ned, men det kan kreve litt jobbing. For meg er det nå blitt en litt "praktisk" greie, akkurat som kona di beskriver. Dette også litt utifra at vi ikke vet hvor mange forsøk som må til denne gangen, og det å skulle føle like sterkt hver gang rett og slett er en påkjenning.

Økonomisk er det jo også greit å reise alene....

 

Håper dere finner en løsning dere begge er komfortable med, og at det blir full klaff på første forsøk, uansett når det måtte være!

[Anonym bruker]

Du er ikke sær. Dette handler om forskjellige forventninger. forskjellige håp og drømmer. Alle tenker på sin egen opplevelse som normal og i sentrum, og at det er den annen part som tenker annerledes.

 

Men kanskje det går an å justere litt på forventningene? Det kan jo også gi en økonomisk gevinst hvis det tar litt tid?

 

Jeg har reist som enslig og etter første gangen så var ikke akkurat det øyeblikket så spesielt lenger. Det ble bare av praktisk art. Første gang var det litt trist å ligge der og reflektere over det å være helt lene om det.

 

Dersom jeg hadde hatt en kjæreste kunne jeg godt ha tenkt meg å heller laget en annen seremoni ved hjemkomsten? Kanskje et godt måltid på restaurant for pengene man sparer på flyreisen?

[Anonym bruker]

Hos oss så er det jeg som blir inseminert, men vi har bestemt at vi skal være sammen om det. Og den dagen det ikke er mer penger til å dra begge to, ja, så får vi vente..

Det virker som om dere for øyeblikket er på to forskjellige "steder" i diskusjonen og kan hende at dere faktisk burde diskutere det enda litt mer. Få forklart hvorfor dere mener som dere gjør. Jeg skjønner begge sider, men jeg vet bare hvor spesielt vi syntes det var å være der sammen, og ligge på benken sammen etterpå og tenke på at dette var vårt barn.. Det er forsåvidt en praktisk ting, men du kan jo nevne for henne at den andre parten kan faktisk få trykke på sprøyta - sånn at det faktisk er da partner som "befrukter" sin kone - om man kan si det på den måten.

 

Alternativet ditt er å gjøre som vi har gjort - nemlig snakke med sjefen om det og avtale at man faktisk kan få fri på kort varsel. Både min sjef og konas sjef er veldig ålreite på dette..

 

Lykke til, uansett hva dere bestemmer dere for.

[Anonym bruker]

Nå vet ikke jeg hvor gammel hun er, men når man føler at tiden er i ferd med å renne ut for en så tanker man at "hva hvis det er akkurat DENNE måneden gullegget kommer". Man vil ikke la en eneste mulighet passere.

[Anonym bruker]

... og det at man faktisk FÅR et barn føles viktigere enn at man absolutt må være der sammen.

Så man vil heller være der alene og bli gravid enn å være der sammen og ikke bli det.