9 måneder og i barnehage

[Anonym bruker]

gutten har akurat blitt 9 måneder når han skal begyne i barnehage. det blir fra ca 7.30 til 15.15

det blir 4 dager i uka, i tillegg så skal han til pappaen sin innimellom da vi ikke ersammen.

 

for mye for en liten tass?

 

grunnen er at ellers må jeg vente et år med og begyne på skole

[Anonym bruker]

Stakar liten, hadde ventet et år jeg ja...

[Gjest]

hei

tenk på den utviklingen din barne ditt vil få, mye samspill med andre barn, mye mer å spille på enn å være hjemme med mor, så er dagens samfunn slik at unger begynner i barnehage når dem er små, og dem får faktisk utbytte av å vær der. ofte er det gode småbarns pedagoger som jobber i barnehagen med de minste, så klart du skal gå på skolen uten å ha dårlig samvittighet. det er mye bedre å bli ferdig med studiene mens barnet er liten , enn når det blir eldre.

 

jeg syns bare at du skal gjør det som du har lyst til husk barnehagen er til for å være med ditt barn:)

[#Ariadne#]

jeg syntes at du burde vente ett år. han er bare 9 mnd, jeg syntes det er for tidelig å begynne i barnehage. Hadde han vært 3-4 mnd eldre så hadde det vært litt annerledes.. og når han i tillegg skal være hos pappaen sin , kommer han til å være fryktelig mye borte fra deg... jeg vil si at det er for mye for en så liten gutt.

[Learning to fly]

Siden du spør...Synes det er litt mye ja. Amerikanske og engelske undersøkelser viser at ett barn har best av å være hjemme med mor (ikke far) frem til ca tre år.

 

Når han da som 9 mnd gammel baby, skal i barnehage såpass mye, og i tillegg til faren sin. Hm...

 

Men dette er i bunn og grunn en vurdering du må ta helt selv. Veie for og imot. Skriv en "for" liste og en "mot" liste, da er det gjerne lettere å ta avgjørelsen.

 

Viss du selv tror at du ikke vil trives med å gå hjemme med han, så er det ett lettere valg kanskje? Koser du deg hjemme, så ville jeg tatt ett ekstra år (viss jeg var deg).

 

Mine er 4 og 5 år går i b.hagen 4 dager i uken fra ca 9-10 til 14-15, har nesten litt dårlig samvittighet for at de går så mye i b.hagen...Selv om det er korte dager. De er s likevel små, og årene går fort, iallefall når en ser tilbake.

[eBabe]

husk at småbarnstiden går over så fort og kommer ikke igjen! tror du vil angre i etterkant hvis gutten din er så mye borte fra deg. Småbarn har det best hos moren sin, uansett om det finnes barnehager og tilsvarende pedagoger. Ingen elsker barnet ditt som du gjør og ingen kan gi det bedre omsorg.

Det er bra at barnehager finnes og stimulering av barn er viktig, men under et år tviler jeg på at gutten din vil ha noe positiv opplevelse av å være der.

 

Kan du ikke kombinere skole og barnehage? Bare et par timer per dag f.e. slik at gutten din ikke må være uten deg så lenge? Eller at noen kommer hjem til deg for å avlaste deg med det daglige slik at du får lest i fred men allikevel er tilstede når din lille trenger deg? hm, skjønner at du er i en vanskelig situasjon. Lykke til med å finne løsningen som passer best for alle dere! :-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg begynte selv i barnehagen da jeg var 4 mnd og har ikke lidd noe nød. Så det går nok bra skal du se + at når du går skole så har du jo alle skoleferiene til å kose med han det har jo ikke de som jobber mulighet til.

[kajak&Daniel]

Gutten min skal begynne i barnehage når han er 9 mnd. Jeg gruer meg allerede.. Men jeg har bestemt meg for å studere 50% og å prøve å få det til slik at det ikke blir så mange timer hver dag. Så jeg håper at det kanskje kan bli 3-4 timer om dagen 5 dager i uka. Men jeg har ikke fått noen timeplan enda, så jeg vet fremdeles ikke hvordan det blir.. Du får føle på det. Hvis du syns det er for tidlig, så er det antakeligvis det. Hvis du tror at gutten din vil takle det bra, så går det sikkert greit...

[Anonym bruker]

hva syns dere om at han går hjemme sammen med "bare" meg et år til da? blir ikke det litt lite inpulser?

 

han møter jo folk på dagen men store deler av døgnet er det jo bare meg der?

 

(må bli enten eller)

[Anonym bruker]

Jeg jobbet tidligere i en studentbarnehage hvor vi innimellom hadde barn som begynte i 8-9-månedersalderen. Dette gikk i alle tilfellene glimrende. De aller yngste ble spesielt dulla med, alles baby, fikk ekstra oppmerksomhet og dagen lagt opp etter sine behov ang. mat, søvn, ro etc.

 

[Anonym bruker]

Det er det alle beste, det! Ikke tvil på din evne til å stimulere en ettåring! Det er så trist at folk virkelig har begynt å tro at så små barn har det bedre i barnehage med pedagogisk opplegg, enn hjemme. Barnehagen er et forsvarlig alternativ for de som trenger det, men om du har anledning til å bli hjemme i ett år til, så er det det beste! Helt klart!

[Gjest]

Hei

jeg har jobbet som ped. leder i 4 år, først i studentbarnehagene, på småbarnsavdelingen der og kan med hjerte på hånden si at dette ikke er noe problem overhodet. Eneste som kan gjøre det vanskelig er hvis du som mor ikke er trygg på situasjonen. Barna blir ofte ikke trygge før foreldrene er det. Selv skal jeg begynne å jobbe i oktober og da er min lille tass ni mnd også, og jeg ser ikke noen grunn til å vente. Barn har så godt av å komme sammen med andre barn og voksne. På småbarnsavdelingene er de flere voksne per barn nettopp for å ha ekstra tid til hvert enkelt barn, og utviklingen til barnet ditt kan ikke sammenlignes med den hvis du skulle hatt det hjemme. Jeg synes du skal snakke med personalet i den bhg dere har fått plass. Fortelle om alt du tenker i forhold til dette slik at dere på et tidlig tidspunkt får et godt samarbeid. De vil hjelpe deg/dere slik at dette kan løses på beste måte.

Håper dette var litt til hjelp. Bare spørre meg mer hvis det er noe annet du lurer på i forhold til å starte i bhg.

 

Klemmer og lykke til ;O))))

[Learning to fly]

Naboen min har vært lærer i 50 år, i barneskolen. Hun sier at det er ikke forksjell på barn som har gått i barnehage og barn som har gått hjemme. Dvs en liten forskjell, nemlig at et barn som har vært hjemme er flinkere å aktivisere seg selv.

Men hun mener bestemt att et barn har ikke noe i en barnehage å gjøre før tre års alder. Dette mener de fleste forskere også, selv om det desverre er slik at mange må i barnehage likevel.

 

Barn i dag er vant til stimuli og fart og spenning hele veien. Det er ikke sundt etter min mening. Ett barn har langtfra vondt av å gå hjemme med mor noen år. Det er fullt mulig for en mor å gi ett barn liek mye og mer enn en har tid og anledning til i en barnehage.

 

Mine startet i b.hage som 3 og 4 åringer. Personalet skryter av de! De er veldig selvstendige, klarer mange ting de andre barna ikke klarer. Selvfølgelig er dette ett resultat i att jeg har lært de ting her hjemme, tatt de med på mange ting og hatt god tid til de. De er flink å leke for seg selv, finne på ting av seg selv, de leker fint med andre.

 

De er nok litt mer "avhengi" av meg, enn de barna som "alltid" har gått i barnehagen. De er knyttet til moren sin. Men de er barn enda, og foreldrene skal tross alt være hovedomsorgspersonene til ett barn. De kommer fort nok i tenårene, da de er mer naturlig å løsrive seg fra foreldrene.

 

[Gjest]

Nå sa vel ikke jeg at barn IKKE har godt av å være hjemme med mor eller far noen år. Jeg tror også at barn kan lære mye av dette, men nå er det jo slik også da at de fleste barn går i barnehage slik at det er ikke så mange som er hjemme med mor. Og barn Trenger faktisk stimuli fra andre barn også ikke bare voksenpersoner.

 

Og at naboen din har vært lærer i 50 år på barneskolen har vel ikke noe med saken å gjøre, hadde hun jobbet i bhg så hadde det vært noe annet. Førskolelærere har faktisk et mye større pedagogisk pensum enn de som går lærerhøgskolen.

 

Jeg som ped. leder mener at barnehagen er godt for barn, og de foreldrene jeg har hatt med å gjøre er så fornøyde med tilbudet nettopp fordi barna dems ikke fikk nok stimuli hjemme.

 

Selvfølgelig de som har muligheten til å ha barna hjemme må nyte dette, men nå trodde jeg hun som startet tråden var ute etter litt støtte.

 

[Anonym bruker]

snakket med barnehagen. ped leder der var kjempe hygelig!

hun sa at vi kunne komme dit så mye vi ville fram til han skal begyne :-)

han har jo en fordel i at han er vant med og være sammen med andre en meg (pappaens famlie) gjevnlig.

 

jeg syns dette er pluss og minus med begge deler. vanskelig

[nickoline og supermann]

Andreas begynte da han var 10 mnd. Gikk så fint. han vokser og trives.....

Men vi har en stabil tilværelse hjemme da......men vil tro det skulle gå helt fint jeg altså!

[Anonym bruker]

Jeg tror det går bra, jeg!

 

Jeg må kommentere alle dere som mener at "forskning" har bevist at det ikke er bra å begynne i barnehagen før man er 3 år. Selv er jeg psykolog, spesialist på barn og tror jeg er ganske oppdatert på forskningen. Så vidt jeg vet er det dokumentert at enkelte barn ikke takler tidlig barnehagestart. Særlig gjelder dette barn som ikke har opparbeidet seg en trygg tilknytning til mor. Ellers er det ikke dokumentert verken at barn tar skade av å begynne i barnehage eller at de tar skade av å være hjemme med mor. Det er enkelte studier her i Norge som tyder på at barn som er hjemme helt til skolestart er noe mindre sosialisert enn barn som har gått i barnehage. Det er imidlertid ikke noen forskjell mellom dem som har gått i barnehage et år og dem som har gått i fem år.

[Learning to fly]

Hei, siden du er er psykolog og spesialist på barn. Kan jeg få spørre om noe? Jeg har nemlig en gutt på 5 år som er "altfor" knyttet til meg, og jeg har store kvaler med å "sende" han i barnehagen, men gjør det fordi jeg tror at det er viktig for han. Viss du er villig til å "høre" på og gi meg noen råd, så kan jeg fortelle mer. Enten her eller viss du vil sende meg en privat melding. For dette er noe som opptar meg veldig og noe jeg får veldig dårlig samvittighet for. hadde trengt en med dine kunnskaper og innsikt for å finne ut av dette.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg skjønner at du tenker som du gjør.. Samme gjør jeg og. Skal levere Mina til dagmamma da hun er 11mnd, men henger tilbake på det motoriske pga nakkeskjevhet:(

 

Men jeg skal også gå på skole og mister min plass om jeg ikke tar den nå, da jeg har hatt permisjon nå. Kom inn da jeg var gravid:) Men vi som er studenter kan jo flekse litt mer enn hva andre kan når de er i full jobb..

 

Går går helt sikkert fint, men har de samme tankene som deg

[Anonym bruker]

Vet du hva? Gjør det du føler for. Små barn tåler mer enn det vi tror at dem gjør. Dessuten er det bare snakk om 4 dager i uken, ca. 7 timer de dagene han er der.

 

Han er i bhg for å leke, ikke for å jobbe.

[Gjest]

Kunne ikke vært mer enig.

Klem

[Anonym bruker]

Jeg tror at om du er klar for å starte studier, og føler at det er riktig - så gjør det! Ditt barn kommer til å nyte godt av en mor som utdanner seg. Studenter har også mulighet til å være fleksibel. Barn er tilpasningsdyktige, og begynner å bli veldig sosiale på den alderen. Ta noen av de kritiske med en klype salt. Mitt inntrykk er at de som har "best" tid til å være på disse sidene er de som er hjemme. En del av de (ikke alle) virker småbitre over sin egen situasjon. Dette gir utslag i at de ikke tåler at andre tenker annerledes, og skal absolutt fraråde de å gjøre det. Ikke la de påføre deg dårlig samvittighet. Forskningsargumentene er jeg enig i at må taes med en klype salt - gi referanser til hva dere henviser til. Jeg kjenner til forskere som forsker på de yngste og barnehager - og som viser at de har mye glede av det. Men uansett er det viktigste hva du føler er riktig for deg og din familie. Lykke til!

[ettie]

Man kan ikke samenligne norske barnehager med Amerikanske og Engelske barnehager! De er veldig forskjellige fra de norsek og har ikke samme krav til verken pedagogikk eller noe anet. Da ligner de norske barnehager mer på de svenske. I den forskningen kom det frem at det ikke var skadelig for barn og være i bhg, tvert i mot. Bhgbarn gjør det bedre på skolen en andre. (men var ikke helt super denne undersølesen heller, ble blant annet ikke tatt med hvilken utdanning foreldrene hadde)

 

 

[ettie]

Kommer veldig ann på deg og din omgangskrets.

 

Man har tidligere trodd at små barn har det aller best med bare mamma, men nyere forskning viser at barn helt ned til et år og yngre er svært sosiale, trenger mye stimulering og trivers med og har godt av og være sammen med andre barn på samme alder, (og i yngre og eldre selvsagt)

 

Det viktigeste er hva du trives med, for trives du trives mest sansynlig barnet ditt også. For min del gleder jeg meg til å komme tilbake på skolen og få omgås andre voksne mennesker, selv om det nok kommer til å være litt tøft i starten.

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Sønnen min beg da han var nesten 10mnd. Jeg syntes det var litt trist først, men jeg måtte av personlige grunner.

Han har ikke lidd noen nød- tvert i mot!

Han er så for seg og flink gutt! Men jeg er jo litt lei meg for at jeg har gått glipp av ting.

Datteren min var jeg hjemme med i 3år, og hun rett og slett kjedet seg siste året sammen med meg. Selv om vi var i åpen bhg 2 dager i uka osv.

 

Det som er viktig er at du føler på dette at dette er riktig for dere!

Her inne er det alltid de som er for og i mot ting, men ikke la svar her o tråden styre valget ditt!