Trass

[Anonym bruker]

Hvordan takler man egentlig dette. Noen som har gode tips?

 

Gutten min på 2,5 år har virkelig begynt å slå seg vrang. Og gir seg ikke heller. Hyler noe helt ekstremt og lenge.

Prøver å avlede å foreslå andre ting, for dette virket tidligere, men ikke nå lengre. Omverden er virkelig koblet ut og han vil ikke gi seg.

 

Vi kan jo ikke gi etter for alt heller..

 

Vet jo at dette er helt normalt, men ønsker gjerne noen tips til hvordan takle dette på best måte.

Slik at det ikke føles som jeg har en håpløs unge med meg som en kjeftesmelle til mor. Kommer jo ikke noe godt ut av det heller...

[børdi]

Har hatt samme problem som deg...:-( ekstreeeemt lenge, hyling...

 

Det vi har gjort er å ignorere hylingen.

Når hun begynner å hyle, har vi bare oversett henne,snudd oss vekk, begynt med noe annet, lekt med lillebror, sett på tv, tatt oppvasken osv....

 

Har da helt nøytralt uttrykk i ansiktet, ikke være sinna eller noe sånn, det er beintøft å klare det, og det blir gjerne litt værre før det blir bedre..

Er da viktig med en gang de holder opp, å gi de positiv oppmerksomhet med EN gang, foreslå noe å gjøre sammen, og rose for et eller annet, og være blid.

Ikke snakke om hylingen, men bare positive ting.

Begynner han å hyle igjen, overse på nytt, til han har roet seg, og gjenta samme prosedyre..

 

Som sagt beintøft, men vel verdt det om man holder ut.

Nå gidder trollet her på 3 år, ikke hyle så lenge lenger, hun gir seg gjerne etter 2-3 minutter, mot 1-2 timer før...

 

Lykke til uansett hvilke metode du velger...:-)

 

[Anonym bruker]

Godt å høre at flere har slike barn. Selv om jeg egentlig ikke tviler på det da.. hehe

 

Tror ikke hylingen til sønnen min er noe spesiell, men kjenner bare jeg blir helt matt og føler meg såå maktesløs. Vi gir ikke etter når han blir slik, men det er såå fristende..

 

HI

[Anonym bruker]

ÅÅÅ hallllooo!! Velkommen i klubben!!! Var godt å høre at andre også sliter med det samme. Vår er på samme alder og skriker og trasser noe sinnsykt i perioder. Jeg holder på å bli gal. Han har meget sterk vilje også og kan holde det gående i evigheter.Noen ganger skal det en filleting til for at han "klikker". Jeg er helt enig i alt Børdi skriver, det tror jeg er den absolutte beste måten å møte problemet på. Ikke alltid det funker her hos oss, men jeg ser at når vi gjør slik Børdi beskriver, så ender det som regel med at han slutter å gråte og skrike og at vi kan finne på noe hyggelig. Det vreeeenger seg i magen min når hylingen står på, men det er bare å puste rolig å tenke at det er helt normalt. Jeg syns så synd på poden også stakkar!!!

Ikke lett det der!

 

Lykke til til dere!!! Syns Børdi gav kloke råd. Jeg ville bare si at jeg skjønner deg veldig godt og at du ikke er alene!!

[Mammas_2_solstråler <3]

velkommen til trassklubben =) hihi Min jente på 2,5 år er slik hu å....hyleeeerrrr!! Vi har prøvd å overse henne men det funker ikke her fordi hun er STA, og gir seg ikke. Hun hyler enda høyere da, og lengre. Det jeg gjør er å sette henne i senga hennes og sier at hun kan komme til oss i stua når hun har sluttet å gråte. Hvis hun likevell kommer gråtende etter 2-3 min så tar jeg henne og setter henne tilbake og sier det samme igjen. Tro meg hun kommer ikke 2 ganger gråtende tilbake for da vet hun at det er tilbake til rommet. Da slutter hun. Uff jeg synes det er vanskelig, bor i blokk og synes mest synd på naboene. Håper ikke de tror at jeg misshandler ungen min eller noe. For noen dager er det så mye hyling fra hennes side at det kan høres ekstremt ut.

 

Uff lykke til uansett hvilken metode du bruker.

[Salsa]

Melder meg inn i trassklubben, eller er det mer pedagogisk korrekt å si "egne meninger"-klubben? (he he).

Den siste mnd har det tatt av hos oss (han er 2,9 år). Han kan hyle så han brekker seg, og innimellom forsøke å si noe til oss som vi selvsagt ikke skjønner noenting av pga hylingen, og så blir han enda sintere fordi vi ikke skjønner ham. Sukk!

 

I går kveld hylte han leeeeeenge etter at han hadde lagt seg. Først fordi han ikke ville sove. Vi ignorerte ham etter å ha sagt natta to ganger. Så begynte han å hyle noe som vi ikke forsto. Til slutt kom han ut i døra, helt anpusten og hikstet noe. Jeg ledet ham rolig tilbake til senga, satt meg på huk og sa "ta det helt rolig, slutt å gråte og prøv å si det du skulle si en gang til". Da sluttet han plutselig, og så sa han "jeg må ha en vitaminbjørn". Da kom jeg på at jeg hadde nevnt en vitaminbjørn mens vi pusset tennene, og så hadde vi glemt den.

Han fikk vitaminbjørnen og sovnet 1 minutt etterpå.

 

De henger seg opp for den minste detalj. Nå om dagen er det KUN olabukser som skal på. Han får selvsagt ikke vilja si hver dag, men av og til må han jo ha på olabukse også, og da tolker han det vel som at han fikk vilja si den dagen, og så er det på'n igjen neste morgen. DOBBELTSUKK ((:

 

Det går vel over.....når de blir 20....