Fra BliGravid :Til alle dere som føler dere 'stresser' med det å bli gravid

[Gjest]

Tenkte jeg bare skulle komme med ett oppmuntringsinnlegg. Jeg har vært her på bim i 1,5 år nå og jeg har sett ganske mye her inne. Fra tid til annen kommer det innlegg som ber alle stresse ned, og de innleggene kan være frustrerende for mange, for det er jo lettere sagt enn gjort :-)

 

Alle som er her inne og på andre prøver forum tenker jo så klart mye på det å ville bli gravid. Det er jo drømmen, et høyt ønske vi vil ha oppfylt. Så alle her inne er jo i samme bår der. Men en ting har jeg merket på mine 1,5 år her inne, og det er at de aller fleste blir gravide innenfor normal tid, selv om de tenker på det. Så det har ingenting å si. Det er faktisk blitt vitenskapelig bevist at det å tenke på det, det som folk kaller 'å stresse'med det har ingenting å si for fruktbarheten. Det ble gjort en studie om dette i Danmark til glede for oss slitere som får denne kommentaren ofte. Den dagen man blir aktiv prøver da begynner man å tenke mye på det, og dette er helt normalt og har ingen innvirkning på ting.

 

Jeg har merket at mange ofte har skyldfølelse for at de ikke blir gravide, fordi de tenker på det for mye, og det må dere ikke ha. Det er ingenting galt i å aktivt prøve å oppfylle sine drømmer. Detå ha sex rundt eggløsning, telle syklusdager, sjekke el slim, tempe og sånne ting er jo ikke stress! Det er bare å gjøre noe aktivt. Jeg syns faktisk det er avslappende å vite nøyaktig når jeg har el jeg. Da slipper jeg iallefall å drive å presse meg til sex annenhverdag fra dag 10 og lure på om jeg traff el.

 

Angående stress: Noen leger sier at stress kan påvirke fruktbarheten, men med dette menes sykelig stress, at det er så mye på gang i livet ditt at du blir syk. Da kan el forsinkes, noen opplever at mensen blir borte en stund. Dette må taes på alvor, men det er ikke mange som opplever dette. Vi damer tåler mye mye stress uten at det påvirker syklusen, og denne typen stress er det ikke mange som opplever. Så denne sykdommen må ikke blandes med det som folk kaller stress på folkemunne.

 

Tenk på de som går igjennom prøverør. Det er noe av det mest stressende som finnes. De er en stor påkjenning å gå igjennom for mange og det er så utrolig mye som skal klaffe. Heldigvis så blir veldig mange gravide med prøverør, og jeg skal love dere at de tenker mere på dette enn de aller fleste på bli gravid. Så takk og pris har ikke dette med å tenke på det og 'stresse' med det noe å si.

 

Og det med at man har mye stress i livet sitt...det blir jo født barn under krig og i sultkatastrofer... jeg kan tenke meg at å leve i en sånn katastrofe må være mye mere stressende enn det å tenke litt mye på prøving og syklusen.

 

Vi som er slitere vi får mange velmenende råd fra venner og familie. Mest av alt får vi råd om at vi ikke skal stresse med det så skjer det. Vi har alle hørt hstoriene om de som har adoptert og så ble de gravid på egenhånd for da 'senket' de skuldrene. Nå er det slik at de fleste blir gravid innen ett år, men for noen tar det mange år. Jeg vil gjerne ha familie nå, så vi tenker på adopsjon fortiden. Vi har prøvd i over to år og begynner å bli lei. Men vi er jo ikke sterile da, vi er 'bare' infertile, som betyr at vi sliter med å få det til. Jeg har hatt 3 sa'er. Hvis vi adopterer, så er det mulig at vi 5 år etter, eller rett etter, blir gravide på egenhånd. Men det er jo ikke fordi vi senker skuldrene, det er jo fordi vi ikke er sterile så det er veldig mulig vi får det til en dag, men vi vet bare ikke når. Når folk gir oss disse rådene om at vi ikke skal tenke på det, ja så sier de egentlig at det er min feil at vi ikke har barn fordi jeg tenker på det. Ikke bare er det ulogisk,men det er sårende, veldig veldig sårende. Og ikke hjelper dette rådet oss heller.

 

De som endelig har blitt gravide etter at de 'slutta å tenke på det', jeg er veldig glade på deres vegner, og dere fortjener virkelig å endelig klare det. Men dere hadde nok blitt gravide på den tiden uansett om dere tenkte på det eller ikke.

Og de som samme gjelder de som har adoptert og så fått det til.

 

Jeg skriver dette for å berolige dere som tror dere ikke blir gravide fordi dere tenker på det, som sagt tenker alle på det, også de som blir gravide etter 1pp. Men også fordi jeg ønsker å spre budskapet, opplyse litt. Kansje vi som sliter slutter å få disse velmenende men unyttinge og sårende tipsene hvis vi bryter tabuene og opplyser folk rundt oss? Jeg håper iallefall det.

 

Ønsker dere alle lykke til med prøvingen :-)

 

 

 

kirsty-25pp

 

 

Kopiert med tillatelse fra Kirsty )

[*♥barney♥*fødeklar]

Takk for et fint innlegg, kirsty-25pp og *¤* Minni ¤minnispire¤!

 

Jeg stresset som bare det for å bli gravid - og klarte det jo for det!

Har heller aldri hatt noe tro på at "slutt å stress, så blir du nok gravid...", har man først bestemt seg for at det er det man vil, så er det ikke så lett å koble det ut!!

 

;o)