Jumpy Skrevet 28. mai 2007 #1 Skrevet 28. mai 2007 prøvde å ta opp baby igjen nå nettopp fordi jeg har så vedlig lyst på å legge planer akkurat nå. Resultatet er at han får til å si at han aldri vil ha barn, han er lei av unger og har ikke lyst på egne barn. ALDRI. Faen, heller. Jeg vet på en måte at han ikke mener dette, han har nemlig også sagt det motsatte. Men jeg ville planlegge litt som sagt, og lurte på om han ikke kunne si en dato for når vi kunne begynne å prøve. ikke en eksakt dato altså, men mer av typen neste sommer eller jull 2008... Jeg foreslo sommeren 2008, og det var nok kanskje det som gjorde utslaget. Han ville ikke binde seg til noe. Fy faen, det er faktisk en grunn til at vi bor sammen fortsatt og det er blant annet fordi han har sagt at han ser for seg å få barn i fremtiden en gang. Derfor er det så jævlig umodent og dårlig gjort å si slikt som dette. Han vil ikke ha barn, og jeg VET at han ikke mener det. Han bare kjemper mot så lenge han kan, fordi han er livredd for det. Eller kanskje jeg tar feil.... kanskje mener han det!! Han sa nettopp at han ikke vil ha barn fordi han ikke har energi til det!!!!! åååååå, snuffs snuffs snuffs. Faens mannfolk!"!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Noen andre som har typer som bare sier og slenger ut akkurat hva de vil og det som passer dem der og da? Han tar jo overhode ikke hensyn til at dette er et tema som er sårt for meg! (
-Mariposa- Skrevet 28. mai 2007 #2 Skrevet 28. mai 2007 Å herregud nå ble jeg lei meg på dine vegne! Hvorfor kan ikke mannfolka skjønne at dette er VIKTIG for oss og veldig sårt! Typen min sa også noe lignende for en god stund siden, at han ikke var sikker på om han noen gang ville ha barn for det var en så ond verden med mye krig og mange barn som hadde det så vondt osv. Samt litt med det der med ansvaret og leve et A4 liv osv... Heldigvis mente han det ikke, eller så har han forandra mening eller noe. Jeg vurderte å slå opp med sambo hvis han ikke fikk fingeren ut og jeg fikk et svar på OM han ville ha barn og evt NÅR. Søstra mi har vært gjennom det samme (typen hennes hadde to barn fra før og ville absolutt ikke ha fler!). Så ble hun gravid (etter en SA og flere år uten prev). Han ville at hun skulle ta abort og det var stor ståhei. I dag er nevøen min 4 år og de er fortsatt sammen. Men om hun blir gravid igjen så er hun redd for at han kommer til å ta fra henne sønnen (han har bra jobb, masse penger) og kaste henne på gata. Jeg skjønner ikke helt hva hun ser i ham, men.... hmmm, kom meg litt på vidspor her jeg nå. Jeg skjønner ikke helt hvorfor samboeren din har sagt før at han vil ha barn og nå vil han ikke i det hele tatt? Åh, jeg har lyst til å denge han litt for deg! Jeg veit ikke helt hva jeg skal si jeg altså, bare det at jeg synes han burde tenke seg bedre om før han åpner munnen! *klem*
Glajent@ med baby utenfo magen Skrevet 28. mai 2007 #3 Skrevet 28. mai 2007 Jeg hadde nok stilt et ultimatum der.. Her i huset vet han at hvis han skal være sammen med meg så skal det barn inn i bildet og minimum 2.. Ønsker meg 3.. Dette er han inneforstått med, men når.... det har jeg ingen anelse om.. Det greier jeg ikke å få ut av han.. Hver gang jeg har tatt det opp har tiden bare økt... Ønsker å gi deg en kjempe stor klem! Jeg tror egentlig ikke at han mener det, men bare at han er redd for ansvaret et barn medbringer. Og han tror ved å si at han aldri skal ha barn vil få deg til å slutte å snakke om det.. Mannfolka skjønner ikke at vi kjenner lengselen etter barn på en helt annen måte ennå de... Stor klem!
Pompel - Fikk jenta si 10.03 Skrevet 29. mai 2007 #4 Skrevet 29. mai 2007 Hei! Dette var ikke noen gladmelding, nei! Han er sikkert sånn som mange av gutta er, at når de evt blir lei hele diskusjonen sier de ALDRI for å få en slutt på det (i alle fall midlertidig). Han endrer nok synspunkt etterhvert :-) Enig i at det å ikke få noe klart svar er pyton!! Masse sympati fra denne kanten :-)
Jumpy Skrevet 29. mai 2007 Forfatter #5 Skrevet 29. mai 2007 Hei jenter. TUSEN TAKK for sympati. Heldigvis viste deg seg litt senere på kvelden at han er akkurat så teit som det dere (Hobbs) beskriver. Han sa det fordi han ikke orket mase. Det sa han faktisk rett ut litt seinere i går kveld, da med en smil om munnen (det var god stemning i og for seg): jeg orker ikke mase ditt, derfor må jeg si det for å få deg til å slutte. Faen, jeh blir passe irritert altså. Jeg sier da at jo, men jeg vil jo bare prate om det. Han sier at han ikke skjønner hva det er å prate om, for han har jo sagt at han ikke er klar enda og vil ikke binde seg til noe avtale om tidspunkt. Ja, ja.. mulig jeg er sprø, men jeg går fortsatt med en følelse av at jeg skal klare å bli prøver i løpet av neste år jeg da. He he, for en dustetype altså. Som jeg skrev i første innlegget så følte jeg jo på meg at han ikke mente dette, men allikevel er det så dårlig gjort å si slikt! Fikk bekreftet hvor barnslig han er.. hehe... Dessuten er det jo tydelig at han, slik dere også skriver, er livredd for det ansvaret det følger med. Han har også brukt argumentet om at det er så mye ondt i verden og dessuten nok av foreldreløse barn. For adopsjon, DET har han faktisk forslått.... ja ja.. man skal ikke skjønne alt her i verden... ihvertfall ikke det som foregår inni hodet på mannfolk!!! Ha en strålandes dag dere herlige jenter!!!!
Gjest Skrevet 11. juni 2007 #6 Skrevet 11. juni 2007 jeg begynte å prate med typen om hvaslags skole barnet vårt skal gå på. vi har ikke begynt å prøve ennå så det var mest at jeg tenkte høyt. da sa typen klart og tydelig at dette ville han ikke snakke om, for det ligger minst 7 år frem i tid og han har nok å tenke på som det er. jeg skjønner egentlig typen din ganske godt jeg. hvis han ikke er klar til å prøve nå, vil han ikke binde seg til å begynne å prøve på en bestemt tid. hva om han sier dere kan prøve neste år, men så er han ikke klar og ombestemmer seg? er ikke det verre enn å ikke ha noen bestemt tid å forholde seg til?
Jumpy Skrevet 11. juni 2007 Forfatter #7 Skrevet 11. juni 2007 Jepp! Jeg forstår han jo selv også. Da jeg skrev dette innlegget var det nok mest frustrasjonen over at han sier ting han ikke mener når jeg ønsker å snakke om å få barn. At han ikke kan binde seg til å prøve på et tidspunkt er jo åpenbart iom at han jo ikke kan vite når han er klar. MEN, på den annen side.... han ønsker jo også selv å "bli klar", men er det ikke (etter eget utsag). Og jeg er jammen ikke sikker på om han (og andre menn for den saks skyld) noen gang blir klar dersom de konsekvent klarer å skyve temaet under bordet. Det er ikke urimelig at vi jenter som gjerne vil ha barn, og vet vi har funnet typen vi vil ha dem med, også maser litt om dette. Særlig når man hører klokka tikke, og vet at han vil ha barn en eller annen gang. Det kan koste både han og meg dyrt å vente for lenge. Veldig mange som har barn har sagt nettopp at man er ikke klar som mann før man er pappa. Man føler alltid at det er litt for tidlig. Jeg mener ikke dermed at vi ikke skal respektere våre menn, men det finnes også en grense......
Hemmeligheten Skrevet 11. juni 2007 #8 Skrevet 11. juni 2007 Jeg er sikker på at sambo ikke er klar før barnet kan å gå. hehe. ville bare si at vi er flere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå