Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg satte pris på hverdagslig hjelp, har en datter som veninnen min kom og tok med seg ut så jeg fikk grine!! satte pris på blomster og oppmerksomhet og når noen uoppfordret spurte om å få se bilder av henne viste jeg henne stolt frem. Husk når det skjedde for min del tenkte jeg hver mnd på datoen hun ble født hat nå ville hun vært en mnd to mnd osv... vi mammar glemmer ikke.

 

Bruk navnet om babyen fikk det når man snakker om det, og la henne prate og prate og prate om hun vil det...

  • 1 måned senere...

Ikke vær redd for å prate om engelen hennes. Dersom barnet hennes har fått en egen grav, besøk den en gang innimellom og fortell at du har vært der. Legg gjerne ned en blomst eller en bamse hvis du ønsker det. Det varmer i allefall mitt hjerte når andre gjør slik hos min gutt. :) Husk fødselsdagen hans/hennes og fortell venninnen din at du husker dagen og tenker på henne. Det siste er egentlig det viktigste. I allefall for meg. :)

  • 2 måneder senere...

Min bror og svigerinne mistet sin datter (etter 42 uker svangerskap) og da visste jeg ikke hvordan jeg skulle takle det selv (jeg var 17 den gang), men etterhvert så jeg at det viktigte er å vise at du bryr deg.

 

Gi henne en skulder å grine på. Eller stell i stand en kveld hvor bare du og hun kan spise god mat og prate om alt som er godt og vondt i verden. Det hjalp på i mitt tilfelle.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...