SusyQ!!!

[Anonym bruker]

Jeg må bare få takke deg for det fine svaret du ga meg på tråden "hvordan forklare jordmor".

Jeg ser at du svarer alle her inne med en utrolig forståelse, som er noe vi virkelig trenger i disse tider!

Jeg har termin på likt med din ks termin omtrent. Min første samtale er i morgen.

Legen min skrev et brev til syke huset der det står "Pasienten er engstelig vedr forløsningsmetode og ønsker å komme inn til samtale så fort som mulig. hun har også blitt utsatt for overgrep i sin ungdom".

 

Dette vet jo nå da sykehuset når jeg kommer dit men jeg ønsker bare ikke å rippe opp i alt, og er veldig redd jeg må forklare meg. Jeg gikk til psykolog for noen år siden og har på en måte lagt fortiden bak meg om du skjønner, og har derfor ikke lyst til å snakke om dette som faktisk er mitt problem nå!

Det er det jeg håper å møte forståelse for.

 

Jeg skal også alene på samtalen da jeg ikke føler meg vell sammen med min samboer om akkurat dette. Kunne gått tenkt meg å hatt med min mor men hun forstår heller ikke i grunnen at dette er det beste for meg.

Jeg tror jeg rett og slett er redd for å komme i en psykisk ubalanse hvis jeg føder. At det vil føles som et nytt overgrep hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg er ikke redd for smerter sjenerelt sett, og heller ikke fødselen skremmer meg men jeg er redd for mer smerter der nede.

Jeg har mest lyst til å hylskrike ved tanken på en underlivundersøkelse,som det desverre er blitt mange av under dette svangerskapet. Det er så vidt jeg vet hvordan jeg ble gravid, hehe.(må nesten ha litt humor oppe i all dette tragiska)

 

Men hva om de mener dette er pjitt pjatt? at de ikke tar meg alvårlig siden jeg ikke har så lyst å snakke om det som har skjedd tidligere?

Hva om de mener jeg erfor ung til å vita hva som er best for meg å mitt barn? (jeg er 20 om en mnd).

Tusen tanker svirrer og er også kjemperedd for å bryte helt sammen i morgen.

Takk gud for denne siden slik at folk som vet hva vi gjennomgår kan gi råd. Det er ingen rundt meg som skjønner hvorfor jeg ønsker KS. Samboeren mener selfølelig at jeg må få gjøre det jeg mener er best for meg og det er jo vell og bra. MEN nå ønsker jeg å bli ferdig med dette og nyte resten av gradiviteten!!!!

 

Beklage for at dette blei så langt å rotete men er litt i høygir akkurat nå..

Jeg vet at ingen vil forstå bedre enn deg:)

Takk for all info SusyQ!!

 

Isabelle

 

 

 

[SusyQ]

Hei Isabelle,

så hyggelig at jeg kunne være til hjelp!

Jeg som sagt ikke ikke du skal frykte samtalen på sykehuset. Helsepersonell generelt har stor forståelse for det traumet et overgrep innebærer. Å ha ettervirkninger etter et overgrep er langt fra pjit pjatt!

 

At du ikke vil gå i detalj er bare naturlig. De trenger heller ikke vite detaljer for å forstå din situasjon og gi deg et trygt svangerskap og fødsel.

 

Jeg er heller ikke særlig gammel (25), og var også engstelig for å ikke bli tatt på alvor siden jeg er førstegangsfødende. Men mitt inntrykk er at sykehusene får såpass få inn på slike samtaler uansett, at bare det å be om en slik samtale er en indikasjon på at vi mener alvor.

 

Jeg hadde heller ikke med samboeren min på første samtale. (Selv om han er fantastisk følte jeg det var for "privat" å ha han sittende der inne hvis jeg måtte tigge og gråte.) Men jeg hadde med storesøsteren min som satt på gangen utenfor legekontoret. Å vite at jeg hadde noen jeg kunne "kalle inn" om det ble for tungt var veldig beroligende. Til den andre samtalen var mannen min med, men kun utenfor da også. Kanskje har du en bestevenninne som kunne slått følge?

 

Et tips hvis du drar alene: Jeg printet ut innlegget til T-girl "Slik får du keisersnitt" og leste gjennom mens jeg satt på gangen på sykehuset og ventet. Var selv mer ydmyk i møtet med jordmor enn tonen er i det innlegget, men jeg leste det som et "kampskrift" som mannet meg opp før samtalen. Følte på en måte jeg hadde med meg de tøffe damene fra Keisersnittdebattten med inn på legekontoret ;-)

 

Dersom du er redd du ikke klarer å si så mye i møte med lege/jordmor kan du skrive et lite brev på forhånd og ta med. Det trenger ikke inneholde stort mer enn det du har skrevet i de to innlegggene her. Jeg synes hvertfall det var betryggende at jeg hadde alle grunnene mine skrevet ned, og bare kunne gi fra meg lappen med det samme jeg kom inn til jordmor og så la henne lese gjennom i fred.

 

Flott at legen din har poengtert overgrepet i skrivet til sykehuset. Det er all grunn til å tro at jordmor/lege da er særlig forberedt og vil møte deg med forståelse. Har lest i Tidsskrift for den norske legeforening at overgrep er den mest alment aksepterte ikke-medisinske grunn for å be om keisersnitt, så dette kommer nok til å gå helt fint skal du se. Tror det eneste sykehuset som ville nektet en med din bakgrunn keisersnitt er Haukeland i Bergen, så krysser fingre og tær for at du ikke skal dit. (For "greie" sykehus, sjekk "Her får vi keisersnitt" tråden)

 

Skal sende deg alle gode tanker i morgen :-) Ønsker deg masse lykke til!

 

Stor klem