Er det bare jeg som blir sliten av mora mi?

[Go i magen]

Mamma ringer hveeeeer dag!! Hun bor 10 minutter unna her og er helt "på" hele tiden. Er glad for at hun er så engasjert i jenta på 4,5 uker. Mamma er ikke noen typisk hønemor. hun er evig student og karierekvinne. Aldri vært god på å lage mat eller gjøre kreative ting eller utendørs aktiviteter med meg og min søster. Hun har lest bøker for oss. Men hun er veldig glad i oss og gir oss masse kjærlighet. Nå etter at tulla er født er hun som sagt på tråden hver dag. Opplever at hun kan bli fornærmet hvis jeg gir signaler om at det ikke passer så bra å snakke hver dag. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre....

[Anonym bruker]

Du beskrev nettopp mora mi- OG svigermor! Føler med deg, jeg syns det er kjempetungt til tider.. De er i tillegg "bestiser" og bor begge nært oss. og sambo ser selvfølgelig ikke problemet med å omgås dem heele tiden (menn og mødre altså!!). Så da føles det ofte som om det er 'meg mot dem'. Kjipe greier, jeg skal ihvertfall PRØVE å bli flinkere til å si ifra- uansett om de blir fornærmet (for det blir dem!). Lykke til:)

[Gjest]

Vet du HI, jeg skulle gitt hva som helst jeg, for at min mamma skulle ringt meg!

Jeg tror at innimellom når de er masete, både mødrene og svigermødrene glemmer vi hvor mye de egentlig betyrfor oss.

Jeg er av den tro at det er bedre å være litt overbærende og glede dem litt så lenge det de vil ha er litt av din tid til en telefonsamtale.

 

Nei, går du veldig lei din mor låner jeg henne gjerne, verden er frykteiig tom når man er nybakt førstegangsmor og ikke har oen mamma.

[♥ Piadi m/2 nydelige jenter♥]

Tilla : Enn om innlegget handlet om en pappa ;o)

Jeg har det egentlig motsatt jeg med min mamma.. Sliter med å få henne engasjert i mine barn, fordi hun selv har en gutt på litt over 1 år. Derfor handler alt bestandig om dem og hva dem trenger.. Skikkelig irriterende ! Orker ikke å legge ut om alt her, men du er i alle fall ikke alene om å bli sliten av mammaen din.. !

[Anonym bruker]

Jeg snakker med mamman min hver dag jeg, og merker at jeg setter ekstra pris på disse samtalene nå som jeg selv har blitt mamma. Vi har nok et litt spesielt bånd, siden jeg mista pappan min for to år siden. Vil at hun skal få ta en litt ekstra del i barnebarnet sitt, for jeg synes det er veldig trist at lillegutten ikke får oppleve morfaren sin, og fordi hun er alene. Som enebarn føler jeg et beov for å passe litt på mamman min. Dessuten er hun veldig til hjelp. Men hun er veldig opptatt av å ikke bli for tussete, derfor er det ofte jeg som ber henne på besøk. Jeg har venninner som har foreldre og svigerforeldre som ikke er interessert i det hele tatt, og sånn vil jeg ikke ha det. Besteforeldre skal få lov til å bli tussete, men jeg skjønner at det mange sider av saken, og at vi opplever alt forskjellig.

[Anonym bruker]

Det høres ut som luksus for meg. Jeg har hatt 2 timer med barnevakt til barnet mitt som snart er 1 år, og jeg er den som må ringe henne. Jeg synes du bør si det til henne på en pen måte at du har mye å gjøre og at dette blir i overkant mye. Fortell hvorfor det blir vanskelig med så mye kontakt og fortell henne hva som hadde vært best for deg. (Annenhver dag??)

[Anonym bruker]

sliter med det samme. Føler jeg er helt umyndig gjort.

Hun vil prate med meg hver dag for å vite at alt er bra.

Om jeg skal være utilgjengelig i et par timer føler jeg at jeg må si fra.Ellers blir henne kjempe redd når hun ikke kommer frem på noen telefon nummre.

 

jeg synes det blir formye, sagt fra og hun blir sur. Da ringer hun ikke et par dager så er det i gang igjen,

Morra mi ringer gjerne to tre ganger pr dag.

Koselig å prate med henne men vil ikke føle en informasjons plikt til henne.

jeg er i 33 år og to barn, hallo!

 

Forstår deg godt jeg, men har desverre ingen råd.

[Anonym bruker]

Skjønner jo for så vidt at det er slitsomt, men jeg er likevel litt misunnelig. Når jeg fikk min eldste datter, snakket jeg med min mor så å si daglig, og hun kom ofte på besøk. Hun var ofte barnevakt, gjerne over lengre perioder hvis det var nødvendig.

 

Nå derimot, snakker jeg nesten aldri med henne. Vi snakkes på telefon MAX en gang annenhver uke. Minstejenta her er snart 1 år, og jeg kan telle på fingrene hvor mange ganger min mor har sett henne. Tror faktisk jeg har et par fingrer igjen også.....

 

Vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn, virker som om hun er opptatt med sitt liv, og at vi får klare oss selv. Er ikke noe gøy å spørre henne om hun kan være barnevakt, da det virker som om det er et ork for henne. Ikke kjenner minstejenta henne noe særlig heller. Så derfor spør jeg bare dersom jeg virkelig MÅ.

Heldigvis er ikke det så ofte, for jeg har en svigermor som virkelig stiller opp. Henne snakker vi med på telefonen flere ganger i uken, og hun er opptatt av å treffe barnebarna ca en gang i uken. Gjerne mer hvis det skulle passe sånn.

 

Nei, skulle gitt masse for en litt mer engasjert mor / mormor!!!

[Mamman til M&E]

Blir misunnelig på deg jeg!

Min mor er snart 80 år, har hatt slag og sitter i rullestol. I tillegg bor hun 4 t fra meg. Skjønner selvsagt at det kan oppleves masete for deg, men for meg høres det rett og slett flott ut :-)