Hvordan lever dere etter innsetting?

[Tinna*med nytt barn i juli!*]

Kobler dere helt av og tar det kjemperolig - eller er alt som før? Klarer dere å la være å tenke for mye på at dere har satt inn eller?

Hilsen ei som prøver å leve som vanlig.....

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

De to første forsøkene levde jeg veldig rolig.. og tenkte masse.. jeg lykkes sist men mistet i Sa..

Men denne gangen skal jeg prøve å leve normalt.. men ikke noe hopp og sprett på trening(er instruktør på sats) og heller ikke stresse, bære tungt.

 

Skal gå turer og kose meg ))) Lykke lykke til..

[Sunniva78 har to små]

Jeg har nettopp testet positivt, og kan jo fortelle hvordan jeg har levd...

 

Første uka tok jeg sykmelding fra jobb. Jobber som pedagogisk leder i barnehage, og ville ikke utsette meg selv for stress og tunge løft.

Ellers var jeg flink å gå turer, tror det er bra å holde seg i aktivitet.

Fartet endel rundt, var i Sverige en tur, på cafè sammen med venner....

 

Jeg gikk ikke rundt og kjente så mye etter symptomer, da jeg vet de kan lure oss trill rundt... Men det kvernet rundt i toppetasjen hele tiden, så tankene var der stort sett hele tiden.

 

Denne gangen har jeg ikke brukt akupunktur eller babyklister, bare gjort det jeg følte for. Tror det er viktig å lytte til kroppen, ikke stresse rundt for å gjøre alt som er mulig... Om du skjønner:-)

 

Masse lykke til videre, håper du snart får ønsket ditt oppfylt!!!

[enteneller]

Jeg ble ruger på lørdag, og planen min er å leve så godt som normalt. Men, jeg bytter ut joggeturene mine med svømming og sykling. Skal ikke ha sykemelding fra jobb, men prøve å begrense overtid litt fremover.

Kutte ned på kaffe og prøve å komme meg litt tidligere i seng er også med på listen, men det er ikke så lett når kveldene er så lyse og fine

 

[Coma]

Jeg ble også ruger på lørdag, og fikk beskjed om at jeg ikke burde trene første uka.Ellers kunne jeg leve som normalt.

 

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre ting som jeg kanskje kommer til å angre på hvis forsøket mislykkes. Det er så lett å tenke i ettertid:"hva hvis jeg ikke hadde gjort det og det, hadde jeg lykkes da?"

 

- Jeg har sykemelding fra jobb ihverfall første uka.(jeg har en fysisk krevende jobb med tunge løft)

- Jeg trener ikke, men går turer og er mye i bevegelse

- Kutter ned på kaffe

- Prøver å fa masse søvn

- Holder meg varm

- Gjøre hyggelige ting og kose meg:-)

- Prøver å tenke positivt

 

Det siste er lettere sagt enn gjort....Skal liksom ikke tenke så mye på det, men det surrer oppi topplokket hele tiden...Er så redd for at de negative tankene som kommer snikende med jevne mellomrom skal ødelegge noe.

 

Ønsker deg lykke til Tinna:-)

 

 

 

[Gøril og Jesper :)]

Jeg har gjort det samme på hvert forsøk jeg, så vet ikke om noe var utslagsgivende. Men jeg jobber som ped.leder i barnehage, der er det mye stress, tunge løft etc, så jeg var sykmeldt hele rugeperioden.

Ellers gikk jeg mange turer, og var alltid i aktivitet like etter jeg hadde satt crinonen (da tar kroppen opp det fortere)..

 

Jeg levde ellers som vanlig, men jeg løfta ingen tunge løft. Det fikk min kjære ta seg av.. Prøvde å ikke tenke så mye på sympt.. Jeg hadde helt like sympt på negative forsøk, og det som ble vellykka, så vet at kroppen min ikke er til å stole på..

 

Jeg var mest mulig sosial, slik at jeg fikk tankene litt over på noe annet. Ikke så lett, men jeg prøvde. Så tok jeg og mannen min en koselig tur til gøteborg for å lade batterier.. Levde ganske normalt, men ikke noe jobbing..

 

Lykke til!!

[Randn]

Jeg tenker mye på det samme, men er i den heldige situasjonen at jeg fikk et barn for 1 1/2 år siden på det andre forsøket. Nå er jeg i gang igjen med et fryseforsøk, og i teorien kan det på en måte bli "tvilling" med den gutten jeg har.

 

På mitt første forsøk sykmeldte jeg meg, var nok veldig nervøs og litt stressa, men prøvde å få til så rolige dager som mulig. Ved mitt andre forsøk var jeg helt sikker på at det ikke skulle gå bra, var veldig negativ, men det gjorde meg kanskje mindre stresset. Skulle jo bare få bekreftet at jeg skulle forbli barnløs. Men da gikk det bra. Jeg tror ikke det er noen fasit, men at det er andre krefter som styer om det skal gå bra eller ikke. Denne gangen er jeg like usikker som sist, og klarer ikke å styre tankene. Men jeg jobber som vanlig.

 

Lykke til, håper virkelig at du får det til denne gangen. Det er virkelig verdt alle hormonene vi tar:)

[allegodetingertre]

Tok ut ferie etter innsetting på siste forsøk, bare koste meg, slappet av, gikk mye turer og holdt meg varm (var vinter).

 

Nå på fryseforsøket skal jeg jobbe, har ikke mulighet til å ta ut ferie nå, men vil prøve å ikke stresse, kutte ned på kaffe (maks 1 kopp pr dag) og bevege meg mye, kose meg og prøve å kutte ut tankene, være positiv og nyte livet.

[lillelilly]

For min del tror jeg det er viktig å ta det med ro å ikke stresse.....

De to første forsøkene jobba jeg og fikk negativt resultat, mens de tre siste gangene nå da jeg har testet positivt har jeg vært sykemeldt.

Prøver å finne på hyggelige ting og går lange deilige turer i skogen stort sett hver dag.

Syns det er litt kjipt med sykemeldingene for jobbens del, men nå prioriterer jeg faktisk prøvinga, det er det viktigste for oss. Det er viktig å ta hensyn til seg selv og heldigvis har jeg en forståelsesfull sjef.