Er det noen barnepsykologer her, noen som har "peiling" på små barn (2,5 år)... Blir veldig glad for svar..synspunkter...

[Gjest MMJ]

Jeg har ei datter på 2,5 år. Hun er veldig rolig, kjempesnill og gjør liksom aldri noen rampestreker. I barnehagen sier de hun er så veldig harmonisk det er ikke måte på. Hun er i barnehagen 4-5 timer hver dag sirka. Hjemme diller hun og daller og er liksom alltid fornøyd.

 

Jeg er gravid, 34 uker på vei, vi har snakket mye om dette, og hun virker som hun gleder seg til dette. Hun er stadig borte og koser med magen. Hun har vært inne på det nye barnerommet med leker hun mener er babyleker, og når vi er på lekebutikker vil hun aldri ha noe selv, det er alltid til babyen hun vil handle.

 

Jeg og pappaen har ikke familie som passer henne så mye, hun har vært på overnatting 3 ganger i hele sitt liv. Hun er jo på besøk og er VELDIG glad i familien sin, alle sammen. Ellers så har alltid en av oss vært hjemme med henne.

 

Men så, på fredag så ville min samboer vi skulle finne på noe bare jeg og han, så svigerforeldrene mine satt barnevakt her og la henne på fredagen. På lørdagen var humøret som vanlig.

Så ble vi spurt til et vennepar igjen på lørdagen... så da spurte vi kusinen min som er 16 år, tulla mi digger hennne... Alt var supert da vi gikk.

 

Så morgenen etter så sover jeg lenge mens samoeren står opp med henne. Klokken 11 kommer tulla inn hyyylende, river av meg dyna og slår meg flere ganger i magen. Hun var så sinna... Helt... har aldri sett henne sånn. Hun gikk så opp i stua alene og satt seg i sofaen, og bare satt der alene og grein. Rett før utbruddet var hun hos svigerforeldrene mine med pappaen sin og spiste is. Hun spiste ikke isen opp en gang (uvanlig!) da hun plutselig slå seg heelt vrang og SKULLE hjem med en gang...

Hun var så sinna hele dagen, ville slå meg og pappaen sin... Hun slår jo ALDRI jo... Det var veldig sår grining, hun hadde ikke vondt noen plass heller tror jeg.

 

 

Jeg blir helt fra meg, verken jeg eller pappaen har sett makan til oppførsel på henne før. Jeg tenkte alt mulig, om passepiken hadde vært dum med henne eller om hun var sint på oss siden vi gikk fra henne 2 kvelder på rad når hun ikke er vandt med det... eller om det plutselig har gått "opp for henne" det at vi skal ha en baby snart...

 

I dag er hun rolig... Jeg koste alt jeg kunne med henne i går, jeg hadde så vondt av henne jeg var helt i fra meg Men hun var bare sint tilbake... Sår grining...

 

Hva er det som skjer her? Skal i bryllupp på lørdag, og nå er jeg redd for å levere henne til søsteren min, "tatta" som hun kaller henne, hun elsker jo henne til vanlig.

 

Ble det kanskje for mye å være borte? Det ble jo maks 5 timer med pass før hun la seg på de 2 kveldene tilsammen...

 

 

Nå er jeg veldig bekymra her.... Ser for meg at tiden med den nye babyen kommer til å bli helt grusom

[Expat]

Litt morsomt, min lille blir helt krakilsk naar hun faar is (!) ogsaa... Tror det er for mye sukker paa en gang... Gjoer et forsoek igjen med is paa nesten tom mage, se om det er det som skjer!

[Gjest MMJ]

Nei, tulla mi tåler sukker. Det vet jeg, så det er ikke derfor denne reaksjonen... hadde det bare vært så vel.

 

Men i dag er hun tilbake til normalen, hun er glad og fornøyd og skravla går i ett

 

Må bare tilføye, hun sov hjemme begge disse nettene...

[Anonym bruker]

Godt mulig hun er sjalu på babyen allerede nå. De er flinke å skjule følelsene sine, utrolig nok.

 

Kan nok bli tøft...

[Anonym bruker]

Har ikke tro på at sukker fremprovoserer denne slags oppførsel. Tror ikke det har gått opp for henne at hun skal bli storesøster heller, det har hun ikke stor nok til å skjønne. Det har nok mer med at hun har hatt barnevakt og at det har gjort henne litt sliten kanskje. ungene mine var ofte slitene etter barnevakt. Det er spennende og nytt. Pluss at hun begynner å nærme seg "trass" alder og da kan slitenhet fremprovosere sinne reaksjoner. Altså jeg tror det har med barnevakt å gjøre. Men det går nok bra til helgen da hun skal være med en hun kjenner godt. Det tror jeg utifra hva du skriver hvertfall.

[Anonym bruker]

Ups, 2,4 år, da er hun i trassa alderen da. Tenkte hun var 1,5 men da hadde du ikke vært her inne, dumme meg..

[OsloMor]

Neida, ikke vær bekymra!

Snupppa mi på 2.5 er helt lik, pleier som regel å vise seg at hun ikke er helt i slaget etter en slik dag.

Virus fra bhg, eller tannfrembrudd (ja hun er sent ute med tenner) e.l..

Hun ble forresten sstoresøster da hun var halvannet år, men den sjalusien kom ikke før lillesøster var ute av magen.

Tror sånne små har litt vanskeligheter med å forstå at det er en baby inne i magen.

Dessuten er jo dette alderen hvor de skjønner at de kan bestemme noe selv.

Gå i bryllup med god samvittighet, hun har det sikkert kjempegøy når du er borte, selv om hun furter litt når du er tilbake:-)

Lykke til!

[Vona]

Stakkars lille jenta di, det hørtes ikke ut som om hun hadde det noe særlig i går, og ikke du heller.

 

Jeg tror hun er for liten til å bli sjalu på babyen i magen din (jeg tror det blir for abstrakt for henne å bli sjalu på en baby som ikke er der ennå, men at hun er stor nok til å glede seg, for hun forbinder nok babyer med noe morsomt), men jeg får inntrykk av at hun er sint/fornærma på deg som var borte fra henne to kvelder på rad. Mulig hun følte seg forlatt av deg? Var redd du ikke kom tilbake?

 

Jeg har hørt om noen som har vært bortreist fra barnet sitt flere dager, og at når de kommer hjem, så vil ikke barnet ha noe med dem å gjøre - den første tiden...

 

Jeg ville snakket med datteren min om dette hvis jeg opplevde det samme. Sier hun noe selv? (jeg vet ikke hvor stort ordforråd hun har?) Jeg ville spurt om hun ble lei seg den kvelden du var borte osv. Snakket litt om den kvelden, gjerne spurt henne hva hun og kusinen din gjorde osv. Og forberedt henne på at "tatta" snart skal passe henne, men at du kommer tilbake igjen.

 

Jeg synes det var lurt at du koste mye med henne i går at og du var der for henne. Selv om hun ikke viste det, så var det nok tryg og godt for henne, og hun satte nok veeeeeldig pris på det.

 

[Gjest MMJ]

Takk for svar Vona. Ja, mulig det ble for mye med 2 kvelder på rad. Men nå har hun hatt det greitt de dagene etterpå heldigvis... Hun er ei livsglad jente igjen som ikke har det vondt.

 

Hun er så klar for og overnatte hos "tatta", men... jeg er redd når det kommer til stykket at det kanskje ikke er greitt likevel?? Forbanna at jeg ikke har familie som "stiller opp" i det hele tatt... Skjønner godt det blir mye for tullemor når det først skjer noe... Men men, nytter lite sitte her og klage...

 

Hun snakker rent, og det virker egentlig ikke som hun har noe vondt å si om kusina mi... selv om hun først syntes hun var dum da, men det tror jeg kan være pga hun var sint på ALLE...

 

Ikke lett, men håper det går bra på lørdag.