Noen som har/har hatt blandede følelser ved en ikke planlagt graviditet med nr. 2?

[Anonym bruker]

Ja, så var vi gravide igjen da. Tidligere enn planlagt, men barnet er selvfølgelig velkomment. Sliter bare litt med blandede følelser, og spesielt med tanke på den lille vi har fra før. Hadde liksom tenkt til å kose meg med han og bare han litt lenger, og er redd jeg ikke skal få nok tid når den neste kommer. Hadde en del planer som ikke blir aktuelt nå, men sånn er det bare. På en annen side så tror jeg vel også at de vil få mye glede av hverandre med tiden siden de blir kun 2 år imellom.

Flere som tenker som meg?

[**mamma'n til 1, 2 og 3]

Ja jeg har hatt det slik... Blir ca 21 mnd mellom våre gutter:) Men kan noen ganger føle at det blir litt mye på en gang. To bleieunger, tvillingvogn?, to som skal sove på dagen (sikkert på ulike tider...), hvordan komme meg ut på tur med to når mannen er på jobb? Og så tenker jeg på ammingen...da kommer sikkert eldste til å finne på noe tøys når jeg sitter spikret.... HJELP! Barn nr. 2 er veldig velkommen, og vi tror det blir kjekt for de to å ha hverandre. Var ikke helt planlagt her heller, men vi gleder oss også. Tror det er er helt normalt å føle det blir litt mye, og å bekymre seg litt over om den eldste synes det blir "dumt". men tror det kommer til å gå bra med oss begge:) Så lykke til! Når kommer nr 2? Blir det akkurat to år mellom?

Ble litt langt dette...

[Anonym bruker]

Sukk. Blir misunnelig jeg.

Vi må igjennom prøverør vi....har hatt flere søsken forsøk, men lykkes ei...

[Anonym bruker]

Godt at det er flere. Får dårlig samvittighet for både den som er på vei,

og den lille som allerede er her. Nr. 2 kommer i januar, akkurat som nr. 1. Når er din nr. 2 ventet da?

 

HI

[**mamma'n til 1, 2 og 3]

Uff, vil bare si lykke til med forsøkene. Krysser det som krysses kan for at det må gå bra med dere! Ja vi har ett "luksusproblem":)

[**mamma'n til 1, 2 og 3]

I oktober:) Så nå endelig begynner magen å vise:) er 5 mnd på vei, har gått UTROLIG fort denne gangen. Så det kommer nok du også til å merke!

[Anonym bruker]

Som du skjønner er det såpass tidlig enda for min del, så her er det ingen mage enda. Husker at det IKKE gikk fort sist, men vi får se om du får rett ang. denne gangen da, he he.

 

HI

[Ranveig R]

Eg er og gravid, og det blir rett over to år mellom våre. Dette var veldig planlagt, men eg har uansett litt blanda følelser ) Kva er det egentlig vi har gjort no? To bleieungar samtidig... to stk som teoretisk sett kjem til å bruke vogn... dagsoving... amming... nattero... dårlig samittighet for at ein ikkje kjem til å ha like mykje tid til storebror/-søster som før...

 

Eg trur dei fleste av dei som får barn forholdsvis tett vil ha litt blanda følelser eg, uansett om nr. 2 er planlagt eller ikkje. Når eg tenker meg om så hadde eg sikkert hatt blanda følelser til nr. 1 og, viss eg hadde hatt peiling på kva det var eg hadde begitt meg ut på ;-p

[Anonym bruker]

hei tror det går bedre enn du tror jeg. har selv to tette med litt over et år mellom de og kunne ikke hatt det bedre. vi ville ha to tette men tenkte ikke på å planlegge noe før førstemann var godt over året. dette siden vi var utrolige slitne med nr en som var en liten urokråke. men det gikk faktisk mot all forventning!! Men jeg bekymret meg veldig for å få to så tette, det tok mye på kreftene og på energien så jeg anbefaler det å ikke ta sorgene på forskudd men heller kose deg mye med nr 1. når jenta vår kom til verden så var jeg fortsatt litt kjent med å ha et så lite barn, og gutten vår ble plutselig så stor. vi la en plan og snakket veldig mye med gutten vår om babyen som skulle komme, men bare på hannes premisser. nå er de bestevenner og følger hverandre som erter og ris. helt avhengige av hverandre. lykke til dette klarer du kjempefint. ikke tenk på hva som kunne ha vært, konsentrer deg om hva som er nå og som kommer.

[tullla]

Ja jeg hadde veldig blandede følelser selv om det var planlagt å få to tette. Etterhvert som fødselen nærmet seg mer og mer tenkte jeg bare på "hva har vi gjort" og hadde dårlig samvittighet både for førstemann, og for babyen, som jeg tenkte at jeg sikkert ikke ville kunne bli like glad i som storesøsteren. Følte rett og slett at jeg var i ferd med å bli skikkelig deprimert. Var redd for å snu opp ned på livet til storesøster, og tvilte på at jeg kunne få like gode følelser for babyen i magen, og var egentlig helt livredd!!

 

MEN: Alt har gått som en drøm her! Fra jeg fikk minstejenta på magen så har jeg elsket henne av hele mitt hjerte, storesøster er veldig glad i lillesøster og omvendt, og jeg ser allerede nå at de har så utrolig mye glede i hverandre. Ble jo selvfølgelig litt mer travelt i huset, men alt har gått over all forventing! Så lykke til jenter

[@nemone]

Hei,

jeg er/har vært der. Ble gravid veldig uplanlagt (på tross av prevensjonsbruk!) da snuppa var snaue 9 mndr så her blir det mindre enn halvannet år mellom de to. Jeg må si jeg var dypt fortvilet da jeg oppdaget det, gråt masse og følte at verden bare falt i grus- hadde akkurat takket ja til ny jobb og var overhodet ikke klar for nr 2.

Men så modnes tanken litt, og så er det greit. Skulle jo ha en til - nå blir det kjappere enn vi hadde tenkt - vi må stokke om på planer, det blir en masse logistikk, men det går seg til - en venner seg raskt til det livet en har.

 

Nå gleder jeg til å få en til - vet det kommer til å bli veldig slitsomt, men på den annen side så blir vi ferdig med bleier og gulp kjappere enn vi hadde tenkt. Og så er sjansen for at de to tette barna får veldig glede av hverandre enda større enn om vi hadde ventet i 3 år som vi hadde planlagt....

 

Vet ikke hvor langt du er på vei - for meg så løsnet det litt da jeg hadde passert de magiske 12 ukene - og da jeg kjente første spark så kjente jeg på at dette blir bra!

 

Lykke til!