hvor involvert bør far få være?

[Anonym bruker]

Det er nettopp blitt slutt mellom meg og faren til min 6 mnd gamle sønn. Plutselig er eksen mye mer interessert i sønnen vår enn det han var da vi var sammen og jeg måtte gjøre ALT.

Plutselig informerer han meg om at han gjerne vil ta med lillegutt på hyttetur neste helg sammen med sin mor. Og jeg har veldig lyst til å si nei.

For det første mener jeg at en så liten baby ikke bør separeres fra den omsorgspersonen den kjenner best. For det andre har faren aldri vært alene med han før. Aldri stått opp om natten. Knapt skiftet en bleie. Når jeg nå er skeptisk sier han at jeg setter en dårlig tone og at jeg må back off og la han være far. Men jeg blir helt dårlig på tanken av at alle lillegutts rutiner og trygghet går rett ut av vinduet fordi min eks på liv og død må ha han en hel helg.

Hva synes dere?

Hilsen L

[Anonym bruker]

DYTT;)

[Anonym bruker]

Huff jeg har ikke vært borti dette selv, men skjønner tankegangen din. Derimot så synes jeg det er veldig viktig at far skal være stor del av barnets liv og det er feil å ikke legge forholdene til rette for det.

Kanskje en natt hadde vært litt enklere å starte med, å ikke så langt unna, føles jo litt tryggere. Far har vel vært der hele tiden frem til nå selv om han ikke har gjort så mye så er han vel en ditt barn er trygg på? Og hva med farmor? Det blir ihvertfall ikke bedre om han ikke får sjansen til å opprette et bra forhold. Han har kanskje ikke vært nok tilstede frem til nå men det er jo veldig bra at han har bestemt seg for å ta ansvar.

Dette er ikke arenaen å lage konflikter på, at ditt barn skal få et godt forhold til far ønsker vel du og.

Snakk med han om rutiner sånn at de kan gjøre det så likt som mulig som du bruker. Trygghet tror jeg nok han kommer til å ha, det er utrolig hva mannfolka kan når de vil og han er nok veldig redd for å miste sønnen sin.

Hva med å foreslå en natt først, sånn at det kan føles litt bedre for deg og. Når man går fra hverandre innebærer det jo at du ikke kan ha sønnen din hos deg alltid, noe som garantert blir enklere når han blir noe eldre.

Legger han alt til rette hjemme der han bor? Seng, kjøper inn bleier o.l....? mye å tenke på. Men det er veldig bra at han vil prøve synes nå jeg da.

[Anonym bruker]

Dette er vanskelig... Men far er jo far... Et døgn hadde jeg sagt ja til, for event å se hvordan det gikk...

[Anonym bruker]

Takk for svar. Sønnen min kjenner nok sin far ikke så godt, da han jobber 14 timer i døgnet og sjelden kommer hjem før mini har lagt seg. Jeg synes og det er viktig at han får et godt forhold til faren sin, men han er så liten enda, og jeg er redd han vil bli utrygg fordi han aldri har vært borte fra meg før. Men jeg ammer ikke, så mating er ihvertfall ikke et problem..

huff, vet ikke jeg-.

 

 

HI

[Mamman til Brage, f: 22.11.06]

Dette er et veldig vanskelig spørsmål fordi, som du sier, både barnet og faren har godt av tid sammen. Likevel er det (iallfall til en viss grad) best for barnet å være sammen med de han er vant å være sammen med og kjenner best.

 

Det er litt avhengig av hvor godt barnet kjenner faren og hans mor, vil jeg si. Jeg ville kanskje (hvis jeg var i samme situasjon) krevd at han prøvde å ha barnet alene litt kortere tid i første omgang, eventuelt at dere kan være sammen med barnet begge to til å begynne med. Jeg mener å ha lest et sted at et 6 måneder gammelt barn ikke bør være borte fra sin(e) omsorgspersoner i mer enn 12 timer sammenhengende. Så hvis barnet ser på sin far som en av sine omsorgspersoner vil det ikke være noe problem (i så måte).

 

Det ble litt rotete dette, men det koker nok ned til at det er veldig situasjonsavhengig, og at dette må du avgjøre ut fra hva du føler vil være til det beste for barnet. Bare husk at du ikke må nekte faren dette fordi det er til det beste for DEG. Barnet må komme i første rekke for dere begge! Det er det eneste riktige utgangspunkt i enhver slik konflikt (etter min mening).

[Anonym bruker]

Nei det kan ikke være lett, man vet at man må la far slippe til, men hjertet sier noe helt annet. Og 6mnd, han er jo så liten ja. Men til trøst så tror jeg nok det er værst for deg, han er ennå så liten at han ikke forstår så mye rundt han. Derfor desto viktigere at han er trygg når den tid kommer at han forstår og at det blir en naturlig ting. Hadde jo vært ennå værre om du ammet og han ikke tok flaske. Men jeg er nok enig i at en helg er litt lenge nå i begynnelsen. En natt er mer enn nok også for man ta det fra da.

hilsen meg over her

[Anonym bruker]

jeg ser at noen sier at pappaen må få være pappa. han er da akurat like mye pappa selv om babyen sover hjemme i sin egen seng.

 

jeg har en på litt over 6 måneder. pappaen her har ikke hatt han på overnatting. og det kommer ikke til og skje på lenge enda.

pappaen her er velig flink med sønnen sin som det er helt tydlig at han er kjempe glad i og engasjert i.

 

om innstingtene din sier at dette er feil så er det som regel det.

 

om du gjør dette for og ødlege for pappaen eller fordi du føler deg truet som mor så er det du som ikke tenker på barnet.

 

har han vært på denne hytta før?

[Anonym bruker]

Bare ikke lillegutt får helt panikk og blir redd uten deg..... Kanskje en gradvis tilvenning til far er veien å gå. Ikke ta en hel dag med en gang når han er i separasjonsangstalderen?

[Maisie]

Hvis hytteturen er til neste helg, har du da muligheten for å la barnefar være alene litt med sønnen sin før det? Slik at han får "øvd" seg litt til hytteturen. Vil han skjønne (far altså) problemstillingen din eller tror han at du bare vil ødelegge for ham? Hva med moren hans?

[manonym]

Har ikke lest innleggene over her.

 

Jeg ville ikke latt han få lov til dette. Siden han ikke kjenner han så godt så kunne han jo begynt med å øve med en dag om gangen. Altså ikke natt før han kjenner han skikkelig. Så når han kjenner han godt så kunne han fått en overnatting.

 

Snakk med helsesøster, tror ikke de ville anbefalt dette! Og det er jo viktig å gjøre det som er det beste for babyen, ikke for faren..

[Anonym bruker]

jeg hadde ikke sendt min avgårde da han var 6 mnd med en far han nesten ikke kjenner. Hadde vært litt enklere hvis du ammet, da kan han jo ikke reise fra matfatet så lang tid;-) har dere ikke vært på familievernkontoret og fått fastsatt samvær? Uansett syns jeg en helg blir for lang tid for en på 6mnd. Spesielt i deres situasjon er det tydeligvis deg som mor han har hatt tettest kontakt med, og hadde ikke tatt sjansen på at han skal få panikk hvis hovedomsorgsperson plutselig forsvinner. De har jo ikke noe tidsbegrep og han kan tro at du nå er forsvunnet fra hans verden.

 

Syns ikke du ødelegger for han som far ved å nekte hele helgen, det er vel ikke eneste sjansen han har til å være far!? Burde være den jevne "innsatsen" som teller mer mener jeg. Får neppe plutselig en superkontakt med far bare av en helg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

Barn under 1 år:

 

Barneombudet fraråder delt bosted for barn under 1 år. Babyer skal ha ett hjem. Hyppige dagsamvær anbefales fra barnet er født. Regelmessige overnattinger frarådes. Barnet bør ikke være lenge borte fra sin primære omsorgsgiver.

Primær omsorgsgiver kan for eksempel være mor, far, fostermor, fosterfar.

 

 

tatt fra http://www.aleneforeldreforeningen.no/index.php?mod=one&id=13733

[Anonym bruker]

jeg var ikke sammen med barnefaren da gutten min ble født. her også har far spurt mange ganger om å få ha barnet på overnatting, men jeg har sagt nei.jeg mener gutten (som nå er 5 mnd) er for liten. det endte med at vi var på familievernkontoret å ble enige om en samværsavtale. på fv.kontoret anbefalte de ikke overnatting før barnet var 1 1/2 til 2 år, alt etter hvor trygg han var på faren.

jeg ville fåreslått å begynne med korte dag-samvær å øke gradvis til hele dager så til overnatting.

kansje dere trenger en samværsavtale? ta kontakt med familievern kontoret der du bor, de kan gi gode råd.

 

lykke til:) ikke gå med på noe du føler er helt galt!!

[Anonym bruker]

Ikke noe overnatting før 1,5 til 2 år????? Men overnatte hos besteforeldre er greit da? Eller er det bare faren som ikke får lov. Jeg mener, de fleste foreldre har da barna sine på overnatting innimellom før den tid, og barna tar ikke skade av det om de er hos trygge mennesker de kjenner. Tror heller det er motsatt, at de har godt av å være litt vekk og forstå at man kan være trygg flere steder. Bygge gode fine forhold til de nære rundt seg.

[mumbo]

Pussig at han ikke har vist interesse tidligere, og nå plutselig vil ha han med på hyttetur. Hvorfor kunne han ikke vært mer interessert før? Han må da virkelig jobbe seg opp og bli kjent med babyen gjennom kortere besøk før han kan ta han med på hyttetur.

 

Jeg tror det er fordi han drar sammen med moren sin. Enten er det hun som har tatt initiativ, eller så synes han det kunne være koselig når han likevel er sammen med andre fra sin familie. Det blir sikkert moren som tar mesteparten av jobben.

 

En annen ting er at gode opplevelser sammen med babyen, selv om han får hjelp av mammaen sin, kanskje vil hjelpe han til å bli mere interessert på sikt.

[Anonym bruker]

lille anonym. det er da ikke sånn at man nekter pappaene og sender de av gårde til alle andre. (med mindre det er noe galt med far da)

 

husk at når alle "vanlige" foreldre sender barna sine til bestemor og bestefar så er det et untakstillfellet. som mammaen har lyst til og ikke blir presset til.

 

når det kommer til sammvær med far så er det en regelmessig ting. som foreksempel annen vær helg og en dag i uka.

det er vel de ferreste som har barnevakt så ofte

 

om jeg skal noe får pappaen altid murlighet først.

det tror jeg også de fleste andre også gjør.

 

du har selvfølgelig rett til og tro hva du vil, men familieværnkontrene arbeider ut i fra forskning og fra barnets ståsted.

det blir som med alkohol. noen tåler at mammaen drikker under graviditeten mens andre får varige skader av det.

 

skal man gamble? eller ta seg til til og gi barnet trygghet?

 

pappaen her mente vi skulle gamble. men han om det