Uff, jeg sliter .....

[Athina']

Må si jeg har helt andre følelser for denne graviditeten enn med min datter. Har panikk følelse pga av min alder, og om jeg klarer dette siden jeg også har MS og sliter fryktelig med fatigue og vet ikke noe om hvordan ting blir. Jeg er også en hormonbombe, og har blitt fullstendig følelsesløs i de 2 siste ukene ovenfor min kjæresten. Jeg har rett å slett blitt slem ovenfor han, sluttet å være glad i han og liker han rett å slett ikke :-(

 

Er i 8 uke, vært på 2 UL allerede og alt er bra der inne, men klarer ikke helt på glede meg over det heller. Jeg er ikke deprimert, bare helt kald og det er nesten verre.

 

Jeg skulle ønske jeg følte som dere jeg leser om her inne som er så lykkelige over graviditet, mann og har ingen bekymringer.....

 

Jeg vil så gjerne ha det som dere jenter...*litt trist*

[Anonym bruker]

Huff da. Det hørtes ille ut. Håper du skjønner at det nok er mange sannheter her blant oss andre også. Det er helt normalt. Det er håpløse menn, fraværende menn. Det er usikkerhet knyttet til alder, og usikkerhet til fremtiden.

 

Det som er sikkert er at det sannsynligvis bedrer seg for deg! Og dessuten er du jo nesten bare ungdommen! Mange her som er mye eldre enn deg og det går fin-fint :-). Og jeg er sikker på at følelsene dine for kjæresten din kommer snikende på igjen når hormonene stabiliserer seg.

 

Jeg prøver i hvertfall å ønske deg lykke til!

[Athina']

Takk for fine ord :-)

 

Jeg håper det forandrer seg, for kjæresten er snil, tålmodig og vil så gjerne ha dette barnet. Det hele står på meg, er jeg som er fæl, men jeg tror også at det relatert til hormoner. Men jeg ble så overassket når dem kom over meg for når jeg gikk med datteren min på 12 år, var jeg 24 år og ikke på langt nær så fæl. Men igjen man er eldre med andre bekymringer :-)

 

Gleder meg bare til å komme meg over dette 1. trimestret så alle plagene forsvinner så jeg kan begynne å glede meg til mer :-)

 

OG for å si det også: Jeg er SÅ glad for at det finnes et forum for oss modne gravide, for som jeg sa det er helt andre bekymringer vi har enn de på 20 år :-)

[Motti]

Hei,

svarer på dette også jeg Tror du er ganske normal, jeg, følelsene går opp og ned, særlig i begynnelsen, der du nesten ikke har overskudd til noen andre enn deg selv og å venne deg til å være gravid, men du kommer nok ut av "boblen" etterhvert, det er en grunn til at et svangerskap varer i 9 måneder, vet du. Jeg ville kanskje tatt kontakt med jordmor, opplever at de har bedre tid og mer opptatt av slike ting enn legene (der blir det fort tall og verdier...). Ønsker deg lykke til, alle har svarte stunder, det skal du ikke tro du er alene om, hvis det kan hjelpe.

[Athina']

Takk for det, og jeg tror kanskje jeg skal ta deg opp på det rådet :-)

[Maud]

Jeg er ikke lykkelig over graviditeten hele tiden og har mange bekymringer... Tror det er sånn for de fleste av oss i perioder. Dessuten er det vel ikke hele sannheten at du ikke bryr deg om mannen din, da ville du ikke vært lei deg fordi du ikke er glad i ham akkurat nå. Håper noen i helsevesenet tar deg på alvor og sjekker ut at alt er bra og gir deg noen beroligende svar. Jeg ser av profilen din at du er for "ung" til å få duotest automatisk, men forklar legen din hvor bekymret du er, så sender han sikkert henvisning til St.Olav eller hva som er ditt nærmeste store sykehus.

 

Håper dagene blir lettere etter hvert! Stor klem

[Leoness]

Som du ser av svar over her er du ikke alene med at det går opp og ned. Vi har gjerne en oppfatning av at alle klarer alt så mye bedre enn oss eller har det så mye bedre, men det stemmer jo ikke helt, vettu

At du bekymrer deg pga MSen kan jeg forstå. Du må ta hensyn til ting som vi andre ikke må, og jeg kan føle meg helt utslitt uten å ha MS (18+2). Hadde du diagnosen sist du var gravid, slik at du vet hvordan det er å være gravid med MS, og tiden etterpå? Vet ikke hvor lenge du har hatt dette; har du hatt det enstund så vet du hvordan det virker på kropp/sjel. Kan du snakke med lege, jordmor eller noen som har vært gjennom dette (gjennom MS foreningen eller noe) om dette, dvs folk som har erfaring med dette?

Få nok hvile nå iallefall, slik at du får mer overskudd til både å tenke klart og håndtere de symptomene som en graviditet gir. Det er viktig for oss alle, og iallefall for deg. Kan du få sykemelding fra jobb om nødvendig?

 

Krysser fingre for deg og at du skal føle deg litt mer ovenpå fremover :-)